1 Herre min Gud, jeg setter min lit til deg; frels meg fra alle som forfølger meg, og redd meg.

2 Ellers vil han rive min sjel som en løve, slå den i stykker mens ingen kan redde.

3 Herre min Gud, hvis jeg har gjort dette, hvis det er urett i mine hender;

4 hvis jeg har gjort ondt mot den som var i fred med meg, eller uten grunn vært en fiende mot ham som er uten sak min motstander.

5 La fienden forfølge min sjel og gripe den; ja, la ham trampe mitt liv ned på jorden og la min ære ligge i støvet. Sela.

6 Reis deg, Herre, i din vrede; løft deg i harme mot mine fienders raseri; våkn opp for meg, du som har befalt dom.

7 Så skal forsamlingen av folkene omringe deg, og for deres skyld vend tilbake til den høye.

8 Herren skal dømme folkene. Døm meg, Herre, etter min rettferdighet og etter min integritet, som er i meg.

9 La de ondes ugjerninger få en ende, men grunnfest den rettferdige, for du, den rettferdige Gud, prøver hjerter og nyrer.

10 Min beskyttelse er fra Gud, som frelser dem som er oppriktige i hjertet.

11 Gud er en rettferdig dommer, og en Gud som blir vred på de onde hver dag.

12 Hvis han ikke vender om, vil han skjerpe sitt sverd; han har spent sin bue og gjort den klar.

13 Han har også gjort klar dødens våpen for ham; han har gjort sine piler brennende for forfølgerne.

14 Se, han er gravid med urettferdighet og har født misgjerning og født løgn.

15 Han har gravd en grop og gjort den dyp, men er falt i den grop han selv gjorde.

16 Hans onde gjerning skal komme tilbake på hans eget hode, og hans vold skal falle ned på hans egen isse.

17 Jeg vil prise Herren for hans rettferdighet og lovsynge navnet til Herren, Den Høyeste.