1 Igjen kom Herrens, hærskarenes Guds ord til meg, og sa,

2 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg var nidkjær for Sion med stor nidkjærhet, og med stor vrede var jeg nidkjær for henne.

3 Så sier Herren: Jeg har vendt tilbake til Sion, og jeg vil bo midt i Jerusalem. Og Jerusalem skal kalles sannhetens by, og Herrens, hærskarenes Guds fjell, det hellige fjell.

4 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Det skal igjen bo gamle menn og kvinner i Jerusalems gater, hver med sin stav i hånden på grunn av høy alder.

5 Og byens gater skal være fulle av gutter og jenter som leker i gatene der.

6 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Om det virker underlig i øynene på dette folks rest i de dagene, skal det da også virke underlig i mine øyne? sier Herren, hærskarenes Gud.

7 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil frelse mitt folk fra østens land og fra vestens land.

8 Og jeg vil føre dem tilbake, og de skal bo midt i Jerusalem. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud, i sannhet og rettferdighet.

9 Så sier Herren, hærskarenes Gud: La deres hender være sterke, dere som hører disse ordene i disse dager fra profetenes munn, de som var da grunnvollen til Herrens, hærskarenes Guds hus ble lagt, for at tempelet skulle bygges.

10 For før disse dagene var det ingen lønn til mennesket, og ingen lønn til dyret. Heller ikke var det fred for den som gikk ut eller kom inn på grunn av trengsel. For jeg hadde satt alle mennesker mot hverandre.

11 Men nå, sier Herren, hærskarenes Gud, vil jeg ikke være som i de første dager mot dette folks rest.

12 For såkornet skal være fredelig; vintreet skal gi sin frukt, jorden skal gi sin avling, og himmelen skal gi sin dugg. Og jeg vil gi dette folks rest alt dette i arv.

13 Det skal skje at som dere har vært en forbannelse blant nasjonene, Juda hus og Israel hus, slik vil jeg frelse dere, og dere skal være en velsignelse. Frykt ikke, men la deres hender være sterke.

14 For så sier Herren, hærskarenes Gud: Som jeg tenkte å skade dere da deres fedre vakte min vrede, sier Herren, hærskarenes Gud, og jeg ombestemte meg ikke,

15 slik har jeg igjen tenkt å gjøre godt mot Jerusalem og mot Judas hus i disse dager. Frykt ikke!

16 Disse er de tingene dere skal gjøre: Tal sannhet hver mann til sin nabo, utfør rettferdig dom og fred i deres porter.

17 Tenk ikke ut ondskap i deres hjerter mot deres naboer, og elsk ikke falske eder. For alt dette er det jeg hater, sier Herren.

18 Og Herrens, hærskarenes Guds ord kom til meg, og sa:

19 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Faster i den fjerde måned, i den femte, i den syvende og i den tiende skal være for Judas hus til glede, fryd og gode høytider. Derfor elsk sannhet og fred.

20 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Det skal igjen komme folk og innbyggere fra mange byer.

21 Og innbyggerne i den ene byen skal gå til den andre, og si: La oss dra og søke Herren og be for Herrens, hærskarenes Guds nåde. Jeg vil også gå.

22 Og mange folk og sterke nasjoner skal komme for å søke Herren, hærskarenes Gud, i Jerusalem, og be for Herrens nåde.

23 Så sier Herren, hærskarenes Gud: I de dagene skal ti menn fra alle språk blant nasjonene ta tak i kanten av en jødes kappe og si: Vi vil gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.