Apostlenes gjerninger 24:8

Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

og befalte hans anklagere å komme til deg: ved å spørre disse kan du selv få kjennskap til alle disse tingene, som vi anklager ham for.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 23:30 : 30 Og da det ble betrodd meg hvordan jødene la bakhold for mannen, sendte jeg straks til deg og befalte også anklagerne å si hva de hadde mot ham foran deg. Farvel.
  • Apg 23:35 : 35 sa han: "Jeg vil høre deg, når også dine anklagere kommer." Og han befalte at han skulle holdes i Herodes' domsal.
  • Apg 25:5 : 5 La dem derfor, sa han, som er blant dere i stand til det, dra ned med meg og anklage denne mannen, dersom det er noe galt med ham.
  • Apg 25:15-16 : 15 Om ham, da jeg var i Jerusalem, informerte de overprester og de eldste av jødene meg, idet de ønsket å få dom mot ham. 16 Til dem svarte jeg: "Det er ikke romersk skikk å overlevere noen til døden før den som blir anklaget, har de som anklager, ansikt til ansikt og får anledning til å forsvare seg mot anklagene mot seg."

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    6Han har også forsøkt å vanhellige templet, og vi tok ham, og ville dømme ham i henhold til vår lov.

    7Men den øverste offiser Lysias kom over oss, og med stor vold tok han ham bort fra våre hender,

  • 78%

    26Claudius Lysias sender hilsen til den mest ærede guvernør Felix.

    27Denne mannen ble tatt av jødene, og de skulle ha drept ham; så kom jeg med en hær og reddet ham, etter å ha forstått at han var romer.

    28Og da jeg ville vite årsaken til at de anklaget ham, førte jeg ham inn i deres råd.

    29Som jeg fant ut var han anklaget for spørsmål om deres lov, men det var ingen straffeforskyllelse som var verdig døden eller lenker.

    30Og da det ble betrodd meg hvordan jødene la bakhold for mannen, sendte jeg straks til deg og befalte også anklagerne å si hva de hadde mot ham foran deg. Farvel.

  • 77%

    19Og noen jøder fra Asia burde ha vært her for deg, og anklage, hvis de hadde noe imot meg.

    20Eller la disse her selv si, hvis de har funnet noe ondsinnet i meg, mens jeg sto foran rådets møte,

    21utenom dette ene ordet, som jeg ropte da jeg sto blant dem: "Angående oppstandelsen av de døde, er jeg i dag under anklage av dere."

    22Og da Felix hørte disse tingene, og hadde mer fullstendig kunnskap om den vei, utsatte han dem og sa: "Når Lysias, den øverste offiseren, kommer ned, vil jeg få vite det ytterste av deres sak."

    23Og han befalte en senturion å passe på Paulus, og gi ham frihet, og ikke forhindre noen av hans bekjente fra å tjene eller komme til ham.

  • 35sa han: "Jeg vil høre deg, når også dine anklagere kommer." Og han befalte at han skulle holdes i Herodes' domsal.

  • 30Neste dag, fordi han ønsket å kjenne med sikkerhet hva det var de anklaget ham for av jødene, løsnet han ham fra lenkene, og befalte de øverste prestene og hele deres råd å komme, og førte Paulus ned, og stilte ham foran dem.

  • 76%

    5La dem derfor, sa han, som er blant dere i stand til det, dra ned med meg og anklage denne mannen, dersom det er noe galt med ham.

    6Og da han hadde oppholdt seg hos dem mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea; og neste dag, mens han satt på dommersetet, befalte han at Paulus skulle bli ført fram.

    7Og da han kom, sto jødene som hadde kommet ned fra Jerusalem rundt omkring og fremmet mange harde anklager mot Paulus, som de ikke kunne bevise.

    8Mens han forsvarte seg, sa han: "Verken mot jødenes lov, eller mot tempelet, eller mot Cæsar har jeg syndet på noen måte."

  • 75%

    15Om ham, da jeg var i Jerusalem, informerte de overprester og de eldste av jødene meg, idet de ønsket å få dom mot ham.

    16Til dem svarte jeg: "Det er ikke romersk skikk å overlevere noen til døden før den som blir anklaget, har de som anklager, ansikt til ansikt og får anledning til å forsvare seg mot anklagene mot seg."

    17Derfor, da de hadde kommet hit, uten noen forsinkelse, satt jeg neste dag på dommersetet og befalte at mannen skulle bli ført fram.

