Sakarja 7:3
og for å tale til prestene i Herren, hærskarenes Guds hus, og til profetene, og si: Skal jeg sørge i den femte måneden og avstå fra det, slik som jeg har gjort i mange år?
og for å tale til prestene i Herren, hærskarenes Guds hus, og til profetene, og si: Skal jeg sørge i den femte måneden og avstå fra det, slik som jeg har gjort i mange år?
Og for å tale til prestene som var i huset til Herren, hærskarenes Gud, og til profetene og si: Skal jeg gråte i den femte måneden og avholde meg, slik jeg har gjort i så mange år?
De sa til prestene ved Herrens hus, Herren over hærskarene, og til profetene: «Skal jeg sørge i den femte måneden og faste, slik jeg har gjort i så mange år?»
De sa til prestene i huset til Herren over hærskarene og til profetene: Skal jeg gråte i den femte måneden og faste, slik jeg har gjort i så mange år?
De skulle kontakte prestene i Hærskarenes Herres hus og profetene: 'Skal jeg fortsatt sørge og faste i den femte måneden, som jeg har gjort i alle disse årene?'
og for å tale til prestene som var i Herrens hus, og til profetene, og sa: Skal jeg gråte i den femte måneden og avstå fra å spise, slik jeg har gjort i disse årene?
De skulle si til prestene i Herrens, hærskarenes Gud, hus, og til profetene: Skal jeg fortsette å gråte i den femte måneden og avstå fra mat, slik jeg har gjort i så mange år?
De skulle spørre prestene i Herrens hærskare og profetene: "Skal jeg sørge i den femte måneden og avstå fra å spise, slik jeg har gjort i mange år?"
og for å tale til prestene som var i Herrens, hærskarenes Guds, hus og til profetene, og spørre: Skal jeg fortsatt sørge i den femte måneden og avskille meg slik som jeg har gjort i så mange år?
og for å tale til prestene i Herrens hærhus og til profetene, og sa: Skal jeg sørge i den femte måneden og trekke meg tilbake slik jeg har gjort i så mange år?
og for å tale til prestene som var i Herrens, hærskarenes Guds, hus og til profetene, og spørre: Skal jeg fortsatt sørge i den femte måneden og avskille meg slik som jeg har gjort i så mange år?
og de spurte prestene som var i Herrens, hærskarenes Guds hus, og profetene: 'Skal jeg fortsette å gråte i den femte måneden, slik jeg har gjort i så mange år?'
They asked the priests of the house of the LORD of Hosts and the prophets, 'Should I weep in the fifth month and abstain, as I have done for so many years?'
De spurte prestene i Herrens hærskarenes hus og profetene: Skal jeg gråte i den femte måneden og faste, slik jeg har gjort i så mange år?
at de skulde sige til Præsterne, som vare hos den Herre Zebaoths Huus, og til Propheterne, sigende: Mon jeg skal græde i den femte Maaned, saa jeg skal fraskille mig, som jeg haver gjort nu saa mange Aar?
And to speak unto the priests which were in the house of the LORD of hosts, and to the prophets, saying, Should I weep in the fifth month, separating myself, as I have done these so many years?
og for å spørre prestene som var i Herrens, hærskarenes Guds, hus, og profetene, og si: Skal jeg fortsette å sørge i den femte måneden som jeg har gjort i så mange år?
And to speak to the priests who were in the house of the LORD of hosts, and to the prophets, saying, Should I weep in the fifth month, separating myself, as I have done these many years?
og for å tale til prestene i Herrens hærskars hus og til profetene, og si: "Skal jeg gråte i den femte måneden og faste, slik jeg har gjort i så mange år?"
og spurte prestene som var i Herrens hærskars hus og profetene: 'Skal jeg gråte i den femte måneden og faste, slik jeg har gjort i så mange år?'
og for å tale til prestene i Herrens hærskarehus og til profetene og spørre: Skal jeg gråte i den femte måneden og avstå som jeg har gjort i så mange år?
og si til prestene i Herrens hærskars hus og til profetene, Skal jeg fortsette å gråte i den femte måneden og holde meg atskilt som jeg har gjort i mange år?
and that they shulde saye vnto the prestes, which were in the house of the LORDE of hoostes, and to the prophetes: Shulde I wepe in the fyfte moneth, and absteyne, as I haue done now certayne yeares?
And to speake vnto the Priests, which were in the House of the Lorde of hostes, and to the Prophets, saying, Should I weepe in the fift moneth, and separate my selfe as I haue done these so many yeeres?
And that they shoulde speake vnto the priestes which were in the house of the Lorde of hoastes, and to the prophetes, saying: should I wepe in the fifth moneth, & abstayne as I haue done nowe certaine yeres?
