1 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn gjennom døren til fårfoldet, men klatrer opp på en annen måte, han er en tyv og en røver.

2 Men den som går inn gjennom døren, han er hyrden for fårene.

3 For ham åpner portvakten, og fårene hører hans stemme; han kaller sine egne får ved navn og leder dem ut.

4 Og når han har ført ut sine egne får, går han foran dem, og fårene følger ham, for de kjenner hans stemme.

5 Og en fremmed vil de ikke følge, men vil flykte fra ham, for de kjenner ikke stemmen til fremmede.

6 Denne lignelsen talte Jesus til dem, men de forstod ikke hva det var han talte til dem om.

7 Da sa Jesus til dem igjen: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Jeg er døren til fårene.

8 Alle som kom før meg, er tyver og røvere; men fårene hørte dem ikke.

9 Jeg er døren; den som går inn gjennom meg, skal bli frelst, og han skal gå inn og ut og finne beitemark.

10 Tyven kommer ikke, annet enn for å stjele, og for å myrde, og for å ødelegge; jeg er kommet for at de skal ha liv, ja, liv i overflod.

11 Jeg er den gode hyrde; den gode hyrde setter sitt liv for fårene.

12 Men hyren, som ikke er hyrde, og som ikke har får som er hans egne, ser ulven komme, og forlater fårene og flykter; og ulven griper dem og sprer fårene.

13 Hyren flykter, fordi han er en hyre, og bryr seg ikke om fårene.

14 Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine får, og mine får kjenner meg.

15 Som Faderen kjenner meg, kjennes jeg av Faderen; og jeg setter mitt liv for fårene.

16 Og jeg har andre får som ikke er av denne fold; dem må jeg også føre, og de skal høre min stemme; og det vil bli én fold og én hyrde.

17 Derfor elsker Faderen meg, fordi jeg setter mitt liv for å ta det tilbake igjen.

18 Ingen tar det fra meg, men jeg legger det ned av meg selv. Jeg har makt til å legge det ned, og jeg har makt til å ta det tilbake igjen. Dette budet har jeg mottatt av min Far.

19 Det oppstod da igjen splid blant jødene på grunn av disse ordene.

20 Og mange av dem sa: Han har en demon og er gal; hvorfor hører dere på ham?

21 Andre sa: Disse er ikke ord fra en som har en demon. Kan en demon åpne øynene på blinde?

22 Og det var i Jerusalem høytiden for innvielsen, og det var vinter.

23 Og Jesus gikk omkring i templet i Salomos søylegang.

24 Da kom jødene om ham og sa til ham: Hvor lenge holder du oss i tvil? Er du Kristus, så si det oss rett ut.

25 Jesus svarte dem: Jeg har sagt dere det, og dere tror det ikke. De gjerningene jeg gjør i min Fars navn, de vitner om meg.

26 Men dere tror ikke, fordi dere ikke er av mine får, som jeg sa til dere.

27 Mine får hører min stemme, og jeg kjenner dem, og de følger meg.

28 Og jeg gir dem evig liv; og de skal aldri gå fortapt, og ingen kan rive dem ut av min hånd.

29 Min Far, som ga dem til meg, er større enn alle; og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd.

30 Jeg og min Far er ett.

31 Da tok jødene opp steiner igjen for å steine ham.

32 Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger har jeg vist dere fra min Far; for hvilken av disse gjerningene stener dere meg?

33 Jødene svarte ham og sa: For et godt verk steiner vi deg ikke, men for blasfemi; og fordi du, som er et menneske, gjør deg selv til Gud.

34 Jesus svarte dem: Er det ikke skrevet i deres lov: Jeg sa: Dere er guder?

35 Hvis han kalte dem guder, til hvem Guds ord kom, og skriften kan ikke brytes,

36 sier dere om ham som Faderen har helliget og sendt inn i verden: Du blasfemer; fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn?

37 Hvis jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro ikke på meg.

38 Men hvis jeg gjør dem, selv om dere ikke tror på meg, så tro på gjerningene, så dere kan kjenne og tro at Faderen er i meg, og jeg i ham.

39 Derfor søkte de igjen å gripe ham, men han unnslapp av deres hånd.

40 Og han gikk bort igjen over Jordan til det stedet hvor Johannes først døpte; og der ble han.

41 Og mange kom til ham og sa: Johannes gjorde ingen tegn; men alt det som Johannes sa om denne mannen, var sant.

42 Og mange trodde på ham der.