1 Korinterbrev 9:3
Dette er mitt forsvar til dem som stiller spørsmål ved meg.
Dette er mitt forsvar til dem som stiller spørsmål ved meg.
Dette er mitt svar til dem som stiller meg til ansvar:
Dette er mitt forsvar overfor dem som undersøker meg:
Dette er mitt forsvar for dem som stiller meg til ansvar:
Mitt svar til dem som vurderer meg, er dette,
Min forsvarstale til dem som gransker meg, er denne:
Mitt svar til dem som vurderer meg er dette,
Mitt forsvar mot dem som dømmer meg er dette.
Mitt svar til dem som undersøker meg, er dette:
Dette er mitt forsvar mot dem som stiller meg til ansvar.
Mitt svar til dem som gransker meg, er dette:
Mitt svar til dem som tester meg, er dette:
Mitt svar til dem som prøver meg, er dette:
Mitt svar til dem som prøver meg, er dette:
Dette er mitt forsvar overfor dem som gransker meg.
This is my defense to those who examine me.
Dette er mitt forsvar mot dem som vurderer meg.
Mit Forsvar mod dem, som mig dømme, er dette.
Mine answer to them that do examine me is this,
Mitt svar til dem som stiller spørsmål ved meg, er dette,
My answer to those who examine me is this,
Mine answer to them that do examine me is this,
Dette er mitt forsvar overfor dem som gransker meg.
Dette er mitt forsvar overfor dem som undersøker meg.
Dette er mitt svar til dem som dømmer meg.
Myne answer to them that axe me is this.
Myne answere vnto them that axe me, is this:
My defence to them that examine mee, is this,
Myne aunswere to them that aske me, is this,
¶ Mine answer to them that do examine me is this,
My defense to those who examine me is this.
My defence to those who examine me in this;
My defence to them that examine me is this.
My answer to those who are judging me is this.
My defense to those who examine me is this.
This is my defense to those who examine me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Er ikke jeg fri? Er ikke jeg en apostel? Har jeg ikke sett Jesus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren?
2Selv om jeg ikke er en apostel for andre, så er jeg det i hvert fall for dere; for dere er seglet på min aposteltjeneste i Herren.
4Har vi ikke rett til å spise og drikke?
3Men for meg betyr det veldig lite om jeg blir dømt av dere eller av menneskers bedømmelse; ja, jeg dømmer ikke engang meg selv.
4For jeg vet ikke om noe imot meg selv, men derfor er jeg ikke rettferdiggjort: det er Herren som dømmer meg.
1Brødre og fedre, hør det forsvar som jeg nå gir dere.
15Men jeg har ikke brukt noen av disse tingene, og jeg skriver ikke dette for at det skal bli slik for meg; for det ville være bedre for meg å dø enn at noen skulle gjøre min ros til ingenting.
19som burde vært her foran deg og anklaget meg, hvis de har noe mot meg.
20Eller la disse menn selv si hvilken urett de fant da jeg sto foran rådet,
21bortsett fra denne ene uttalelsen, at jeg ropte stående blant dem: På grunn av oppstandelsen fra de døde blir jeg stående til retten foran dere i dag.
1Jeg taler sannhet i Kristus, jeg lyver ikke, min samvittighet vitner med meg i Den Hellige Ånd,
17For hvis jeg gjør dette av egen vilje, har jeg en lønn; men hvis ikke av egen vilje, er jeg blitt betrodd et oppdrag.
18Hva er da min lønn? At når jeg forkynner evangeliet, kan jeg gjøre det uten kostnad, så jeg ikke fullt ut bruker min rett i evangeliet.
8Sier jeg dette ut fra menneskelig synspunkt, eller sier ikke loven det samme?
9For jeg er den minste av apostlene, jeg som ikke er verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.
16Jeg svarte at det ikke er romersk skikk å gi opp noen mann før den anklagede har fått stå ansikt til ansikt med sine anklagere og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.»
8Mens Paulus forsvarte seg og sa: «Verken mot jødenes lov, eller mot tempelet, eller mot keiseren har jeg syndet i det hele tatt.»
