1 Da kom fariseerne og enkelte av skriftlærerne sammen til ham, de som hadde kommet fra Jerusalem.
2 Og da de så noen av disiplene hans spise brød med urene, det vil si, med uvaskede hender, fant de feil.
3 For fariseerne og alle jødene spiser ikke uten først å vaske hendene grundig, ettersom de holder seg til de eldres tradisjoner.
4 Og når de kommer fra markedet, spiser de ikke dersom de ikke har vasket seg. Det finnes mange andre ting de har mottatt som de holder fast ved, som vask av kar, gryter, messinggjenstander og av bord.
5 Da spurte fariseerne og skriftlærerne ham: «Hvorfor følger ikke disiplene dine tradisjonen fra de eldre, men spiser brød med urene hender?»
6 Han svarte og sa til dem: «Isaiah har profetert godt om dere hyklere, som det står skrevet: 'Dette folket ærer meg med sine lepper, men deres hjerte er langt borte fra meg.'»
7 Men de ærer meg forgjeves, idet de lærer menneskers bud som om de var doktriner.
8 For dere har forkastet Guds bud og holder fast ved menneskers tradisjon, som vask av gryter og kar; mange slike ting gjør dere.
9 Og han sa til dem: «Dere forkaster Guds bud for å holde fast ved deres egen tradisjon.»
10 For Moses sa: 'Ær din far og din mor'; og: 'Den som forbanner far eller mor, skal dø.'
11 Men dere sier: 'Hvis en mann sier til sin far eller mor: «Det er Korban», det vil si en gave, som du kunne ha fått nytte av fra meg, så er han fri.'
12 Og dere lar ham ikke gjøre noe mer for sin far eller mor.
13 Dermed gjør dere Guds ord ugyldig ved deres tradisjon, som dere har overlevert; og mange slike ting gjør dere.
14 Og når han hadde kalt sammen hele folkemengden, sa han til dem: «Hør på meg, alle sammen, og forstå!»
15 Det er ingenting utenfra en mann som kan gjøre ham urent ved å komme inn i ham; men det som kommer ut av mannen, det gjør mannen urent.
16 Hvis noen har ører til å høre, la ham høre!
17 Og da han var kommet inn i huset fra folket, spurte disiplene ham om lignelsen.
18 Og han sa til dem: «Er også dere uten forståelse? Forstår dere ikke at alt det som kommer inn i mannen fra utsiden, ikke kan gjøre ham urent;»
19 «fordi det ikke går inn i hans hjerte, men inn i magen og går ut i avføringen, og renser alt som spises?»
20 Og han sa: «Det som kommer ut av mannen, det gjør mannen urent.»
21 For inne fra hjertet til menneskene kommer onde tanker, hor, utroskap, mord,
22 tyveri, grådighet, ondskap, svik, usselhet, et ondt øye, blasfemi, hovmod, dårskap.
23 Alle disse onde ting kommer fra innsiden og gjør mannen urent.
24 Og deretter sto han opp og reiste seg til grensene av Tire og Sidon, og han gikk inn i et hus, og ville ikke at noen skulle få vite det; men han kunne ikke skjule seg.
25 For en viss kvinne, hvis unge datter hadde en uren ånd, hørte om ham, og kom og falt ned for føttene hans.
26 Kvinnen var en gresk, syrofenikisk av nasjonalitet; og hun ba ham om å drive ut demonene fra datteren hennes.
27 Men Jesus sa til henne: «La barna få spise seg mette først; for det er ikke riktig å ta barnas brød og kaste det til hundene.»
28 Og hun svarte og sa til ham: «Ja, Herre; men også hundene under bordet spiser av smulene fra barna.»
29 Og han sa til henne: «For dette svaret, gå; demonene er forsvunnet fra datteren din.»
30 Og da hun kom hjem, fant hun at demonene hadde gått ut, og datteren lå på sengen.
31 Og igjen, etter å ha reist seg fra områdene av Tire og Sidon, kom han til sjøen i Galilea, og gikk gjennom områdene av Dekapolis.
32 Og de bragte til ham en mann som var døv og hadde en talefeil; og de ba ham om å legge hånden på ham.
33 Og han tok ham til side fra mengden, og stakk fingrene sine i ørene hans; og han spyttet og berørte tungen hans.
34 Og han tittet opp mot himmelen, sukket, og sa til ham: «Ephphatha», det vil si: « bli åpnet!»
35 Og straks ble ørene hans åpnet, og båndet på tungen hans ble løst, og han talte klart.
36 Og han befalte dem at de skulle si det til ingen; men jo mer han befalte dem, jo mer kunngjorde de det.
37 Og de var overmåte forundret og sa: «Han har gjort alt godt; han får både de døve til å høre og de stumme til å tale.»