1 Etter to dager var festen for påsken og usyret brød, og de høye prestene og skriftlærde søkte etter hvordan de kunne ta ham med list og få ham drept.

2 Men de sa: Ikke på festdagen, for da kan det bli opprør blant folket.

3 Mens han var i Betania, i huset til Simon den spedalske, og satt til bords, kom det en kvinne med en alabastkrukke med meget kostbart nardusolje, og hun brøt krukken og helte oljen på hodet hans.

4 Men noen av dem ble irritert innen seg, og sa: Hvorfor ble denne oljen sløst bort?

5 For denne kunne vært solgt for mer enn tre hundre denarer og gitt til de fattige. Og de mumlet mot henne.

6 Men Jesus sa: La henne være; hvorfor plager dere henne? Hun har gjort en god gjerning for meg.

7 For de fattige har dere alltid hos dere, og når dere vil, kan dere gjøre godt mot dem; men meg har dere ikke alltid.

8 Hun har gjort det hun kunne; hun har kommet i forveien for å salve min kropp til begravelse.

9 Sannelig, jeg sier dere: Hvor som helst dette evangeliet blir preket i hele verden, skal også det hun har gjort, bli fortalt til minne om henne.

10 Og Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til de høye prestene for å foråde ham til dem.

11 Og da de hørte dette, ble de glade og lovet å gi ham penger. Og han søkte etter hvordan han kunne foråde ham på en hensiktsmessig måte.

12 Og den første dagen i usyret brød, når de slaktet påskelammet, sa disiplene til ham: Hvor vil du at vi skal gå og forberede at du kan spise påskelammet?

13 Og han sendte to av disiplene sine og sa til dem: Gå inn i byen, og der vil en mann møte dere som bærer en krukke med vann; følg ham.

14 Og hvor som helst han går inn, si til husets herre: Mesteren sier: Hvor er gjesterommet, hvor jeg skal spise påskelammet sammen med disiplene mine?

15 Og han vil vise dere et stort, møblert overrom: der skal dere forberede det for oss.

16 Og disiplene hans gikk ut og kom inn i byen og fant det slik som han hadde sagt til dem, og de forberedte påskelammet.

17 Og om kvelden kom han med de tolv.

18 Og mens de satt til bords og spiste, sa Jesus: Sannelig, jeg sier dere, en av dere som spiser sammen med meg, skal foråde meg.

19 Og de begynte å bli bedrøvede og sa til ham en etter en: Er det jeg? Og en annen sa: Er det jeg?

20 Og han svarte og sa til dem: Det er en av de tolv, en som dypper med meg i fatet.

21 Menneskesønnen går visst, som det er skrevet om ham, men ve den mannen som menneskesønnen blir forådt av! Det ville vært bedre for den mannen om han aldri var blitt født.

22 Og mens de spiste, tok Jesus brød, og velsignet det, brøt det og ga dem og sa: Ta, spis; dette er mitt legeme.

23 Og han tok begeret, og etter å ha takket, ga han det til dem; og de drakk alle av det.

24 Og han sa til dem: Dette er mitt blod av den nye pakt, som blir utkøst for mange.

25 Sannelig, jeg sier dere, jeg vil ikke drikke mer av vinens frukt, før den dagen jeg drikker det nytt i Guds rike.

26 Og da de hadde sunget en sang, gikk de ut til Oljeberget.

27 Og Jesus sa til dem: Alle dere skal bli forskrekket over meg i natt; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og sauene skal bli spredt.

28 Men etter at jeg er oppstått, vil jeg gå foran dere til Galilea.

29 Men Peter sa til ham: Om alle blir forskrekket, vil jeg ikke bli det.

30 Og Jesus sa til ham: Sannelig, jeg sier deg, i kveld, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.

31 Men han talte ennå mer bestemt: Om det så skulle bli slik at jeg måtte dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg på noe som helst vis. Og på samme måte sa de alle.

