Klagesangene 4:1
Hvordan er gullet blitt matt, hvordan er det beste gullet forandret! Helligdommens steiner er kastet ut på gatens topp.
Hvordan er gullet blitt matt, hvordan er det beste gullet forandret! Helligdommens steiner er kastet ut på gatens topp.
Hvordan er gullet blitt matt! Hvordan er det fineste gull forandret! Helligdommens steiner ligger strødd på hvert gatehjørne.
Å, hvordan gullet er blitt dunkelt, det rene gullet forandret! Helligdommens steiner er strødd ved hvert gatehjørne.
Hvordan er gullet blitt dunkelt, det fineste gullet forandret! Helligdommens steiner er strødd ut på alle gatehjørner.
Hvordan har gullet blitt falmet? Det rene gull har mistet sin glans. De hellige steinene, som en gang ble æret, ligger forlatt på hvert hjørne av gaten.
Hvordan er guldet blitt matt! Hvordan har det fineste gull forandret seg! Helligdommens steiner er blitt strødd ut i hver eneste gate.
Hvordan er gullet blitt så mørkt, det kostbare gullet så forandret? Helligdommens steiner ligger strødd på alle gatene.
Hvordan ble gull så nedverdiget, og det edle gull så forandret? De hellige steiner ligger kastet ut på alle gatehjørner.
Hvordan er gullet blitt matt! Hvordan er det fineste gull forandret! Steinene fra helligdommen er strødd ut på toppen av hver gate.
Hvordan har gull blitt dystert! Hvordan har det fineste gull forandret seg! Sanctuariets steiner er utøst over hver eneste gate.
Hvordan er gullet blitt matt! Hvordan er det fineste gull forandret! Steinene fra helligdommen er strødd ut på toppen av hver gate.
Hvordan er gullet blitt matt, det rene gull forandret! De hellige steiner er strødd ut over alle gatehjørner.
How the gold has grown dim, the fine gold has changed! The holy stones lie scattered at the head of every street.
Hvordan er gullet blitt mørkt! Det fine gullet har mistet sin glans. Hellige steiner ligger strødd ved hvert gatehjørne.
Hvorledes er Guldet blevet (saa) fordunklet, det gode (kostelige) Guld (saa) forandret? Helligdommens Stene ere kastede foran paa alle Gader.
How is the gold become dim! how is the most fine gold changed! the stones of the sanctuary are poured out in the top of every street.
Hvordan er gullet blitt matt! Hvordan er det fineste gull forandret! Helligdommens steiner er strødd utover på alle gatehjørner.
How has the gold become dim! How is the finest gold changed! The stones of the sanctuary are poured out at the top of every street.
Hvordan er gullet blitt matt! Hvordan er det reneste gull forandret! Helligdommens steiner er spredt ved hvert gatehjørne.
Hvor er gullet blitt matt, den beste, den rene gull er forandret? Steinene i helligdommen er strødd ut ved hvert hjørne.
Hvordan er gullet blitt matt! Hvordan er det reneste gull forandret! Helligdommens steiner er strødd ut ved hvert gatehjørne.
Hvordan har gullet blitt mørkt! Hvordan er det beste gullet blitt forandret! Helligdommens steiner ligger strødd på hvert gatehjørne.
O how is the golde become so dymme? How is the goodly coloure of it so sore chaunged? and the stones of ye Sanctuary thus scatred in the corner of euery strete?
How is the golde become so dimme? the most fine golde is changed, and the stones of the Sanctuarie are scattered in the corner of euery streete.
O howe is the golde become so dimme? howe is the most fine golde so sore chaunged? and the stones of the sanctuarie thus scattered in the corner of euery streete?
¶ How is the gold become dim! [how] is the most fine gold changed! the stones of the sanctuary are poured out in the top of every street.
How is the gold become dim! [how] is the most pure gold changed! The stones of the sanctuary are poured out at the head of every street.
How is the gold become dim, Changed the best -- the pure gold? Poured out are stones of the sanctuary At the head of all out-places.
