1 Kongebok 17:16
Melkrukken ble ikke tom, og det manglet ikke olje i krukken, etter Herrens ord som han hadde talt ved Elia.
Melkrukken ble ikke tom, og det manglet ikke olje i krukken, etter Herrens ord som han hadde talt ved Elia.
Krukken med mel ble ikke tom, og muggen med olje tok ikke slutt, etter Herrens ord, som han hadde talt ved Elia.
Melkrukken ble ikke tømt, og oljekannen ble ikke tom, slik Herren hadde sagt ved Elia.
Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke, etter Herrens ord som han hadde talt ved Elia.
Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke olje, akkurat som Herrens ord, som ble talt gjennom Elia, hadde sagt.
Melkaret ble ikke tomt, og oljekruset manglet ikke, i samsvar med Herrens ord som han hadde talt gjennom Elia.
Og krukken med mel ble ikke tom, og krukken med olje svant ikke, i samsvar med Herrens ord som han talte gjennom Elia.
Melet i krukken ble ikke brukt opp, og oljen i krukken ble ikke tom, som Herrens ord hadde sagt gjennom Elias.
Melet i krukken ble ikke oppbrukt, og oljen i muggen minket ikke, som Herren hadde sagt ved Elia.
Melet i krukken tok ikke slutt, og oljen i flasken minket ikke, som Herren hadde sagt gjennom Elia.
Meltømmeren gikk ikke tom, og krukken med olje sviktet ikke, slik HERRENS ord hadde talt gjennom Elijah.
Melet i krukken tok ikke slutt, og oljen i flasken minket ikke, som Herren hadde sagt gjennom Elia.
Krukken med mel ble ikke tom, og kruset med olje manglet ikke, i henhold til Herrens ord som han hadde talt gjennom Elia.
The jar of flour was not used up, and the jug of oil did not run dry, as the word of the LORD which He spoke through Elijah had declared.
Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken minket ikke, som Herrens ord gjennom Elia hadde sagt.
Melet i Krukken blev ikke fortæret, og Oliekruset fattedes Intet, efter Herrens Ord, som han talede formedelst Elias.
And the barrel of meal wasted not, neither did the cruse of oil fail, according to the word of the LORD, which he spake by Elijah.
Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke noe, i samsvar med Herrens ord som han hadde talt gjennom Elia.
And the barrel of meal did not waste, nor did the jar of oil fail, according to the word of the LORD, which He spoke by Elijah.
And the barrel of meal wasted not, neither did the cruse of oil fail, according to the word of the LORD, which he spake by Elijah.
Melkroken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke olje, slik som Herrens ord hadde sagt ved Elia.
For krukken med mel ble ikke tom, og krukken med olje manglet ikke, slik som Herren hadde sagt gjennom Elia.
Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke, slik Herren hadde sagt gjennom Elia.
The meel in the pitcher was not mynished, and the oyle in the cruse fayled not, acordinge to the worde of ye LORDE which he spake by Elias.
The barrell of the meale wasted not, nor the oyle was spent out of the cruse, according to the worde of the Lorde, which he spake by the hand of Eliiah.
And the meale wasted not out of the barrell, neither was the oyle spent out of the cruse, according to the word of the Lorde which he spake by the hande of Elias.
[And] the barrel of meal wasted not, neither did the cruse of oil fail, according to the word of the LORD, which he spake by Elijah.
The jar of meal didn't empty, neither did the jar of oil fail, according to the word of Yahweh, which he spoke by Elijah.
the pitcher of meal was not consumed, and the dish of oil did not lack, according to the word of Jehovah that He spake by the hand of Elijah.
The jar of meal wasted not, neither did the cruse of oil fail, according to the word of Jehovah, which he spake by Elijah.
The store of meal did not come to an end, and the bottle was never without oil, as the Lord had said by the mouth of Elijah.
The jar of meal didn't empty, neither did the jar of oil fail, according to the word of Yahweh, which he spoke by Elijah.
The jar of flour was never empty and the jug of oil never ran out, in keeping with the LORD’s message that he had spoken through Elijah.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Der skal du drikke av bekken, og jeg har pålagt ravnene å gi deg mat der.»
5Så gikk han av sted og gjorde som Herren hadde sagt, og han dro og bodde ved bekken Kerit, som ligger øst for Jordan.
6Ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen, og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken.
7Etter en tid tørket bekken ut, for det regnet ikke i landet.
8Herrens ord kom til ham og sa:
9«Gå nå til Sarepta, som hører til Sidon, og bli der. Jeg har pålagt en enke der å sørge for deg.»
10Så dro han til Sarepta. Da han kom til byporten, var det en enke der som samlet ved. Han ropte til henne og sa: «Hent litt vann til meg i en krukke, så jeg kan få drikke.»
11Mens hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: «Ta med et stykke brød til meg også!»
12Men hun svarte: «Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke noe kornbrød, bare en håndfull mel i krukken og litt olje i en krukke. Nå samler jeg noen vedpinner, så jeg kan gå hjem og lage til for meg selv og sønnen min. Vi skal spise det og så dø.»
13Da sa Elia til henne: «Frykt ikke! Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og bring den til meg. Deretter kan du lage noe til deg selv og din sønn.
14For så sier Herren, Israels Gud: Melkrukken skal ikke bli tom, og oljekrukken skal ikke mangle før den dagen Herren sender regn over jorden.»
