Markus 10:47
Og da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope og si: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg.
Og da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope og si: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg.
Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!
Da han fikk høre at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!
Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, Davids sønn, miskunn deg over meg!
Da han hørte at Jesus fra Nasaret var kommet, begynte han å rope: "Sønn av David, Jesus, ha barmhjertighet med meg!"
Og da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope og si: Jesus, du Davids sønn, ha miskunn med meg.
Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope og si: Jesus, Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!
Og da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope og si: Jesus, Davids sønn, miskunn deg over meg.
Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: «Jesus, Davids sønn, miskunn deg over meg!»
Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: 'Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!'
Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: 'Jesus, Davids sønn, vis meg miskunn!'
Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: 'Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!'
Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret som kom, begynte han å rope: «Jesus, Davids Sønn, ha barmhjertighet med meg!»
When he heard that it was Jesus of Nazareth, he began to shout, 'Jesus, Son of David, have mercy on me!'
Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: «Jesus, Davids sønn, miskunn deg over meg!»
Og der han hørte, at det var Jesus, den Nazaræer, begyndte han at raabe og sige: Jesu, du Davids Søn, forbarm dig over mig!
And when he heard that it was Jesus of Nazareth, he began to cry out, and say, Jesus, thou Son of David, have mercy on me.
Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, du Davids sønn, ha barmhjertighet med meg.
And when he heard that it was Jesus of Nazareth, he began to cry out, and say, Jesus, Son of David, have mercy on me.
Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope ut: "Jesus, Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!"
Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope og si: 'Jesus, Davids sønn, ha barmhjertighet med meg!'
Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, Davids sønn, miskunn deg over meg!
Da han hørte at det var Jesus fra Nasaret, begynte han å rope: Jesus, Davids sønn, ha miskunn med meg.
And when he hearde that it was Iesus of Nazareth he began to crye and to saye: Iesus the sonne of David have mercy on me.
And wha he herde that it was Iesus of Nazareth, he beganne to crie and saye: Iesu thou sonne of Dauid haue mercy vpon me.
And when hee heard that it was Iesus of Nazareth, he began to crye, and to say, Iesus the Sonne of Dauid, haue mercy on me.
And when he hearde that it was Iesus of Nazareth, he beganne to cry, and say: Iesus, thou sonne of Dauid, haue mercy on me.
And when he heard that it was Jesus of Nazareth, he began to cry out, and say, Jesus, [thou] Son of David, have mercy on me.
When he heard that it was Jesus the Nazarene, he began to cry out, and say, "Jesus, you son of David, have mercy on me!"
and having heard that it is Jesus the Nazarene, he began to cry out, and to say, `The Son of David -- Jesus! deal kindly with me;'
And when he heard that it was Jesus the Nazarene, he began to cry out, and say, Jesus, thou son of David, have mercy on me.
And when he heard that it was Jesus the Nazarene, he began to cry out, and say, Jesus, thou son of David, have mercy on me.
And when it came to his ears that it was Jesus of Nazareth, he gave a cry, and said, Jesus, Son of David, have mercy on me.
When he heard that it was Jesus the Nazarene, he began to cry out, and say, "Jesus, you son of David, have mercy on me!"
When he heard that it was Jesus the Nazarene, he began to shout,“Jesus, Son of David, have mercy on me!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Og det skjedde at da han nærmet seg Jeriko, satt en blind mann ved veien og tigget.
36Og da han hørte mengden som gikk forbi, spurte han hva det betydde.
37Og de fortalte ham at Jesus fra Nasaret går forbi.
38Og han ropte og sa: Jesus, du Davids sønn, vær nådig mot meg.
39Og de som gikk foran, irettesatte ham, for at han skulle tie; men han ropte enda mer: Du Davids sønn, vær nådig mot meg.
40Og Jesus sto, og befalte at han skulle bli brakt til ham; og da han nærmet seg, spurte han ham:
41Hva vil du at jeg skal gjøre for deg? Og han sa: Herre, at jeg kan få mitt syn.
42Og Jesus sa til ham: Få ditt syn; din tro har frelst deg.
43Og med det samme fikk han synet tilbake og fulgte ham, mens han priste Gud; og alt folket, da de så det, ga lov til Gud.
48Og mange irettesatte ham så han skulle tie; men han ropte mye mer: Du Davids sønn, miskunn deg over meg.
49Og Jesus sto stille og beordret at han skulle kalles. Og de kalte den blinde og sa til ham: Vær ved godt mot; stå opp; han kaller på deg.
50Og han kastet av seg kappen, reiste seg og kom til Jesus.
51Og Jesus svarte og sa til ham: Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Den blinde sa til ham: Rabbuni, at jeg kan få synet tilbake.
52Og Jesus sa til ham: Gå din vei; din tro har frelst deg. Og straks fikk han synet tilbake og fulgte Jesus på veien.