How is the gold become dim! `how' is the most pure gold changed! The stones of the sanctuary are poured out at the head of every street.
How is the gold become dim! [how] is the most pure gold changed! The stones of the sanctuary are poured out at the head of every street.
How dark has the gold become! how changed the best gold! the stones of the holy place are dropping out at the top of every street.
How is the gold become dim! [how] is the most pure gold changed! The stones of the sanctuary are poured out at the head of every street.
א(Alef)The Prophet Speaks: Alas! Gold has lost its luster; pure gold loses value. Jewels are scattered on every street corner.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2De dyre sønnene av Sion, lik fine gull, hvordan er de blitt vurdert som leirkar, håndverk av pottemakeren?
21Hvordan har den trofaste byen blitt en horkvinne! Den var full av rettferdighet; rettferdighet bodde i den, men nå mordere.
22Ditt sølv har blitt til slagg, din vin er vannet ut.
19De skal kaste sitt sølv i gatene, og deres gull skal være som noe urent. Verken deres sølv eller deres gull skal kunne redde dem på Herrens vredes dag; de skal ikke mette sine sjeler eller fylle sine mager, for det er deres synds snublestein.
20For hans smykke omgjorde de til stolthet, men de laget bilder av sine avskyeligheter og av sine avskyeligheter derinne. Derfor har jeg satt det langt fra dem.
6Han har voldelig tatt bort sitt tabernakel som om det var fra en hage, ødelagt sine møtesteder. Herren har latt høytider og sabbater bli glemt i Sion, og i sin voldsomme vrede foraktet kongen og presten.
7Herren har kastet fra seg sitt alter, foraktet sitt helligdom. Han har overgitt i fiendens hånd murene rundt hennes palasser. De har brakt støy i Herrens hus som på en festdag.
8Herren hadde til hensikt å ødelegge Sions datters murer; han strakte ut en målesnor, trakk ikke sin hånd tilbake fra å ødelegge, og brakte mur og voll til sorg; de sørget sammen.
9Hennes porter har sunket i jorden, han har ødelagt og splittet hennes bommer. Hennes konge og fyrster er blant folkene; loven er ikke mer, og hennes profeter finner ingen syn fra Herren.
10Sions datters eldste sitter stille på jorden, de har kastet støv på hodene sine; de har bunnet seg med sekkestrie. Jomfruene i Jerusalem bøyer hodene sine til jorden.
5For dere har tatt mitt sølv og mitt gull, og ført mine dyrebare ting inn i deres templer.
10Og det skal skje på den dagen, sier Herren, at det skal høres et rop fra Fiskerporten, og et hyl fra den andre, og et stort knus fra åsene.
11Hyl, dere innbyggere i Morterbyen, for hele folket som driver handel er avskåret; alle som bærer sølv er utryddet.
12Derfor, for deres skyld, skal Sion pløyes som en mark, og Jerusalem skal bli til ruinhauger, og fjellet der huset står, skal bli som høye steder i skogen.
10Dine hellige byer er blitt en ørken, Sion er blitt en ørken, Jerusalem en ødemark.
11Vårt hellige og herlige hus, der våre fedre priste deg, er brent opp med ild; og alle våre verdifulle ting er blitt ødelagt.
6Steinene der er stedet for safirer, og den har støv av gull.
1Hvordan har Herren dekket Sions datter med en sky i sin vrede, og kastet ned fra himmelen til jorden Israels pryd, og husket ikke sin fotskammel på sin vredes dag!
10Motstanderen har bredt ut sin hånd over alle hennes kostbare ting, for hun har sett at hedningene har gått inn i hennes helligdom, de som du befalte ikke skulle tre inn i din menighet.
51Vi er skamfulle, fordi vi har hørt vanæren: skam har dekket våre ansikter, fordi fremmede har kommet inn i Herrens hushrines helligdom.
24Da skal du legge opp gull som støv, og gullet fra Ofir som steinene i bekkene.