[And] to speak unto the priests which [were] in the house of the LORD of hosts, and to the prophets, saying, Should I weep in the fifth month, separating myself, as I have done these so many years?
and to speak to the priests of the house of Yahweh of Hosts, and to the prophets, saying, "Should I weep in the fifth month, separating myself, as I have done these so many years?"
speaking unto the priests who `are' at the house of Jehovah of Hosts, and unto the prophets, saying, `Do I weep in the fifth month -- being separated -- as I have done these so many years?'
`and' to speak unto the priests of the house of Jehovah of hosts, and to the prophets, saying, Should I weep in the fifth month, separating myself, as I have done these so many years?
[ and] to speak unto the priests of the house of Jehovah of hosts, and to the prophets, saying, Should I weep in the fifth month, separating myself, as I have done these so many years?
And to say to the priests of the house of the Lord of armies and to the prophets, Am I to go on weeping in the fifth month, separating myself as I have done in past years?
and to speak to the priests of the house of Yahweh of Armies, and to the prophets, saying, "Should I weep in the fifth month, separating myself, as I have done these so many years?"
by asking both the priests of the temple of the LORD of Heaven’s Armies and the prophets,“Should we weep in the fifth month, fasting as we have done over the years?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Da kom Herrens, hærskarenes Guds ord til meg, og sa,
5Tal til hele folket i landet og til prestene, og si: Når dere fastet og sørget i den femte og sjuende måned, i disse sytti årene, var det for meg dere fastet, for meg?
1Og det skjedde i det fjerde året av kong Darius, at Herrens ord kom til Sakarja på den fjerde dagen i den niende måneden, som er Kislev.
2Da sendte de til Guds hus Sjarezer og Regem-Melek og deres menn for å be for Herrens åsyn,
3Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Gjør deres veier og gjerninger gode, så vil jeg la dere bo på dette stedet.
3De sa til meg: «De som er igjen fra fangenskapet der i provinsen er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene er brent opp med ild.»
4Da jeg hørte disse ordene, satte jeg meg ned og gråt, sørget i flere dager, fastet og ba for himmelens Gud.
3Det kom også i dagene til Jojakim, sønn av Josjia, kongen av Juda, og til slutten av det ellevte året til Sidkia, sønn av Josjia, kongen av Juda, fram til Jerusalems bortføring i den femte måneden.
18Og Herrens, hærskarenes Guds ord kom til meg, og sa:
19Så sier Herren, hærskarenes Gud: Faster i den fjerde måned, i den femte, i den syvende og i den tiende skal være for Judas hus til glede, fryd og gode høytider. Derfor elsk sannhet og fred.
17Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til og kall på de sørgende kvinner, at de kan komme, og send etter kloke kvinner, at de kan komme.
18La dem skynde seg å løfte en klage over oss, så våre øyne kan flyte med tårer, og våre øyelokk strømme av vann.
1Da den sjuende måneden kom, og Israels barn var i byene, samlet folket seg som én mann i Jerusalem.
1Og det skjedde i det syvende år, i den femte måned, på den tiende dag i måneden, at noen av Israels eldste kom for å rådspørre Herren, og de satte seg foran meg.
9Og Herrens ord kom til meg, og sa:
16Også til prestene og hele dette folket talte jeg og sa: Så sier Herren: Hør ikke på ordene fra deres profeter som profeterer for dere og sier: Se, snart skal Herrens hus' kar bli tilbakeført fra Babylon. For de profeterer falskhet for dere.
17La prestene, Herrens tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og la dem si: Spar ditt folk, Herre, og gi ikke din arv til vanære, så hedningene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
1Og det skjedde det samme året, i begynnelsen av Sidkias regjeringstid, kongen av Juda, i hans fjerde år, og i den femte måneden, at Hananja, sønn av Assur, profeten fra Gibeon, talte til meg i Herrens hus foran prestene og hele folket og sa,
5Så sier nå Herrens, hærskarenes Gud: Legg merke til deres veier!
7Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til deres veier!
13Bind om dere sekkestrie og klag, dere prester; hyl, dere som tjener alteret; kom, ligg i sekkestrie gjennom natten, dere som tjener min Gud; for kornofferet og drikkofferet er holdt tilbake fra Guds hus.
18Men dersom de er profeter, og dersom Herrens ord er med dem, la dem nå be til hærskarenes Herre, at karene som er igjen i Herrens hus, i kongen av Judas hus, og i Jerusalem, ikke skal bli ført til Babylon.
