1 Sannelig, min sjel venter stille på Gud; fra ham kommer min frelse.

2 Kun han er min klippe og min frelse, min festning; jeg skal ikke rokkes i stor grad.

3 Hvor lenge skal dere pønske ondt mot en mann? Dere skal alle bli drept, som en vegg som bøyer seg, som et gjerde som vakler.

4 De rådslår kun for å styrte ham fra hans høyde. De har behag i løgner; de velsigner med munnen, men i sitt hjerte forbanner de. Selah.

5 Min sjel, vent bare på Gud; for mitt håp er fra ham.

6 Kun han er min klippe og min frelse, min festning; jeg skal ikke rokkes.

7 I Gud er min frelse og min ære; klippen av min styrke, min tilflukt, er i Gud.

8 Stol på ham til alle tider, folk; utøs deres hjerte for ham. Gud er vår tilflukt. Selah.

9 Sannelig, mennesker av lav rang er tomhet, og mennesker av høy rang er en løgn. Når de legges på vekten, er de lettere enn tomhet, alle sammen.

10 Sett ikke din lit til undertrykkelse, og bli ikke forfengelige i ran. Om rikdommen øker, sett ikke deres hjerte til den.

11 Gud har én gang talt; to ganger har jeg hørt dette: at makt tilhører Gud.

12 Og til deg, Herre, tilhører nåde. For du belønner hver mann etter hans verk.