1 Hvor elskelige er dine boliger, HERRE, hærskarenes Gud!

2 Min sjel lengter, ja, den tæres etter Herrens forgårder; mitt hjerte og mitt legeme roper etter den levende Gud.

3 Selv spurven har funnet et hus, og svalen et rede for seg, hvor hun kan legge sine unger, ved dine altere, HERRE, hærskarenes Gud, min konge og min Gud.

4 Salige er de som bor i ditt hus; de lovsynger deg alltid. Sela.

5 Salig er den mann som har sin styrke i deg, i hvis hjerte finnes dine veier.

6 Når de går gjennom gråtedalen, gjør de den til en kilde; også regnet dekker den med velsignelser.

7 De går fra kraft til kraft; hver av dem møter Gud på Sion.

8 HERRE Gud, hærskarenes Gud, hør min bønn; lytt, Jakobs Gud. Sela.

9 Se, Gud, vår skjold, og se på din salvedes ansikt.

10 For en dag i dine forgårder er bedre enn tusen andre; jeg vil heller stå ved terskelen i min Guds hus enn å bo i de ondes telt.

11 For Herren Gud er en sol og et skjold; Herren gir nåde og ære; intet godt vil han holde tilbake fra dem som vandrer i oppriktighet.

12 HERRE, hærskarenes Gud, salig er den mann som stoler på deg.