1 Etter dette var det en jødisk fest, og Jesus dro opp til Jerusalem.

2 I Jerusalem, nær saueporten, er det en dam, som på hebraisk kalles Bethesda, med fem kolonnader.

3 Der lå en stor mengde syke, blinde, lamme og utmagrede, som ventet på at vannet skulle bli rørt.

4 For det kom en engel ned på bestemte tider til dammen og rørte opp vannet; den som trådte ned først etter at vannet var rørt, ble helbredet fra hvilken som helst sykdom han hadde.

5 Og det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år.

6 Da Jesus så ham liggende der, og visste at han hadde vært syk lenge, sa han til ham: Vil du bli frisk?

7 Den syke svarte ham: Herre, jeg har ingen mann til å kaste meg ned i dammen når vannet blir rørt; men mens jeg kommer, stiger en annen ned før meg.

8 Jesus sa til ham: Reis deg, ta opp sengen din og gå.

9 Og straks ble mannen frisk, og han tok opp sengen sin og gikk; og den dagen var det sabbat.

10 Jødene sa derfor til ham som var helbredet: Det er sabbat; det er ikke lovlig for deg å bære sengen din.

11 Han svarte dem: Han som gjorde meg frisk, sa til meg: Ta opp sengen din og gå.

12 De spurte ham: Hvem er mannen som sa til deg: Ta opp sengen din og gå?

13 Men han som var helbredet, visste ikke hvem det var; for Jesus hadde trukket seg tilbake, da det var en stor mengde mennesker på det stedet.

14 Senere fant Jesus ham i tempelet og sa til ham: Se, du er blitt frisk; synd ikke mer, så ikke noe verre skal skje deg.

15 Mannen gikk bort og fortalte jødene at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.

16 Og derfor forfulgte jødene Jesus og ville drepe ham, fordi han hadde gjort dette på sabbaten.

17 Men Jesus svarte dem: Min Far arbeider inntil nå, og jeg arbeider.

18 Derfor søkte jødene enda mer å drepe ham, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også kalte Gud sin Far, og gjorde seg selv lik Gud.

19 Da svarte Jesus og sa til dem: Sannelig, sannelig, sier jeg dere, Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre; for hva Faderen gjør, dette gjør også Sønnen på samme måte.

20 For Faderen elsker Sønnen og viser ham alle ting som han selv gjør; og han vil vise ham større verk enn disse, slik at dere skal undre dere.

21 For som Faderen reiser de døde og gir dem liv, slik gir også Sønnen liv til hvem han vil.

22 For Faderen dømmer ingen, men han har overgitt all dom til Sønnen,

23 slik at alle mennesker skal ære Sønnen, slik de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen som har sendt ham.

24 Sannelig, sannelig, sier jeg dere: Den som hører mine ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og skal ikke komme til dom; men har gått fra død til liv.

25 Sannelig, sannelig, sier jeg dere: Timen kommer, og nå er den, når de døde skal høre Guds Søns stemme, og de som hører, skal leve.

26 For slik som Faderen har liv i seg selv, slik har han gitt Sønnen å ha liv i seg selv;

27 og han har gitt ham myndighet til å dømme, fordi han er Menneskesønnen.

28 Undre dere ikke over dette; for timen kommer, da alle som er i gravene skal høre hans stemme,

29 og de skal komme ut; de som har gjort godt, til oppstandelse til liv, og de som har gjort ondt, til oppstandelse til dom.

30 Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv; som jeg hører, dømmer jeg; og min dom er rettferdig; fordi jeg søker ikke min egen vilje, men viljen til Faderen som har sendt meg.

31 Hvis jeg vitner om meg selv, er mitt vitnesbyrd ikke sant.

32 Det er en annen som vitner om meg, og jeg vet at vitnesbyrdet som han avgir om meg, er sant.

33 Dere sendte til Johannes, og han vitnet om sannheten.

34 Men jeg tar ikke imot vitnesbyrd fra mennesker; men disse tingene sier jeg, for at dere skal bli frelst.

35 Han var et brennende og strålende lys, og dere var villige til en tid å glede dere over hans lys.

36 Men jeg har et større vitnesbyrd enn Johannes; for de verk som Faderen har gitt meg å fullføre, de samme verk som jeg gjør, vitner om meg at Faderen har sendt meg.

37 Og Faderen selv, som har sendt meg, har vitnet om meg. Dere har verken hørt hans stemme noen gang eller sett hans skikkelse.

38 Og dere har ikke hans ord boende i dere, fordi dere tror ikke på ham som han har sendt.

39 Gransk skriftene; for i dem mener dere at dere har evig liv, og det er de som vitner om meg.

40 Og dere vil ikke komme til meg, for at dere skal ha liv.

41 Jeg tar ikke imot ære fra mennesker.

42 Men jeg kjenner dere, at dere har ikke Guds kjærlighet i dere.

43 Jeg er kommet i min Fars navn, og dere tar ikke imot meg; hvis en annen kommer i sitt eget navn, ham vil dere ta imot.

44 Hvordan kan dere tro, når dere tar imot ære fra hverandre, og søker ikke den æren som kommer fra den eneste Gud?

45 Tro ikke at jeg vil anklage dere for Faderen; det er én som anklager dere, Moses, han som dere setter håpet til.

46 For hadde dere trodd Moses, ville dere ha trodd meg; for han skrev om meg.

47 Men hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan skal dere tro mine ord?