1 Hjertets forberedelser hos mennesket, og tungens svar, er fra Herren.

2 Alle menneskets veier er rene i hans egne øyne, men Herren veier åndene.

3 Overgi dine gjerninger til Herren, så skal dine planer bli grunnfestet.

4 Herren har skapt alt for sitt formål, ja, til og med den onde for ulykkens dag.

5 Enhver som er stolt i hjertet, er en vederstyggelighet for Herren; selv om hender slås sammen, skal han ikke gå ustraffet.

6 Ved miskunn og sannhet blir synd renset bort, og ved frykt for Herren vender folk seg bort fra det onde.

7 Når en manns veier behager Herren, får han til og med fiendene til å holde fred med ham.

8 Bedre er litt med rettferdighet enn mye inntekt uten rett.

9 Et menneskes hjerte utarbeider hans vei, men Herren styrer hans skritt.

10 En guddommelig setning er på kongens lepper; hans munn synder ikke i dom.

11 Ærlige vekter og balanse tilhører Herren; alle vektene i posen er hans verk.

12 Å gjøre urett er en vederstyggelighet for konger, for tronen blir grunnfestet ved rettferdighet.

13 Rettskaffenhetens lepper er kongens nytelse, og den som taler rett, elsker han.

14 En konges vrede er som dødens budbringere, men en vis mann skal stagge den.

15 I lyset av kongens ansikt er det liv; hans gunst er som en sky med seinregn.

16 Hvor mye bedre er det ikke å få visdom enn gull! Og å få forståelse er mer å foretrekke enn sølv!

17 Den oppriktiges vei er å vende seg fra det onde; den som vokter sin vei, bevarer sin sjel.

18 Stolthet går før ødeleggelse, og en hovmodig ånd før fall.

19 Bedre er det å være av ydmyk ånd med de lave enn å dele bytte med de stolte.

20 Den som handler viselig, finner det gode, og den som stoler på Herren, er lykkelig.

21 Den kloke i hjertet blir kalt forstandig, og leppenes sødme øker læring.

22 Forstand er en livets kilde for den som har den, men dårers lære er dårskap.

23 Den vises hjerte lærer hans munn og tilfører hans lepper lærdom.

24 Behagelige ord er som honningkake, søte for sjelen og helse for knoklene.

25 Det er en vei som synes å være rett for et menneske, men enden på den er dødens veier.

26 Den som strever, arbeider for seg selv, for hans munn presser ham til det.

27 En ugudelig mann graver opp ondt, og på hans lepper er det som en brennende ild.

28 En fordreid mann sår splid, og en hvisker skiller nære venner.

29 En voldelig mann lokker sin nabo og leder ham på en vei som ikke er god.

30 Han lukker sine øyne for å snekre ut skadelige planer; ved å bevege leppene fullfører han ondt.

31 Det grå håret er en krone av herlighet, om det finnes på rettferdighetens vei.

32 Bedre er den som er sen til vrede enn en helt, og den som styrer sin ånd enn den som inntar en by.

33 Loddet kastes i fanget, men hele dets avgjørelse er fra Herren.