1 Engelen som snakket med meg kom igjen og vekket meg, som en mann blir vekket fra sin søvn.

2 Og han sa til meg: Hva ser du? Jeg svarte: Jeg ser en lysestake, helt i gull, med en skål på toppen og syv lamper på den, og syv rør til de syv lampene som er på toppen av den.

3 Og ved den er det to oliventrær, ett på høyre side av skålen og ett på venstre side.

4 Så svarte jeg og sa til engelen som snakket med meg: Hva er dette, herre?

5 Da svarte engelen som snakket med meg og sa til meg: Vet du ikke hva dette er? Jeg sa: Nei, herre.

6 Da svarte han og sa til meg: Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt, eller ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren over hærskarene.

7 Hvem er du, du store fjell? Foran Serubabel skal du bli jevnet med bakken, og han skal føre frem toppsteinen med rop av nåde, nåde over den.

8 Herrens ord kom også til meg, og sa:

9 Serubabels hender har lagt grunnlaget for dette huset, hans hender skal også fullføre det, og du skal vite at Herren over hærskarene har sendt meg til dere.

10 For hvem har foraktet dagen med små ting? For de skal glede seg og se blylodd i Serubabels hånd med de syv; de er Herrens øyne som speider over hele jorden.

11 Så svarte jeg og sa til ham: Hva er disse to oliventrærne på høyre side av lysestaken og på venstre side?

12 Og jeg svarte igjen og sa til ham: Hva er disse to olivengrenene som gjennom de to gylne rørene tømmer ut den gylne oljen?

13 Han sa til meg: Vet du ikke hva dette er? Jeg sa: Nei, herre.

14 Da sa han: Dette er de to salvede som står ved Herren over hele jorden.