1 Og han gikk igjen inn i synagogen; og der var det en mann som hadde en visnet hånd.

2 Og de så på ham, om han ville helbrede ham på sabbaten, for at de kunne anklage ham.

3 Og han sa til mannen som hadde den visnede hånden: Stå fram.

4 Og han sa til dem: Er det lovlig å gjøre godt på sabbatsdagen, eller å gjøre ondt? Å redde liv, eller å drepe? Men de tiet.

5 Og da han så seg rundt på dem med sinne, bedrøvet over deres harde hjerter, sa han til mannen: Strekk ut hånden din. Og han strakk den ut, og hånden hans ble gjenskapt hel som den andre.

6 Og fariseerne gikk ut, og straks tok de råd med herodianerne imot ham, hvordan de skulle ødelegge ham.

7 Men Jesus trakk seg tilbake med sine disipler til sjøen; og en stor mengde fra Galilea fulgte ham, og fra Judea,

8 og fra Jerusalem, og fra Idumea, og fra jorden omkring Tyros og Sidon; en stor mengde som hadde hørt om de store tingene han gjorde, kom til ham.

9 Og han sa til sine disipler at en liten båt skulle vente på ham på grunn av mengden, for at de ikke skulle trenge seg inn på ham.

10 For han hadde helbredet mange; så de presset seg på ham for å få kjenne ved ham, alle som hadde plager.

11 Og de uren åndene, når de så ham, falt ned for ham og ropte og sa: Du er Guds Sønn.

12 Og han påla dem strengt at de ikke skulle gjøre ham kjent.

13 Og han gikk opp i et fjell, og kalte til seg de som han ville; og de kom til ham.

14 Og han utpekte tolv, for at de skulle være med ham, og at han kunne sende dem ut for å forkynne.

15 Og for å ha makt til å helbrede sykdommer og til å drive ut onde ånder.

16 Og Simon, han ga navnet Peter.

17 Og Jakob, sønn av Sebedeus, og Johannes, broren til Jakob; og han ga dem navnet Boanerges, som betyr Tordensønner.

18 Og Andreas, og Filip, og Bartholomaios, og Matteus, og Thomas, og Jakob, sønn av Alfeus, og Thaddeus, og Simon Kananitten.

19 Og Judas Iskariot, som også forrådte ham; og de gikk inn i et hus.

20 Og mengden samlet seg igjen, så de ikke engang kunne spise brød.

21 Og da vennene hans hørte om dette, gikk de ut for å ta tak i ham; for de sa: Han er fra sansene.

22 Og de skriftlærde som kom ned fra Jerusalem sa: Han har Beelzebul, og med den sterke åndens fyrste driver han ut onde ånder.

23 Og han kalte dem til seg og sa til dem i lignelser: Hvordan kan Satan drive ut Satan?

24 Og hvis et rike er delt imot seg selv, kan ikke det riket bestå.

25 Og hvis et hus er delt imot seg selv, kan ikke det huset bestå.

26 Og hvis Satan reiser seg imot seg selv og er delt, kan han ikke bestå, men han har en ende.

27 Ingen kan gå inn i en sterk manns hus og plyndre hans eiendeler, med mindre han først binder den sterke mannen; og deretter vil han plyndre huset hans.

28 Sannelig, jeg sier dere, alle synder skal bli tilgitt menneskenes sønner, og blasfemier som de måtte si.

29 Men den som blasfemer mot Den Hellige Ånd, har aldri tilgivelse, men er i fare for evig dom.

30 Fordi de sa: Han har en uren ånd.

31 Deretter kom brødrene hans og moren hans, og mens de sto utenfor, sendte de bud til ham og ropte på ham.

32 Og mengden satt rundt ham, og de sa til ham: Se, din mor og dine brødre står utenfor og søker etter deg.

33 Og han svarte dem og sa: Hvem er min mor, eller mine brødre?

34 Og han så seg rundt på dem som satt rundt ham, og sa: Se, min mor og mine brødre!

35 For den som gjør Guds vilje, han er min bror, og min søster, og min mor.