1 Nå før påskefesten, da Jesus visste at hans time hadde kommet, da han skulle forlate denne verden og gå til Faderen, som hadde elsket sine egne som var i verden, elsket han dem til slutten.

2 Da måltidet var over, hadde djevelen allerede lagt det i hjertet til Judas Iskariot, Simons sønn, at han skulle forråde ham;

3 Jesus visste at Faderen hadde gitt ham all makt, og at han var kommet fra Gud og skulle igjen gå til Gud;

4 Han stod opp fra bordet og la av seg sine klær; og tok et håndkle og svøpte det om seg.

5 Deretter helte han vann i et kar og begynte å vaske disiplenes føtter og tørke dem med det håndkleet han hadde svøpt om seg.

6 Så kom han til Simon Peter; og Peter sa til ham: Herre, vasker du mine føtter?

7 Jesus svarte og sa til ham: Det jeg gjør, vet du ikke nå, men du skal forstå det senere.

8 Peter sa til ham: Du skal aldri vaske mine føtter. Jesus svarte ham: Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del med meg.

9 Simon Peter sa til ham: Herre, ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet.

10 Jesus sa til ham: Den som er vasket, trenger ikke annet enn å vaske føttene; han er helt ren. Og dere er rene, men ikke alle.

11 For han visste hvem som ville forråde ham; derfor sa han: Dere er ikke alle rene.

12 Da han hadde vasket føttene deres og tatt på seg klærne igjen, satte han seg ned og sa til dem: Vet dere hva jeg har gjort mot dere?

13 Dere kaller meg Mester og Herre, og dere sier rett; for jeg er det.

14 Hvis jeg da, deres Herre og Mester, har vasket deres føtter, så skylder også dere å vaske hverandres føtter.

15 For jeg har gitt dere et eksempel, slik at dere også skal gjøre som jeg har gjort mot dere.

16 Sannelig, sannelig, jeg sier til dere, en tjener er ikke større enn sin herre; heller ikke er en utsending større enn han som sendte ham.

17 Hvis dere vet dette, er dere salige hvis dere gjør det.

18 Jeg sier ikke om dere alle; jeg vet hvem jeg har utvalgt; men for at Skriften skal bli oppfylt: Den som spiser brød med meg, har løftet sin hel mot meg.

19 Nå sier jeg dere dette før det skjer, for at dere når det skjer, skal tro at jeg er den jeg sier.

20 Sannelig, sannelig, jeg sier til dere: Den som mottar den jeg sender, mottar meg; og den som mottar meg, mottar ham som har sendt meg.

21 Da Jesus hadde sagt dette, ble han angstfulle i sin ånd, og vitnet og sa: Sannelig, sannelig, jeg sier dere, en av dere vil forråde meg.

22 Da så disiplene på hverandre, og var forvirret om hvem han mente.

23 Det var en av disiplen som lå ved Jesu bryst, han som Jesus elsket.

24 Simon Peter signaliserte til ham, at han skulle spørre hvem det var han snakket om.

25 Han som lå mot Jesu bryst, sa til ham: Herre, hvem er det?

26 Jesus svarte: Det er han som jeg gir stykket brød til når jeg dypper det. Og da han hadde dyppet stykket, ga han det til Judas Iskariot, Simons sønn.

27 Og etter at stykket brød var gitt til ham, kom Satan inn i ham. Da sa Jesus til ham: Det du gjør, gjør raskt.

28 Men ingen av dem som satt til bords, visste hvorfor han sa dette til ham.

29 Noen av dem trodde nemlig at fordi Judas hadde kassen, var Jesus sagt til ham: Kjøp det vi trenger til høytiden; eller at han skulle gi noe til de fattige.

30 Da han hadde mottatt stykket, gikk han straks ut; og det var natt.

31 Da han var gått ut, sa Jesus: Nå blir Menneskesønnen herliggjort, og God blir herliggjort i ham.

32 Hvis Gud blir herliggjort i ham, skal også Gud herliggjøre ham i seg selv, og straks herliggjøre ham.

33 Små barn, jeg er ennå en kort tid med dere. Dere skal søke meg; og som jeg sa til jødene, dit jeg går, kan dere ikke komme; så sier jeg nå til dere.

34 Et nytt bud gir jeg dere, at dere skal elske hverandre; som jeg har elsket dere, slik skal også dere elske hverandre.

35 Ved dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, hvis dere har kjærlighet til hverandre.

36 Simon Peter sa til ham: Herre, hvor går du? Jesus svarte ham: Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå; men du skal følge meg senere.

37 Peter sa til ham: Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi mitt liv for din skyld.

38 Jesus svarte ham: Vil du gi ditt liv for min skyld? Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Han skal ikke gale før du har fornektet meg tre ganger.