19For en klagende stemme høres fra Sion: Hvordan er vi blitt ødelagt! Vi er svært forvirrede, fordi vi har forlatt landet, fordi våre boliger har kastet oss ut.
1Synsdalens byrde. Hva feiler det deg nå, at du helt har gått opp på hustakene?
17Derfor er vårt hjerte svakt; av disse ting er våre øyne uklare.
6Fra Sions datter har all hennes prakt forsvunnet. Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite, og de har dratt uten styrke foran forfølgeren.
4På den dagen skal man ta opp et ordspråk mot dere og klage med sørgende klage, og si: Vi er fullstendig herjet: Han har forandret delingen av mitt folk; hvordan har han tatt den fra meg! Han har delt ut markene våre til en fremmed.
4Sions veier sørger fordi ingen kommer til høytidene. Alle hennes porter er øde, prestene sukker, jomfruene er bedrøvede, og hun selv er bitter.
4Fjellene smelter under ham, og dalene blir kløvd, som voks for ilden, som vann strømmer nedover en skråning.
4Hennes profeter er lettsindige, svikefulle menn; hennes prester har vanhelliget helligdommen, de har gjort vold mot loven.
19Se, ropet fra min folks datter kommer fra et land langt borte: Er ikke Herren i Sion? Er ikke hennes konge der? Hvorfor har de gjort meg vred med sine utskårne bilder og fremmede tommeidoler?
9Sølv slått til plater blir brakt fra Tarsis, og gull fra Ufas, håndverkernes og støperens arbeid; deres klær er blått og purpur, laget av dyktige mennesker.
14For dine tjenere fryder seg over hennes steiner, og har medfølelse med hennes støv.
16Er ikke maten avskåret foran øynene våre, ja, glede og fryd fra vår Guds hus?
17Frøene er råtnet under jordklumpene, lagrene er lagt øde, låvehusene er revet ned; for kornet er tørket opp.
4Når Herren har vasket bort urenheten til Sions døtre og renset Jerusalems blod fra dens midte ved dommens ånd og brennens ånd.
2Juda sørger, og portene der slokner; de har mørke klær på seg, og Jerusalems rop stiger opp.
25Og jeg vil vende min hånd mot deg, og smelte bort ditt slagg som med lut, og fjerne alt ditt bly.
18Menneskesønn, Israels hus er blitt slagg for meg: Alle er som kobber, tinn, jern og bly i midten av smeltedigelen; de er slagg av sølv.
19Derfor sier Herren Gud: Fordi dere alle har blitt slagg, derfor vil jeg samle dere midt i Jerusalem.
21Hvor lenge skal jeg se banneret og høre lyden av trompeten?
11Nå har også mange nasjoner samlet seg mot deg som sier: La henne bli besmittet, la våre øyne se på Sion.
6HERRENS ord er rene ord, som sølv prøvet i en jordovn, renset syv ganger.
6De øser gull ut av posen, veier sølv på vektskålen, og leier en gullsmed til å lage en gud. De bøyer seg, ja, de tilber.
4Jorden sørger og visner bort, verden visner og blekner bort, de stolte av folket på jorden blir svake.
9Kvinnene blant mitt folk har dere drevet ut fra deres hjem fylt med glede; fra deres barn har dere tatt bort min prakt for alltid.
13For profetenes synder, og prestenees misgjerninger, som har utøst rettferdiges blod i hennes midte,
22Og vekkskjærerne, fatene, skjørene og røkelseskålene, av rent gull; inngangen til huset, de indre dører til det aller helligste, og dørene til huset i tempelet, var av gull.
11Har et folk byttet bort sine guder, som ikke er guder? Men mitt folk har byttet sin herlighet mot det som ikke gagner.
8For Jerusalem er ødelagt, og Juda er falt; fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, for å utfordre hans herlighets øyne.
1Gud, hedningene har invadert ditt arv, de har vanhelliget ditt hellige tempel, de har lagt Jerusalem i ruiner.