1 Korinterbrev 13:11
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, forstod som et barn, tenkte som et barn; men da jeg ble mann, la jeg bort det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, forstod som et barn, tenkte som et barn; men da jeg ble mann, la jeg bort det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, forstod jeg som et barn, tenkte jeg som et barn; da jeg ble voksen, la jeg det barnslige av meg.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, jeg tenkte som et barn, jeg resonnerte som et barn. Da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte som et barn, resonnerte som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg bort det barnslige.
Da jeg var gutt, talte jeg som en gutt, tenkte som en gutt, resonerte som en gutt; men da jeg ble mann, la jeg unna det som hørte barndommen til.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, forsto som et barn, tenkte som et barn; men da jeg ble voksen, la jeg bort de barnslige tingene.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, resonnementerte jeg som et barn; men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg blev mann, avla jeg det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg ble voksen, la jeg av det barnlige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, jeg forsto som et barn, jeg tenkte som et barn; men da jeg ble voksen, la jeg bort det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, forsto som et barn og tenkte som et barn; men da jeg ble voksen, kastet jeg bort det som var barnslig.
Da jeg var et barn, talte jeg som et barn, forstod som et barn, tenkte som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.
Da jeg var et barn, talte jeg som et barn, forstod som et barn, tenkte som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn og forstod jeg som et barn. Men da jeg ble voksen, tok jeg avstand fra det barnslige.
When I was a child, I talked like a child, I thought like a child, I reasoned like a child. When I became an adult, I put the ways of childhood behind me.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forstod jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.
Da jeg var et Barn, talede jeg som et Barn, tænkte jeg som et Barn, dømte jeg som et Barn; men da jeg blev Mand, aflagde jeg det Barnagtige.
When I was a child, I spake as a child, I understood as a child, I thought as a child: but when I became a man, I put away childish things.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, resonnerte jeg som et barn; men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.
When I was a child, I spoke as a child, I understood as a child, I thought as a child: but when I became a man, I put away childish things.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte som et barn, forsto som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte som et barn, resonnerte som et barn; men da jeg ble voksen, la jeg bort det barnlige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte som et barn, dømte som et barn; men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige.
Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte som et barn, forstod som et barn. Men da jeg ble voksen, la jeg det barnlige vekk.
When I was a chylde I spake as a chylde I vnderstode as a childe I ymagened as a chylde. But assone as I was a man I put awaye childesshnes.
Whan I was a childe, I spake as a childe, I vnderstode as a childe, I ymagined as a childe. But as soone as I was a man, I put awaye childishnes.
When I was a childe, I spake as a childe, I vnderstoode as a childe, I thought as a childe: but when I became a man, I put away childish thinges.
When I was a chylde, I spake as a childe, I vnderstode as a childe, I imagined as a chylde: But assoone as I was a man, I put away chyldishnesse.
When I was a child, I spake as a child, I understood as a child, I thought as a child: but when I became a man, I put away childish things.
When I was a child, I spoke as a child, I felt as a child, I thought as a child. Now that I have become a man, I have put away childish things.
When I was a babe, as a babe I was speaking, as a babe I was thinking, as a babe I was reasoning, and when I have become a man, I have made useless the things of the babe;
When I was a child, I spake as a child, I felt as a child, I thought as a child: now that I am become a man, I have put away childish things.
When I was a child, I spake as a child, I felt as a child, I thought as a child: now that I am become a man, I have put away childish things.
When I was a child, I made use of a child's language, I had a child's feelings and a child's thoughts: now that I am a man, I have put away the things of a child.
When I was a child, I spoke as a child, I felt as a child, I thought as a child. Now that I have become a man, I have put away childish things.
When I was a child, I talked like a child, I thought like a child, I reasoned like a child. But when I became an adult, I set aside childish ways.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9For vi kjenner bare delvis, og vi profeterer bare delvis.
10Men når det som er fullkomment kommer, da skal det som er delvis opphøre.
19Men i menigheten ønsker jeg heller å tale fem ord med min forstand, så jeg kan undervise andre, enn ti tusen ord med en ukjent tunge.
20Brødre, vær ikke barn i forståelsen; men vær barn i ondskap, men i forståelse vær fullvoksne.
12For nå ser vi gjennom et speil, i et gåte; men da skal vi se ansikt til ansikt; nå kjenner jeg delvis; men da skal jeg kjenne helt, liksom jeg også er kjent.
13inntil vi alle når fram til enheten i troen og i kunnskapen om Guds Sønn, til en fullkommen mann, til målet for Kristi fylde.
