1 Tilgi den kjærlighet og lengt etter åndelige gaver, men mest av alt at dere må profetere.

2 For den som taler med en ukjent tunge, taler ikke til mennesker, men til Gud; for ingen forstår ham, men han taler mysterier i ånden.

3 Men den som profeterer, taler til mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst.

4 Den som taler med en ukjent tunge, bygger opp seg selv; men den som profeterer, bygger opp menigheten.

5 Jeg ønsker at dere alle taler med tunger, men aller mest at dere profeterer; for større er den som profeterer enn den som taler med tunger, med mindre han tolker, så menigheten kan få oppbyggelse.

6 Nå, mine brødre, hvis jeg kommer til dere og taler med tunger, hva vil jeg da gagne dere, om jeg ikke taler til dere ved åpenbaring, eller ved kunnskap, eller ved profeti, eller ved lære?

7 Og likeledes, med utrustninger uten liv som gir lyd, enten det er pipe eller harpe, hvis de ikke gir en tydelig klang, hvordan skal det da bli kjent hva som spilles?

8 For hvis trompeten gir en usikker lyd, hvem vil da forberede seg til kamp?

9 Slik er det også med dere; hvis dere ikke gir forståelige ord med tungen, hvordan skal det da bli kjent hva som blir sagt? For dere vil tale ut i luften.

10 Det finnes, så mange slags slags lyder i verden, og ingen av dem er uten betydning.

11 Derfor, hvis jeg ikke kjenner meningen med stemmen, vil jeg bli ansett som en barbar for den som taler, og han som taler, vil være en barbar for meg.

12 Slik er også dere, siden dere er ivrige etter åndelige gaver, søk at dere må overgå til menighetens oppbyggelse.

13 Derfor la den som taler med en ukjent tunge, be om å kunne tolke.

14 For hvis jeg ber med en ukjent tunge, ber min ånd, men mitt forstand er fruktesløst.

15 Hva er så saken? Jeg vil be med ånden, men jeg vil også be med forstanden; jeg vil synge med ånden, men jeg vil også synge med forstanden.

16 Ellers, når du velsigner med ånden, hvordan skal han som er i stedet for den uvitende, si Amen ved din takk, siden han ikke forstår hva du sier?

17 Du gir vel takk, men den andre blir ikke bygget opp.

18 Jeg takker Gud, jeg taler med tunger mer enn dere alle.

19 Men i menigheten ønsker jeg heller å tale fem ord med min forstand, så jeg kan undervise andre, enn ti tusen ord med en ukjent tunge.

20 Brødre, vær ikke barn i forståelsen; men vær barn i ondskap, men i forståelse vær fullvoksne.

21 I loven er det skrevet: 'Med mennesker med fremmede tunger og med fremmede lepper, vil jeg tale til dette folket; og likevel vil de ikke høre meg, sier Herren.'

22 Derfor er tungemål et tegn, ikke for dem som tror, men for dem som ikke tror; men profeti tjener ikke for dem som ikke tror, men for dem som tror.

23 Hvis hele menigheten da kommer sammen på ett sted, og alle taler med tunger, og det kommer inn folk som er uvitende eller vantro, vil de ikke si at dere er gale?

24 Men hvis alle profeterer, og en vantro eller uvitende kommer inn, blir han overbevist av alle, han blir dømt av alle;

25 Og således blir hemmelighetene i hans hjerte åpenbart; og han vil falle ned på sitt ansikt og tilbede Gud, og erklære at Gud virkelig er blant dere.

26 Hva er så saken, brødre? Når dere kommer sammen, har hver av dere et psalm, har en lære, har en tunge, har en åpenbaring, har en tolkning. La alt gjøres til oppbyggelse.

27 Hvis noen taler med en ukjent tunge, la det være to, eller aller mest tre, og det en og en; og la en tolke.

28 Men hvis det ikke er noen tolk, la ham tie i menigheten; men la ham tale til seg selv og til Gud.

29 La profetene tale to eller tre, og la de andre dømme.

30 Men hvis det blir åpenbart for en annen som sitter der, la den første tie.

31 For dere kan alle profetere en og en, så alle kan lære og alle kan bli trøstet.

32 Og profetenes ånder er underlagt profetene.

33 For Gud er ikke uordenens Gud, men fredens, som i alle de helliges menigheter.

34 La deres kvinner tie i menighetene; for det er ikke tillatt for dem å tale; men de skal underordne seg, som også loven sier.

35 Og hvis de vil lære noe, la dem spørre sine menn hjemme; for det er en skam for kvinner å tale i menigheten.

36 Hva? Kom ordet fra Gud fra dere? Eller kom det til dere alene?

37 Hvis noen mener seg å være profet eller åndelig, la ham anerkjenne at de ting jeg skriver til dere, er Herrens bud.

38 Men hvis noen er uvitende, la ham være uvitende.

39 Derfor, brødre, lengt etter å profetere, og forbys ikke å tale med tunger.

40 La alt skje på en verdig og ordentlig måte.