1 Paulus, en apostel av Jesus Kristus ved Guds vilje, og Timoteus vår bror, til Guds menighet som er i Korint, sammen med alle de hellige som er i hele Achaia:
2 Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far, og fra Herren Jesus Kristus.
3 Velsignet være Gud, lederen til vår Herre Jesus Kristus, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud;
4 Som trøster oss i all vår nød, så vi kan trøste dem som er i enhver nød, med den trøst vi selv får fra Gud.
5 For slik som Kristi lidelser flomner over oss, flyter også vår trøst over ved Kristus.
6 Og om vi er i nød, er det for deres trøst og frelse, som virker i utholdenhet under de samme lidelsene som vi også lider; eller om vi blir trøstet, er det for deres trøst og frelse.
7 Og vårt håp for dere er fast, idet vi vet at slik som dere er delaktige i lidelsene, skal dere også være delaktige i trøsten.
8 For vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om vår nød som hendte oss i Asia, at vi ble overmåte tungt presset, over vår styrke, slik at vi til og med mistet motet til livet:
9 Men vi hadde dommen over døden i oss selv, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppreiser de døde:
10 Som reddet oss fra så stor en død, og redder oss; i ham har vi håpet om at han også fremdeles vil frelse oss;
11 Når dere også hjelper til med deres bønn for oss, så det ved mange personers hjelp kan bli takket for den nåde som ble gitt oss.
12 For vårt skryte er dette, vitnesbyrdet fra vår samvittighet, at vi i enkelhet og guddommelig oppriktighet, ikke med kjødelig visdom, men med Guds nåde, har ført oss i verden, og mer overflod til dere.
13 For vi skriver ingen andre ting til dere enn det dere leser eller erkjenner; og jeg stoler på at dere skal erkjenne det til enden;
14 Som også dere delvis har erkjent oss, at vi er deres stolthet, akkurat som dere også er vår på Herrens Jesu dag.
15 Og i denne tilliten var jeg bestemt på å komme til dere først, for at dere skulle få en annen fordel;
16 Og å dra gjennom dere til Makedonia, og å komme tilbake fra Makedonia til dere, og at dere skal følge meg på veien mot Judea.
17 Da jeg derfor hadde slike hensikter, brukte jeg lettsindighet? Eller gjør jeg mine planer etter menneskelig vis, så mellom meg skal det være ja ja, og nei nei?
18 Men som Gud er sann, var vårt ord til dere ikke ja og nei.
19 For Guds Sønn, Jesus Kristus, som ble forkynnet blant dere av oss, selv av meg, Silvanus og Timoteus, var ikke ja og nei, men i ham er ja.
20 For alle Guds løfter i ham er ja, og i ham Amen, til Guds ære ved oss.
21 Og han som gir oss fasthet sammen med dere i Kristus, og som har salvet oss, er Gud;
22 Som også har forseglet oss, og gitt oss pantet av Ånden i våre hjerter.
23 Jeg påkaller Gud som vitne for min sjel, at for å skåne dere har jeg ennå ikke kommet til Korint.
24 Ikke for at vi skal herske over deres tro, men vi er hjelpere for deres glede; for ved tro står dere.