14For at vi ikke lenger skal være barn, som blir kastet hit og dit og drevet omkring med hvert vindpust av lære, gjennom menneskers svindel, ved deres listige knep, som de bruker for å bedra;
15Men ved å tale sannhet i kjærlighet, må vi vokse opp i alle ting til ham som er hodet, nemlig Kristus;
1Og jeg, brødre, kunne ikke tale til dere som til åndelige, men som til kjødelige, til barn i Kristus.
2Jeg har gitt dere melk, og ikke mat, for inntil nå har dere ikke vært i stand til å bære det, og heller ikke nå er dere i stand.
3For dere er fremdeles kjødelige; for der det er misunnelse og strid og splittelse blant dere, er dere ikke kjødelige, og vandrer som mennesker?
12For når dere burde vært lærere, har dere igjen behov for at noen lærer dere de første prinsippene i Guds ord; og dere har blitt slike som har behov for melk, og ikke for fast føde.
13For hver den som bruker melk er uerfaren i rettferdighets ord; for han er et barn.
14Men fast føde tilhører dem som er modne, de som gjennom øvelse har trent sansene sine til å skille mellom godt og ondt.
1Jeg sier at arvingen, så lenge han er barn, ikke er forskjellig fra en tjener, selv om han er herre over alt.
2Men han er under tilsyn av forvaltere og husforstandere inntil den fastsatte tid fra faren.
3Slik var vi også, da vi var barn, underlagt verdens elementer.
14som lydige barn, ikke former dere etter de tidligere begjær som var i deres uvitenhet;
2Og Jesus kalte på et lite barn og satte det midt iblant dem,
3og sa: Sannelig, jeg sier dere, hvis dere ikke omvender dere og blir som små barn, skal dere ikke komme inn i himmelriket.
4Den som derfor ydmyker seg som dette lille barnet, han er den største i himmelriket.
1Derfor, legg av all ondskap, all svikaktighet, all hykleri, misunnelse og alt ondt snakk.
2Som nyfødte barn, lengter etter den rene og uforfalskede melk fra Ordet, slik at dere kan vokse ved det.
13Disse tingene taler vi også, ikke med menneskelig visdoms ord, men med åndens ord; sammenlignende åndelige ting med åndelige.
14Men den naturlige mannen tar ikke imot det som hører Ånden til; for det er dårskap for ham, og han kan ikke kjenne dem fordi de åndelig vurderes.
17Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, vil aldri komme inn i det.
15Sannelig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal ikke komme inn dit.
15La oss derfor, så mange som er fullkomne, tenke slik; og hvis dere på noe punkt er annerledes innstilt, vil Gud åpenbare selv dette for dere.
6Men selv om jeg er ukyndig i tale, er jeg ikke i kunnskap; men vi har blitt fullt ut åpenbart blant dere i alle ting.
22at dere skal avlegge det gamle mennesket, som er forkastelig, bedratt av de svikefulle lyster;
10Og ha på dere det nye mennesket, som fornyes til kunnskap etter skaperens bilde.
15og at fra barndommen har du kjent de hellige skrifter, som er i stand til å gjøre deg vis til frelse ved troen i Kristus Jesus.
28Og nå, små barn, bli i ham; for at, når han åpenbarer seg, skal vi ha frimodighet, og ikke bli skamfulle for ham når han kommer.
15Jeg taler som til kloke mennesker; døm selv hva jeg sier.
1Selv om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, er jeg blitt som en klingende messingskål eller en rungende cymbal.
7I disse ting vandret også dere tidligere, da dere levde i dem.
13Brødre, jeg betrakter ikke meg selv som å ha grepet det; men dette ene gjør jeg, jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg mot det som er foran,
21Små barn, vær på vakt mot avguder. Amen.
12Natten er godt over, dagen er nær; la oss derfor legge av mørkets gjerninger, og ta på oss lysets rustning.
6Og disse ting, brødre, har jeg i en metafor overført til meg selv og Apollos for deres skyld, for at dere skal lære i oss ikke å tenke høyere om mennesker enn det som er skrevet, for at ingen av dere skal bli hovmodige for en mot en annen.
33Små barn, jeg er ennå en kort tid med dere. Dere skal søke meg; og som jeg sa til jødene, dit jeg går, kan dere ikke komme; så sier jeg nå til dere.
1Når det gjelder åndelige gaver, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende.
17Det jeg sier, sier jeg ikke etter Herren, men slik som i dumhet, i denne selvsikre rosingen.
2Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke blitt åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet at når han åpenbares, skal vi bli like ham, for vi skal se ham som han er.
2Og dersom noen tror at han vet noe, vet han ennå ikke slik som han burde.