1 Når det gjelder de tingene dere skrev til meg om: Det er godt for en mann ikke å røre ved en kvinne.

2 Likevel, for å unngå porneia, la hver mann ha sin egen kvinne, og la hver kvinne ha sin egen mann.

3 Mannen skal gi sin kone den skyldige velvillighet; og på samme måte skal også kvinnen gi sin mann.

4 Kvinnen har ikke makt over sin egen kropp, men mannen; og på samme måte har heller ikke mannen makt over sin egen kropp, men kvinnen.

5 Ikke nepp hverandre, med mindre det skjer ved avtale for en tid, så dere kan vie dere til faste og bønn; og kom sammen igjen, så ikke Satan frister dere for deres mangel på selvkontroll.

6 Men dette sier jeg med tillatelse, ikke som et påbud.

7 For jeg ville at alle mennesker skulle være som jeg selv. Men hver mann har sin egen gave fra Gud, den ene på denne måten og den andre på den måten.

8 Jeg sier derfor til de ugifte og enker, det er godt for dem om de forblir som jeg.

9 Men hvis de ikke kan inneholde seg, la dem gifte seg; for det er bedre å gifte seg enn å brenne av lyst.

10 Og til de gifte gir jeg en befaling, ikke jeg, men Herren: La ikke kvinnen skille seg fra sin mann.

11 Men hvis hun skiller seg, la henne forbli ugift, eller bli forsonet med sin mann; og la ikke mannen skille seg fra sin kvinne.

12 Men til de andre taler jeg, ikke Herren: Hvis en bror har en kone som ikke tror, og hun er villig til å bo sammen med ham, skal han ikke skille seg fra henne.

13 Og en kvinne som har en mann som ikke tror, og hvis han er villig til å bo sammen med henne, skal hun ikke forlate ham.

14 For den ikke-troende mannen er helliget ved kvinnen, og den ikke-troende kvinnen er helliget ved mannen: ellers ville barna deres vært urene; men nå er de hellige.

15 Men hvis den ikke-troende skiller seg, la ham skille seg. En bror eller søster er ikke underbundet i slike saker; men Gud har kalt oss til fred.

16 For hva vet du, o kvinne, om du skal frelse din mann? eller hvordan vet du, o mann, om du skal frelse din kvinne?

17 Men som Gud har fordelt til hver enkelt, som Herren har kalt hver enkelt, så la ham vandre. Og slik pålegger jeg i alle menigheter.

18 Er noen kalt som omskåret? La ham ikke bli uomskåret. Er noen kalt i uomskåret tilstand? La ham ikke bli omskåret.

19 Omskjæring er ingenting, og uomskjæring er ingenting, men det å holde Guds bud.

20 La hver mann bli værende i den kall han ble kalt.

21 Er du kalt som slave? Vær ikke bekymret for det; men hvis du kan bli fri, bruk det heller.

22 For den som er kalt i Herren, som slave, er den Herres frie; på samme måte er også den som er kalt, som fri, Kristi slave.

23 Dere er kjøpt med en pris; bli ikke menneskers slaver.

24 Søstre, la hver mann, i den kall han ble kalt, der bli hos Gud.

25 Når det gjelder jomfruer, har jeg ingen befaling fra Herren; men jeg gir mitt råd, som en som har fått miskunn fra Herren til å være trofast.

26 Jeg mener derfor at dette er godt for den nåværende nød, jeg sier at det er godt for en mann å være slik.

27 Er du bundet til en kvinne? Søk ikke å bli løsrevet. Er du løsrevet fra en kvinne? Søk ikke en kvinne.

28 Men hvis du gifter deg, har du ikke syndet; og hvis en jomfru gifter seg, har hun ikke syndet. Likevel vil slike ha problemer i kroppen; men jeg skåner dere.

29 Men dette sier jeg, brødre, tiden er kort: Det som er igjen, er at de som har koner, skal være som om de ikke hadde noen;

30 Og de som gråter, som om de ikke gråt; og de som gleder seg, som om de ikke gleder seg; og de som kjøper, som om de ikke eier;

31 Og de som bruker denne verden, som ikke misbruker den; for verdens utseende forsvinner.

32 Men jeg ville at dere skulle være uten bekymringer. Den ugifte bryr seg om tingene som angår Herren, hvordan han kan glede Herren;

33 Men den gifte bryr seg om tingene som angår verden, hvordan han kan glede sin kvinne.

34 Det er forskjell mellom en kvinne og en jomfru. Den ugifte kvinnen bryr seg om tingene som angår Herren, at hun kan være hellig både i kropp og ånd; men hun som er gift, bryr seg om tingene som angår verden, hvordan hun kan glede sin mann.

35 Og dette sier jeg til deres eget beste; ikke for å legge en snare på dere, men for det som er anstendig, og at dere kan være opptatt med Herren uten forstyrrelse.

36 Men hvis noen mener at han oppfører seg uanstendig mot sin jomfru, hvis hun har nådd voksen alder og det er nødvendig, la ham gjøre hva han vil, han synder ikke: la dem gifte seg.

37 Likevel, den som står fast i sitt hjerte, uten nødvendighet, men har makt over sin egen vilje, og har avgjort i sitt hjerte å bevare sin jomfru, gjør vel.

38 Så han som gir henne til ekteskap, gjør vel; men han som gir henne ikke til ekteskap, gjør bedre.

39 Kvinnen er bundet ved lov så lenge mannen lever; men hvis mannen hennes er død, har hun frihet til å gifte seg med hvem hun vil; bare i Herren.

40 Men hun er lykkeligere hvis hun forblir slik, etter min mening; og jeg tror også at jeg har Guds Ånd.