1 Derfor, da vi ikke lenger kunne bære det, syntes det godt for oss å bli igjen alene i Aten;

2 Og vi sendte Timoteus, vår bror, og Guds tjener, og vår medarbeider i evangeliet om Kristus, for å styrke dere og trøste dere angående deres tro:

3 For at ingen skulle bli beveget av disse prøvelsene; for dere vet selv at vi er bestemt til dette.

4 For mye tidligere, da vi var hos dere, sa vi dere at vi måtte lide trengsel; slik det også har skjedd, og dere vet.

5 Derfor, da jeg ikke lenger kunne bære det, sendte jeg for å kjenne deres tro, for at ikke fristeren skulle friste dere, og vårt arbeid skulle bli forgjeves.

6 Men nå, da Timoteus kom fra dere til oss, og brakte oss gode nyheter om deres tro og kjærlighet, og at dere alltid har god erindring om oss, og lengter etter å se oss, som vi også lengter etter å se dere,

7 derfor ble vi trøstet, brødre, over dere i all vår trengsel og nød ved deres tro;

8 For nå lever vi, såfremt dere står fast i Herren.

9 For hva takker vi Gud igjen for dere, for all den glede vi gleder oss over dere foran vår Gud;

10 Natt og dag ber vi overmåte om å få se deres ansikt, og fullføre det som mangler i deres tro?

11 Og nå må Gud selv, vår Far, og vår Herre Jesus Kristus, lede vår vei til dere.

12 Og Herren må la dere vokse og overskride i kjærlighet, én til den andre, og til alle mennesker, slik som vi gjør til dere;

13 For å styrke deres hjerter ulastelige i hellighet foran Gud, vår Far, ved vår Herre Jesus Kristi komme med alle sine hellige.