6Så reiste Esra seg fra foran Guds hus og gikk inn i Johanans rom, sønn av Eljasib. Da han kom dit, spiste han ikke brød og drakk ikke vann, for han sørget på grunn av overtredelsen til dem som hadde blitt bortført.
7Og de utropte i Juda og Jerusalem til alle barn av fangenskapet at de skulle samle seg i Jerusalem;
6Men mine ord og mine lover, som jeg befalte mine tjenere profetene, nådde de ikke deres fedre? Og de vendte tilbake og sa: Som Herren, hærskarenes Gud, hadde tenkt å gjøre med oss etter våre veier og våre gjerninger, slik har han gjort med oss.
7På den tjuefjerde dagen i den ellevte måneden, som er måneden Sebat, i det andre året til Darius, kom Herrens ord til Sakarja, sønn av Berekja, sønn av Iddo, profeten, og sa:
7Prestene og profetene og hele folket hørte Jeremias tale disse ordene i Herrens hus.
8Og han ankom Jerusalem i den femte måneden, som var i det syvende året av kongen.
3Og kong Sidkia sendte Jehukal, sønn av Sjelemja, og Sefanja, sønn av Maaseja, presten, til profeten Jeremia, og sa: Be til Herren vår Gud for oss.
3Si derfor til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Vend tilbake til meg, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg vil vende tilbake til dere, sier Herren, hærskarenes Gud.
9Nehemja, som var stattholderen, Esra, presten og skriveren, og levittene som underviste folket, sa til folket: Denne dag er hellig for Herren deres Gud; sørg ikke, og gråt ikke. For hele folket gråt da de hørte lovens ord.
29Og Sefanja, presten, leste dette brevet for profeten Jeremia.
7Burde dere ikke høre ordene som Herren ropte gjennom de tidligere profetene, da Jerusalem var bebodd og i velstand, og byene rundt henne, når de bodde i sørlandet og slettene?
8Og Herrens ord kom til Sakarja, og sa,
7For en prests lepper skal oppbevare kunnskap, og de skal søke loven fra hans munn; for han er Herrens, hærskarenes Guds, budbringer.
8I det andre året etter deres ankomst til Guds hus i Jerusalem, i den andre måneden, begynte Serubbabel, sønn av Sjealtiel, Jeshua, sønn av Jozadak, og resten av deres brødre, prestene og levittene, og alle som hadde kommet fra fangenskapet til Jerusalem, og satte levittene, fra tjue år og oppover, til å lede arbeidet på Herrens hus.
15Og jeg samlet dem ved elven som renner til Ahava, og der slo vi leir i tre dager. Jeg gransket folket og prestene, men fant ingen av Levis sønner der.
5Profeten Jeremia svarte da profeten Hananja foran prestene og folket som sto i Herrens hus,
13Så skjedde det, at siden han ropte og de ikke ville høre, slik skal de rope og jeg vil ikke høre, sier Herren, hærskarenes Gud.
1For se, i de dager og på den tiden, når jeg vil føre tilbake Judas og Jerusalems fangenskap,
9Det skjedde i det femte året av Jojakim, sønn av Josjia, konge av Juda, i den niende måneden, at de utropte en faste for Herren, for hele folket i Jerusalem og for hele folket som kom fra Juda byer til Jerusalem.
13Dette har dere også gjort: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og skrik, så han ikke lenger aksepterer offeret eller tar det med velvilje fra deres hånd.
12Men mange av prestene og levittene og de eldste av fedrene, som hadde sett det første huset, gråt høyt da de så grunnvollen til dette huset bli lagt foran deres øyne; mange ropte også høyt av glede.
9Så samlet alle menn fra Juda og Benjamin seg i Jerusalem innen tre dager. Det var den niende måneden, på den tyvende dagen i måneden, og hele folket satt på plassen foran Guds hus, skjelvende på grunn av denne saken og på grunn av det kraftige regnet.
11Så sier Herren, hærskarenes Gud: Spør nå prestene om loven, og si:
5Og han sa til dem: «Hør meg, dere levitter! Innviel dere nå, og innviel Herrens, deres fedres Guds, hus, og fjern urenheten fra helligdommen.»
9Og han sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud, han som dere sendte meg til for å legge frem deres bønn:
6Herren sa da til meg: Forkynn alle disse ordene i Judas byer og på Jerusalems gater, og si: Hør ordene i denne pakten og gjør dem.
12Og den dagen kalte Herren Gud, hærskarenes Gud, til gråt, klage, bar hodet og kledning med sekkelerret.
16Derfor, sier Herren Gud, hærskarenes Gud, slik: Klagesang skal være i alle gater; og i alle veier skal de si: Ve! Ve! Og de skal kalle bønder til sorg, og de som er dyktige i klagesang til klage.