1 For loven har en skygge av gode ting som skal komme, og ikke selve bildet av tingene. Den kan aldri med de ofrene som de ga år etter år, gjøre dem som nærmer seg fullkomne.
2 For da ville de ikke ha opphørt å bli ofret? Fordi at tilbedere som en gang er renset, ikke lenger burde ha samvittighet for synder.
3 Men i disse ofrene er det hvert år en påminnelse om synder.
4 For det er umulig at blodet fra okser og geiter kan ta bort synder.
5 Derfor, når han kommer inn i verden, sier han: Offer og gave ønsket du ikke, men en kropp har du forberedt meg.
6 I brennofrene og ofrene for synd har du ikke hatt behag.
7 Da sa jeg: Se, jeg kommer (i bøkenes bok er det skrevet om meg) for å gjøre din vilje, Gud.
8 Over han sa: Offer og gave og brennofre og offer for synd ønsket du ikke, og du hadde ikke behag i dem; som tilbys etter loven.
9 Så sa han: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje, Gud. Han opphever det første for å etablere det andre.
10 Gjennom hvilken vilje er vi helliget ved offringen av Jesu Kristi kropp én gang for alle.
11 Og hver prest står daglig og tjener og ofrer gang på gang de samme ofrene, som aldri kan ta bort synder.
12 Men denne mannen, etter å ha ofret ett offer for synd en gang for alle, satte seg ned ved Guds høyre hånd.
13 Fra nå av venter han til hans fiender blir gjort til hans fotbrett.
14 For med én offergave har han gjort dem som blir helliget fullkomne for alltid.
15 Om dette vitner også Den Hellige Ånd for oss; for etter at han har sagt før,
16 Dette er den pakt som jeg vil gjøre med dem etter de dager, sier Herren. Jeg vil legge mine lover i deres hjerter, og i deres sinn vil jeg skrive dem.
17 Og deres synder og misgjerninger vil jeg ikke huske mer.
18 Når det derfor er forlatelse av disse, er det ikke mer offer for synd.
19 Da har vi, brødre, frimodighet til å gå inn i det helligste ved Jesu blod,
20 Gjennom en ny og levende vei, som han har innviet for oss, gjennom forhenget, det vil si, hans kropp.
21 Og han har en stor prest over Guds hus.
22 La oss derfor komme nær med et oppriktig hjerte i full visshet om tro, med våre hjerter spritet fra en ond samvittighet, og våre kropper vasket med rent vann.
23 La oss holde fast på bekjennelsen av vårt håp uten vakling; (for han er trofast som har lovet.)
24 Og la oss vurdere hverandre til å oppmuntre til kjærlighet og gode gjerninger.
25 Ikke forsake å samles, som noen har for vane; men oppmuntre hverandre, og så mye mer, jo mer dere ser dagen nærme seg.
26 For hvis vi synder med vilje etter at vi har fått kunnskap om sannheten, gjenstår det ikke noe offer for synder.
27 Men en viss fryktelig forventning om dom og en brennende vrede som skal fortære motstanderne.
28 Den som forakter Moseloven døde uten barmhjertighet under to eller tre vitner.
29 Hvor mye verre straff tror dere han vil bli ansett for verdig, som har trådt under fot Guds Sønn, og har regnet paktens blod, med hvilket han ble helliget, som noe vanhellig, og har foraktet Nådens Ånd?
30 For vi vet ham som har sagt: Hämnd tilhører meg, jeg vil gjengjelde, sier Herren. Og igjen: Herren skal dømme sitt folk.
31 Det er en fryktelig ting å falle i hendene på den levende Gud.
32 Men husk på de tidligere dager, da dere etter at dere ble opplyst, utholdte en stor kamp av lidelser.
33 Delvis mens dere ble gjort til et syne for spot og lidelser; og delvis, mens dere ble deltagere i dem som slik ble behandlet.
34 For dere hadde medlidenhet med meg i mine lenker, og tok med glede imot ransakingen av deres eiendeler, vel vitende om at dere har en bedre og varig eiendom i himmelen.
35 Kast derfor ikke bort deres frimodighet, som har stor belønning.
36 For dere har bruk for tålmodighet, for at, etter at dere har gjort Guds vilje, kan dere motta løftet.
37 For enda en liten stund, så skal han som kommer, komme, og ikke drøye.
38 Nå skal den rettferdige leve ved tro; men hvis noen trekker seg tilbake, vil min sjel ikke ta behag i ham.
39 Men vi er ikke av dem som trekker seg tilbake til fortapelse; men av dem som tror til sjelens frelse.