1 Ved Babylons elver satt vi og gråt når vi mintes Sion.

2 Vi hengte våre harper på piletrærne der.

3 For de som førte oss bort som fanger, krevde en sang av oss, og de som ødela oss, krevde glede og sa: 'Syng en av Sions sanger for oss!'.

4 Hvordan kan vi synge Herrens sang i et fremmed land?

5 Hvis jeg glemmer deg, Jerusalem, la min høyre hånd miste sin ferdighet.

6 La min tunge klebe til ganen hvis jeg ikke husker deg, hvis jeg ikke setter Jerusalem over min største glede.

7 Husk, Herre, Edoms barn på Jerusalems dag, de som sa: 'Riv det ned, riv det ned til grunnvollen!'.

8 Datteren Babylon, du som skal ødelegges, salig er den som gjengjelder deg det samme som du har gjort mot oss.

9 Salig er den som griper dine små barn og knuser dem mot klippen.