6Eller er det bare jeg og Barnabas som ikke har rett til å unnlate arbeid?
2Jeg anser meg heldig, kong Agrippa, at jeg i dag kan forsvare meg foran deg om alt det jødene anklager meg for:
3særlig fordi du er kunnskapsrik i alle de skikker og spørsmål som finnes blant jødene. Derfor ber jeg deg høre tålmodig på meg.
4Alle jødene kjenner til min livsførsel fra ungdommen av, fra begynnelsen blant mitt eget folk og i Jerusalem;
9Jeg vil ikke virke som om jeg ønsker å skremme dere med brevene mine.
5For jeg mener at jeg på ingen måte står tilbake for de fremste apostlene.
11«Hvis jeg nå er en lovbryter, og har gjort noe som fortjener dødsstraff, nekter jeg ikke å dø; men hvis ingen av de tingene de anklager meg for er sant, kan ingen gi meg opp til dem. Jeg anker til keiseren.»
13De kan heller ikke bevise for deg de tingene de nå anklager meg for.
29Hvem er svak, og jeg er ikke svak? Hvem får en felle satt for seg, og jeg brenner ikke?
30Hvis jeg må rose meg, vil jeg rose meg av de ting som angår min svakhet.
17men de andre forkynner Kristus av rivalisering, uten oppriktighet, i håp om å bringe til meg trengsel i mine lenker.
10Da guvernøren ga tegn til Paulus om å tale, svarte Paulus: Da jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, framfører jeg med glede mitt forsvar.
30idet dere har samme kamp som dere så i meg og nå hører er i meg.
9Ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gjøre oss til et eksempel for dere, så dere kan etterligne oss.
22Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Det er jeg også. Er de Abrahams ætt? Det er jeg også.
10Prøver jeg nå å få mennesker eller Gud på min side? Eller søker jeg å behage mennesker? Hvis jeg fortsatt behaget mennesker, ville jeg ikke være Kristi tjener.
3siden dere søker et bevis på at Kristus taler i meg. Han er ikke svak overfor dere, men er mektig blant dere.
15Men hellige Kristus som Herre i hjertene deres; vær alltid klar til å gi svar til hver den som spør dere om deres håp, men med ydmykhet og respekt.
15Selv om jeg var rettferdig, ville jeg ikke svare; jeg ville be om nåde fra min dommer.
10Men du fulgte min lære, livsførsel, hensikt, tro, tålmodighet, kjærlighet, utholdenhet,
12Men det jeg gjør, det vil jeg fortsette med, for å avskjære anledning fra dem som ønsker en anledning; slik at de, i det de roser seg, også kan bli funnet å være som vi er.
13For på hvilken måte har dere blitt mindre enn de andre menighetene, bortsett fra at jeg selv ikke har vært en byrde for dere? Tilgi meg dette feilgrepet.
16Jeg sier igjen, la ingen tro at jeg er tåpelig; men om dere gjør det, ta imot meg som tåpelig, slik at jeg også kan rose meg litt.
16Ved min første forsvarstale var det ingen som stod med meg, men alle forlot meg; la det ikke tilregnes dem.
23Alt dette gjør jeg for evangeliets skyld, for at jeg kan ha del i det.
1Når det gjelder tjenesten for de hellige, er det unødvendig for meg å skrive til dere,
11for hvilket jeg ble utnevnt som forkynner, apostel og lærer.
21Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt meg, hva jeg har sagt til dem. De vet hva jeg har sagt.
18Da de hadde forhørt seg med meg, ønsket de å sette meg fri, fordi det ikke var noen dødsgrunn i meg.
19Men da jødene motsa det, ble jeg tvunget til å anke til keiseren, ikke fordi jeg hadde noe å anklage mitt folk for.
15Jeg taler til kloke mennesker; døm selv hva jeg sier.
10Slik Kristi sannhet er i meg, skal ingen i Akaias områder ta denne ros fra meg.
11Jeg har blitt en tosk; dere tvang meg, for jeg burde ha blitt hyllet av dere. For i ingenting er jeg mindre enn de fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.