1 Gud, vi har hørt med våre ører, våre fedre har fortalt oss om gjerninger du gjorde i deres dager, i gamle dager.

2 Hvordan du drev ut hedningene med din hånd og plantet dem; hvordan du plaget folket og kastet dem ut.

3 For de erobret ikke landet med sitt eget sverd, og deres egen arm reddet dem ikke, men din høyre hånd, din arm og lyset fra ditt ansikt, fordi du hadde velvilje mot dem.

4 Du er min konge, Gud. Befal frelse for Jakob.

5 Ved deg vil vi støte ned våre fiender, ved ditt navn vil vi trampe ned dem som reiser seg mot oss.

6 For jeg vil ikke stole på min bue, og mitt sverd skal ikke redde meg.

7 Men du har frelst oss fra våre fiender og har gjort dem som hatet oss til skamme.

8 Vi roser oss av Gud hele dagen, og vi priser ditt navn for evig. Sela.

9 Men du har forkastet oss og gjort oss til skamme. Du drar ikke med våre hærer.

10 Du lar oss vende tilbake foran fienden, og de som hater oss tar bytte fra oss.

11 Du gir oss som sauer bestemt til slakt og sprer oss blant hedningene.

12 Du selger ditt folk for ingenting og blir ikke rik av prisen for dem.

13 Du gjør oss til en skam blant våre naboer, til hån og spott blant dem rundt oss.

14 Du gjør oss til et ordspråk blant hedningene, en risting på hodet blant folkene.

15 Min forvirring er alltid foran meg, og skammen i ansiktet mitt har dekket meg,

16 for stemmen til den som håner og spotter, på grunn av fienden og hevneren.

17 Alt dette har rammet oss, men vi har ikke glemt deg, og vi har ikke sviktet din pakt.

18 Vårt hjerte har ikke vendt seg tilbake, og våre skritt har ikke veket av fra din vei.

19 Selv om du har knust oss i dragens sted og dekket oss med dødens skygge.

20 Hvis vi har glemt Guds navn eller strakt ut våre hender til en fremmed gud;

21 vil ikke Gud undersøke dette? For han kjenner hjertets hemmeligheter.

22 Ja, for din skyld blir vi drept hele dagen; vi regnes som sauer til slakt.

23 Våkn opp, hvorfor sover du, Herre? Reis deg, forkast oss ikke for alltid.

24 Hvorfor skjuler du ditt ansikt og glemmer vår nød og undertrykkelse?

25 For vår sjel er nedbøyd i støvet; vår buk klamrer seg til jorden.

26 Reis deg til vår hjelp og forløs oss av din kjærlighets skyld.