15Hun gikk da og gjorde som Elia hadde sagt; og hun og han og hennes hus spiste i mange dager.
1En kvinne, en av profetenes koner, ropte til Elisja: Din tjener, min mann, er død, og du vet at han fryktet Herren. Nå har en kreditor kommet for å ta mine to barn som treller.
2Elisja sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset? Hun svarte: Din tjenestepike har ingenting annet i huset enn en krukke med olje.
3Da sa han: Gå ut og lån tomme kar av alle naboene dine, ikke få.
4Gå så inn, lukk døren etter deg og sønnene dine, og hell olje i alle karene, og sett til side de som er fulle.
5Hun gikk fra ham, lukket døren etter seg og sønnene sine; og de bar karene til henne, og hun helte olje.
6Da karene var fulle, sa hun til sønnen: Gi meg enda et kar. Men han svarte: Det finnes ikke flere kar. Da stanset oljen.
7Hun kom og fortalte Guds mann hva som hadde skjedd. Han sa: Gå og selg oljen, betal gjelden din, og lev du og dine sønner av resten.
17Senere ble sønnen til kvinnen, som eide huset, syk, og sykdommen ble så alvorlig at han sluttet å puste.
18Da sa hun til Elia: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet for å gi meg min synd i minne, og for å drepe min sønn?»
19Men han sa til henne: «Gi meg sønnen din.» Så tok han ham fra hennes arm og bar ham opp til det rommet hvor han bodde, og la ham på sin egen seng.
20Så ropte han til Herren og sa: «Herre min Gud, har du også ført ulykke over denne enken jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?»
41Men Elisja sa: Ta mel. Han kastet melet i gryten og sa: Ta det ut for folket så de kan spise. Og det var ingen skade i gryten.
1Elia fra Tisjbe, en av de som bodde som innflyttere i Gilead, sa til Ahab: «Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det ikke komme dugg eller regn i disse årene, uten på mitt ord.»
2Herrens ord kom til ham og sa:
23Elia tok barnet, bar ham ned fra rommet og inn i huset, og ga ham til hans mor. Elia sa: «Se, din sønn lever.»
24Da sa kvinnen til Elia: «Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.»
43Elisjas tjener sa: Hvordan skal jeg legge dette frem for hundre menn? Men han svarte: Gi det til folket så de kan spise, for så sier Herren: De skal spise og ha til overs.
44Så satte han det frem for dem, og de spiste og hadde til overs, som Herrens ord hadde sagt.
1Elisha hadde sagt til kvinnen, hvis sønn han hadde vekket til live: «Stå opp, dra bort med din husstand og bo hvor du kan, for Herren har tilkalt en hungersnød, og den vil også ramme landet i sju år.»
2Kvinnen stod opp og gjorde som Guds mann hadde sagt. Hun dro bort med sin husstand og bodde i filistrenes land i sju år.
10Vit nå at ingenting av Herrens ord som Herren talte om Ahabs hus, skal falle til jorden; for Herren har gjort det han sa ved sin tjener Elia.
13Er det ikke blitt fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? Jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti og femti i hver sin hule, og forsynte dem med brød og vann.
1Og Elisa sa: Hør Herrens ord: Så sier Herren: I morgen på denne tiden skal en seia med fint mel bli solgt for en shekel, og to seiaer med bygg for en shekel, ved inngangen til Samaria.
2Da svarte den høvdingen som kongen lente seg på, Guds mann og sa: Se, om Herren gjorde vinduer i himmelen, kunne dette skje? Og han sa: Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.
25Jeg sier dere: Det var mange enker i Israel i Elias' dager, da himmelen var lukket i tre år og seks måneder, og det var stor hungersnød i hele landet;
38Elisja vendte tilbake til Gilgal mens det var hungersnød i landet. Profetenes sønner satt foran ham, og han sa til tjeneren sin: Sett på den store gryten og kok en suppe for profetenes sønner.
16Og folket gikk ut og plyndret syrernes leir. Så en seia fint mel ble solgt for en shekel, og to seiaer med bygg for en shekel, i samsvar med Herrens ord.
35Vannet rant rundt omkring alteret. Han fylte også grøften med vann.
17Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
16Gjennom hele den tiden, når noen kom til en haug med tjue mål, var det bare ti; når noen kom til vintønnen for å fylle femti kar, var det bare tjue.
4Da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og skjulte dem, femti og femti i hver sin hule, og forsynte dem med brød og vann.)
28Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
2Elia gikk for å vise seg for Akab. Hungersnøden var stor i Samaria.
17Men hun ble gravid og fødte en sønn på samme tid året etter, slik Elisja hadde sagt til henne.
18Da de målte det med en omer, hadde den som hadde samlet mye intet til overs, og den som hadde samlet lite, manglet ingenting. Hver samlet etter sitt spiseforhold.
18Da skjedde det, som Guds mann hadde sagt til kongen: To seiaer med bygg for en shekel, og en seia med fint mel for en shekel, skal i morgen på denne tiden være ved inngangen til Samaria;
8Han sto opp, spiste og drakk, og styrket av den maten gikk han i førti dager og førti netter til Guds fjell Horeb.
20Og mens de satt ved bordet, kom Herrens ord til profeten som hadde tatt ham med tilbake.