46Og de kom til Jeriko. Og da han gikk ut av Jeriko med disiplene sine og en stor folkemengde, satt den blinde Bartimeus, sønn av Timeus, ved veien og tigget.
29Og da de forlot Jeriko, fulgte en stor mengde ham.
30Og se, to blinde menn som satt ved veien, da de hørte at Jesus gikk forbi, ropte og sa: Ha barmhjertighet med oss, Herre, du Davids Sønn.
31Og mengden irettesatte dem så de skulle være stille; men de ropte enda mer og sa: Ha barmhjertighet med oss, Herre, du Davids Sønn.
32Og Jesus stod stille, og kalte dem, og sa: Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere?
33De sa til ham: Herre, at våre øyne må bli åpnet.
34Da fikk Jesus medfølelse med dem, og rørte ved øynene deres: og straks fikk de synet, og de fulgte ham.
26Og ryktet om dette gikk ut over hele den land.
27Og da Jesus dro derfra, fulgte to blinde menn ham og ropte: «Urettferdighet, ha barmhjertighet med oss, du Davids sønn!»
28Og da han kom inn i huset, kom de blinde mennene til ham, og Jesus sa til dem: «Tro dere at jeg kan gjøre dette?» De svarte ham: «Ja, Herre.»
13Og de hevet stemmen og sa: Jesus, Mester, miskunn deg over oss.
28Da han så Jesus, ropte han ut, og kastet seg ned for ham, og med høy stemme sa, Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Guds sønn? Jeg ber deg, plåg meg ikke.
14Og da de kom til folkemengden, kom en viss mann til ham og falt på kne for ham og sa:
15Herre, ha medynk med sønnen min, for han lider av månesyke og plages hardt; for han faller ofte i ilden og ofte i vannet.
22Og se, en kvinne fra Kanaan kom ut fra de samme områdene og ropte til ham og sa: Ha miskunn med meg, Herre, du Davids sønn; datteren min plager ille av en ond ånd.
23Men han svarte henne ikke et ord. Og hans disipler kom og ba ham og sa: Send henne bort, for hun roper etter oss.
7Og han ropte med høy røst og sa: Hva har jeg med deg å gjøre, Jesus, du Guds Sønn, Den Høyeste? Jeg ber deg ved Gud, plage meg ikke.
38Og se, en mann i mengden ropte ut og sa: Mester, jeg ber deg, se på min sønn; for han er min eneste sønn.
22Da ble det brakt til ham en besatt, blind og stum mann, og han helbredet ham, slik at den blinde og stumme både talte og så.
23Og hele folket ble forundret og sa: Er ikke dette Davids sønn?
11Og de uren åndene, når de så ham, falt ned for ham og ropte og sa: Du er Guds Sønn.
22Og han kom til Betsaida; og de førte en blind mann til ham og bad ham å røre ved ham.
23Og han tok den blinde ved hånden og førte ham ut av byen; og da han hadde spyttet på øynene hans og lagt hendene på ham, spurte han ham om han så noe.
8Naboene, og de som før hadde sett ham som blind, sa: Er ikke dette han som satt og tigget?
35Jesus hørte at de hadde kastet ham ut, og da han fant ham, sa han til ham: Tror du på Guds Sønn?
40Og det kom en spedalsk til ham, som ba ham og falt ned for ham og sa til ham: Hvis du vil, kan du gjøre meg ren.
41Og Jesus, fylt med medfølelse, rakte ut hånden, rørte ved ham og sa til ham: Jeg vil; bli ren.
41Og også onde ånder kom ut av mange, som skrek og sa: «Du er Kristus, Guds Sønn!» Og han irettesatte dem og lot dem ikke tale, for de visste at han var Kristus.
32Og de bragte til ham en mann som var døv og hadde en talefeil; og de ba ham om å legge hånden på ham.
34Og han tittet opp mot himmelen, sukket, og sa til ham: «Ephphatha», det vil si: « bli åpnet!»
8Men da folkemengden så det, undret de seg og priste Gud, som hadde gitt slik makt til mennesker.
1Da Jesus gikk forbi, så han en mann som hadde vært blind fra fødselen.
47Og da kvinnen så at hun ikke var skjult, kom hun skjelvende frem, og falt ned for ham, og forklarte for ham foran hele folket, hvorfor hun hadde berørt ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
17Og da han gikk ut på veien, kom en som sprang bort til ham, falt på kne foran ham og spurte: Gode Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?
12Og det skjedde at mens han var i en bestemt by, se, en mann full av spedalskhet; og da han så Jesus, falt han ned på sitt ansikt og ba ham og sa: Herre, hvis du vil, kan du gjøre meg ren.
19Men Jesus tillot ham ikke, men sa til ham: Gå hjem til dine, og fortell dem hvor store ting Herren har gjort for deg, og hvordan han har hatt medynk med deg.