1 Og han sa til dem: Sannelig sier jeg dere, at det er noen av dem som står her som ikke skal smake døden før de har sett Guds rike komme med kraft.

2 Og etter seks dager tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes, og førte dem opp på et høyt fjell, avsides for seg selv. Og han ble forvandlet foran dem.

3 Og hans klær ble skinnende hvite, så hvite som snø, slik som ingen bleker på jorden kan gjøre dem.

4 Og Elias viste seg for dem sammen med Moses, og de snakket med Jesus.

5 Peter tok til orde og sa til Jesus: Mester, det er godt for oss å være her. La oss lage tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elias.

6 For han visste ikke hva han skulle si, for de var meget redde.

7 Og en sky kom og overskygget dem, og en røst lød fra skyen: Dette er min elskede Sønn: hør ham!

8 Og plutselig, da de så seg omkring, så de ingen andre enn Jesus alene hos seg.

9 Og da de gikk ned fra fjellet, befalte han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var oppstått fra de døde.

10 De holdt dette ordet for seg selv og diskuterte seg imellom hva det kunne bety å stå opp fra de døde.

11 Og de spurte ham og sa: Hvorfor sier de skriftlærde at Elias først må komme?

12 Han svarte og sa til dem: Elias kommer først og gjenoppretter alle ting. Og hvordan står det ikke skrevet om Menneskesønnen, at han skal lide mye og bli foraktet?

13 Men jeg sier dere, at Elias allerede er kommet, og de har gjort med ham som de ville, slik det står skrevet om ham.

14 Og da han kom til disiplene, så han en stor mengde omkring dem, og de skriftlærde diskuterte med dem.

15 Og straks hele folkemengden så ham, ble de forbløffet og løp til ham og hilste ham.

16 Og han spurte de skriftlærde: Hva er det dere diskuterer med dem?

17 Og en fra mengden svarte og sa: Mester, jeg har brakt min sønn til deg, han har en ånd som gjør ham stum.

18 Og hvor som helst den tar ham, river den ham, og han skummer og skjærer tenner, og blir stiv. Og jeg sa til dine disipler at de skulle drive den ut, men de kunne ikke.

19 Han svarte ham og sa: Å, vantro generasjon, hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham til meg!

20 Og de førte ham til ham. Og når han så ham, rev straks ånden i ham, og han falt til jorden og rullet seg skummende.

21 Og han spurte hans far: Hvor lenge har han hatt det slik? Og han svarte: Fra barndommen.

22 Og ofte har den kastet ham både i ild og i vann for å ødelegge ham. Men om du kan gjøre noe, ha medfølelse med oss og hjelp oss.

23 Jesus sa til ham: Om du kan tro, alt er mulig for den som tror.

24 Og straks ropte barnets far og sa med tårer: Jeg tror, Herre; hjelp min vantro!

25 Da Jesus så at folket strømmet til, truet han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg, kom ut av ham og gå aldri mer inn i ham!

26 Og ånden skrek og rev voldsomt i ham, og kom ut av ham. Han ble som død, så mange sa: Han er død.

27 Men Jesus tok ham ved hånden og løftet ham opp, og han reiste seg.

28 Og da han var kommet inn i huset, spurte disiplene ham privat: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?

29 Og han sa til dem: Dette slaget kan ikke drives ut uten ved bønn og faste.

30 Og de dro derfra og passerte gjennom Galilea; og han ønsket ikke at noen skulle vite det.

31 For han lærte sine disipler, og sa til dem: Menneskesønnen overgis i menneskers hender, og de skal drepe ham, og etter at han er drept, skal han oppstå på den tredje dagen.

32 Men de forstod ikke hva han sa, og de våget ikke å spørre ham.

33 Og han kom til Kapernaum. Og mens han var i huset, spurte han dem: Hva var det dere diskuterte på veien?

34 Men de tidde, for på veien hadde de diskutert seg imellom hvem som var den største.

35 Og han satte seg ned, kalte på de tolv og sa til dem: Om noen ønsker å være den første, skal han være den siste av alle og alles tjener.

36 Og han tok et barn og satte det blant dem, og når han hadde tatt det i armene, sa han til dem:

37 Den som tar imot et slikt barn i mitt navn, tar imot meg; og den som tar imot meg, tar ikke imot meg, men ham som har sendt meg.

38 Johannes svarte ham og sa: Mester, vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og han følger ikke oss; og vi forbød ham, fordi han ikke følger oss.

39 Men Jesus sa: Forby ham ikke, for det er ingen som gjør et under i mitt navn, som raskt kan tale ondt om meg.

40 For den som ikke er mot oss, er med oss.

41 For den som gir dere et beger vann å drikke i mitt navn, fordi dere tilhører Kristus, sannelig sier jeg dere, han skal ikke miste sin lønn.

42 Og den som forarger en av disse små som tror på meg, for ham er det bedre at en kvernstein henges om hans hals, og han kastes i havet.

43 Og om din hånd forarger deg, hugg den av! Det er bedre for deg å gå lemlestet inn til livet enn å ha begge hender og gå til helvete, til ilden som aldri slokner,

44 hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slokner.

45 Og om din fot forarger deg, hugg den av! Det er bedre for deg å gå halt inn til livet enn å ha begge føtter og bli kastet i helvete, til ilden som aldri slokner,

46 hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slokner.

47 Og om ditt øye forarger deg, riv det ut! Det er bedre for deg å gå enøyd inn i Guds rike enn å ha begge øyne og bli kastet i helvetes ild,

48 hvor deres orm ikke dør, og ilden ikke slokner.

49 For alle skal saltes med ild, og hver offer skal saltes med salt.

50 Salt er godt, men om saltet mister sin kraft, med hva skal dere da salte det? Ha salt i dere selv og vær i fred med hverandre.