    18Mot hvem da anklagerne stod opp, førte de ingen anklage om de tingene som jeg hadde antatt;

  • 24Høvdingen befalte at han skulle føres inn i festningen, og befalte at han skulle bli utspurt under pisking; for å forstå hvorfor de ropte så mot ham.

  • 75%

    9Og jødene samtykket også, og sa at disse tingene var slik.

    10Da Paulus, etter at guvernøren hadde gjort tegn til ham om å tale, svarte: "Ettersom jeg vet at du har vært dommer for denne nasjonen i mange år, svarer jeg mer glad for meg selv:

  • 14sa til dem: «Dere har brakt denne mannen til meg, som om han skulle forvrenge folket. Men se, jeg har undersøkt ham for dere, og jeg har ikke funnet noe skyld i denne mannen når det gjelder de tingene dere anklager ham for.

  • 15Så la nå dere med Rådet beskjed til høybefaleren at han må bringe ham ned til dere i morgen, som om dere ville vite noe mer presist om ham; og vi vil være klare til å drepe ham, før han kommer nærmere.

  • 2Og da han ble kalt frem, begynte Tertullus å anklage ham og sa: "Se, for at du ved deg nyter stor fred, og at svært verdige handlinger blir gjort mot denne nasjonen ved din omsorg,"

  • 73%

    24Og Festus sa: "Kong Agrippa, og alle menn som er her til stede med oss, ser dere denne mannen, om hvem hele folkemengden av jødene har henvendt seg til meg, både i Jerusalem og her, og roper at han ikke bør leve lenger."

    25Men da jeg fant at han ikke hadde gjort noe som var verdt døden, og at han selv hadde appellerte til Augustus, har jeg bestemt meg for å sende ham.

    26Om ham har jeg ikke noe sikkert å skrive til min hersker. Derfor har jeg ført ham frem for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg etter forhøret kan ha noe å skrive.

    27For det synes meg urimelig å sende en fange og ikke samtidig å angi anklagene mot ham.

  • 3Spesielt fordi jeg vet at du er kjent med alle de jødiske skikkene og spørsmålene, derfor ber jeg deg om å høre meg tålmodig.

  • 13Verken kan de bevise de tingene som de nå anklager meg for.

  • 20Og da jeg var i tvil om slike spørsmål, spurte jeg ham om han ville dra til Jerusalem og der bli dømt over disse sakene.

  • 22Men vi ønsker å høre fra deg hva du mener; for når det gjelder denne sekten, vet vi at den er imotalt overalt.

  • 29Pilatus gikk da ut til dem og sa: Hvilken anklage bringer dere mot denne mannen?

  • 10Da sa Paulus: "Jeg står for Cæsars dommersete, hvor jeg har rett til å bli dømt. Jeg har ikke gjort noen urett mot jødene, som du meget vel vet."

  • 71%

    18Så tok han ham med seg og førte ham til høvdingen og sa: "Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg bringe denne unge mannen til deg, for han har noe å si til deg."

    19Da tok høvdingen ham ved hånden og trakk ham til side privat, og spurte ham: "Hva er det du har å fortelle meg?"

    20Og han sa: "Jødene har avtalt å be deg om at du vil føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de ville spørre ham om noe mer presist."

  • 19Men da jødene talte imot dette, ble jeg tvunget til å påkalle keiseren; ikke fordi jeg hadde noe å anklage mitt folk for.

  • 40For vi er i fare for å bli tiltalt for dagens uro, det finnes ingen årsak til at vi kan gi en redegjørelse for denne folkeansamlingen.

  • 70%

    19Og de tok ham med seg og førte ham til Areopagus og sa: "Kan vi få vite hva dette nye lære er som du taler om?"

    20For du bringer noen underlige ting til våre ører; vi vil derfor vite hva disse tingene betyr.

  • 17Og det skjedde at etter tre dager kalte Paulus sammen de ledende jødene; og da de var kommet sammen, sa han til dem: 'Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller våre forfedres skikker, ble jeg likevel som fange overlevert fra Jerusalem til romerne.'

  • 70%

    33Da kom høvdingen nær og tok ham og befalte at han skulle bindes med to kjeder; og han spurte hvem han var, og hva han hadde gjort.

    34Og noen ropte det ene, noen det andre blandt folket; og da han ikke kunne få visshet om hva som var på grunn av tumulten, befalte han at han skulle føres inn i festningen.

  • 1Men, brødre og fedre, hør min forsvarstale som jeg nå fremlegger for dere.

  • 12Da Festus hadde rådført seg med rådet, svarte han: "Har du appellert til Cæsar? Til Cæsar skal du gå."