1 Opprøret fra de ugudelige sier i mitt hjerte at det ikke er frykt for Gud foran deres øyne.

2 For han smigrer seg selv i sine egne øyne, til hans synd oppdages som avskyelig.

3 Ordene fra hans munn er ondskap og svik; han har sluttet å være klok og å gjøre godt.

4 Han planlegger ugagn på sitt hvilested; han plasserer seg på en vei som er dårlig; han avskyr ikke ondskap.

5 Herre, din nåde er i himmelen; og din trofasthet når opp til skyene.

6 Din rettferdighet er som de store fjellene; dine dommer er som en dyp avgrunn. Herre, du frelser både menneske og dyr.

7 Hvor dyrebar er din miskunn, Gud! Derfor setter menneskenes barn sin lit til skyggen av dine vinger.

8 De skal bli rikelig tilfredsstilt med godene fra ditt hus; og du lar dem drikke av din fryds elv.

9 For hos deg er livets kilde; i ditt lys ser vi lys.

10 La din miskunnhet fortsette mot dem som kjenner deg; og din rettferdighet til de som er oppriktige av hjertet.

11 La ikke stolthetens fot komme mot meg, og la ikke de ugudeliges hånd føre meg bort.

12 Der er de som utfører ondskaps gjerninger falt; de er kastet ned og kan ikke reise seg.