32 Og de kom til et sted som ble kalt Getsemane; og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg ber.

33 Og han tok med seg Peter, Jakob og Johannes, og begynte å bli forferdet og bedrøvet.

34 Og han sa til dem: Min sjel er meget bedrøvet, helt til døden; bli her og våk.

35 Og han gikk litt lenger frem, falt ned på jorden og ba om at, om det var mulig, skulle timen gå bort fra ham.

36 Og han sa: Abba, Far, alt er mulig for deg; ta denne kalken bort fra meg; dog ikke det jeg vil, men hva du vil.

37 Og han kom tilbake og fant dem sovende, og sa til Peter: Simon, sover du? Kunne du ikke våke en time?

38 Våk og be, for at dere ikke skal komme i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er svakt.

39 Og han gikk igjen bort og ba, og sa de samme ordene.

40 Og da han kom tilbake, fant han dem sovende igjen, (for øynene deres var tunge), og de visste ikke hva de skulle svare ham.

41 Og han kom den tredje gangen og sa til dem: Sov nå og hvil dere; det er nok, timen er kommet; se, menneskesønnen blir overgitt til syndere.

42 Stå opp, la oss gå; se, han som foråder meg, er nær.

43 Og straks, mens han talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham en stor folkemengde med sverd og stokker, fra de høye prestene og de skriftlærde og de eldste.

44 Og han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, han er det; grip ham og før ham bort trygt.

45 Og straks han kom, gikk han rett frem til ham og sa: Rabbi, Rabbi; og han kysset ham.

46 Og de la hendene på ham og tok ham.

47 Og en av dem som sto ved, dro sitt sverd og slo en tjener av den høye presten og hogde av hans øre.

48 Og Jesus svarte og sa til dem: Er dere kommet ut som mot en tyv, med sverd og stokker for å ta meg?

49 Jeg var hver dag med dere i templet og underviste, og dere tok meg ikke; men skriftene må oppfylles.

50 Og de forlot ham alle og flyktet.

51 Og en ung mann fulgte ham, iført et linlaken over sin nakne kropp; og de unge mennene grep tak i ham.

52 Og han lot linlakenen ligge og fløy fra dem naken.

53 Og de førte Jesus bort til den høye presten; og med ham var alle de høye prestene og de eldste og de skriftlærde samlet.

54 Og Peter fulgte ham på avstand, helt inn i gårdsplassen til den høye presten, og han satte seg sammen med tjenerne og varmet seg ved ilden.

55 Og de høye prestene og hele rådet søkte etter vitne mot Jesus for å få ham dømt til døden, men de fant ingen.

56 For mange vitnet falskt mot ham, men deres vitnesbyrd stemte ikke overens.

57 Og noen sto opp og vitnet falskt mot ham og sa:

58 Vi har hørt ham si: Jeg vil rive ned dette tempelet som er bygget med hender, og innen tre dager vil jeg bygge et annet uten hender.

59 Men selv så stemte ikke deres vitnesbyrd overens.

60 Og den høye presten stod opp i midten og spurte Jesus og sa: Svarer du ikke noe? Hva er dette de vitner mot deg?

61 Men han tidde og svarte ikke noe. Igjen spurte den høye presten ham og sa til ham: Er du Kristus, Guds Sønn?

62 Og Jesus sa: Jeg er det; og dere skal se menneskesønnen sitte ved Guds høyre hånd og komme med himmelens skyer.

63 Da rev den høye presten sine klær og sa: Hva trenger vi flere vitner?

64 Dere har hørt blasfemien; hva mener dere? Og de dømte ham alle til døden.

65 Og noen begynte å spytte på ham og dekke ansiktet hans, og slå ham, og si til ham: Profeter! Og tjenerne slo ham med håndflatene.

66 Og mens Peter var nedenfor i gården, kom en av tjenestepikene til den høye presten.

67 Og da hun så Peter som varmet seg, så hun på ham og sa: Også du var med Jesus fra Nasaret.

68 Men han nektet og sa: Jeg vet ikke, og jeg forstår ikke hva du sier. Og han gikk ut i forgården, og hanen gol.

69 Og en tjenestepike så ham igjen og begynte å si til dem som sto der: Dette er en av dem.

70 Og han fornektet det igjen. Og litt senere sa de som sto der til Peter: Sannelig, du er en av dem; for du er galileer, og måten du snakker på, stemmer overens med det.

71 Men han begynte å forbande seg og svare svært: Jeg kjenner ikke denne mannen som dere snakker om.

72 Og den andre gangen gol hanen. Og Peter kom i hu nåden som Jesus hadde sagt til ham: Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger. Og da han tenkte på det, gråt han.