1 Samuelsbok 1:20

Norsk oversettelse av ASV1901

Da tiden var inne, ble Hanna gravid og fødte en sønn, som hun kalte Samuel, for hun sa: Jeg har bedt Herren om ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 41:51-52 : 51 Og Josef kalte den førstefødte Manasse: For, sa han, Gud har latt meg glemme all min møye og hele min fars hus. 52 Og den andre kalte han Efraim: For Gud har gjort meg fruktbar i det landet hvor jeg har lidd.
  • 2 Mos 2:10 : 10 Barnet vokste, og hun tok ham til faraos datter, og han ble hennes sønn. Hun ga ham navnet Moses, og sa: Fordi jeg har dratt ham opp av vannet.
  • 2 Mos 2:22 : 22 Hun fødte en sønn, og han kalte ham Gershom; for han sa: Jeg har vært en fremmed i et fremmed land.
  • Matt 1:21 : 21 Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet JESUS; for han skal frelse sitt folk fra deres synder.
  • 1 Mos 5:29 : 29 Og han kalte ham Noah, og sa: «Denne skal gi oss trøst i vårt arbeid og det harde slit vi har med jorden som Herren har forbannet.»
  • 1 Mos 16:11 : 11 Herrens engel sa videre til henne: Se, du er med barn og skal føde en sønn; du skal kalle ham Ismael, for Herren har hørt din nød.
  • 1 Mos 29:32-35 : 32 Lea ble gravid og fødte en sønn, og hun kalte ham Ruben. For hun sa: Herren har sett min lidelse, nå vil min mann elske meg. 33 Hun ble gravid igjen og fødte en sønn. Hun sa: Fordi Herren har hørt at jeg er hatet, har han også gitt meg denne sønnen. Og hun kalte ham Simeon. 34 Hun ble gravid igjen og fødte en sønn, og hun sa: Nå vil min mann holde seg til meg, for jeg har født ham tre sønner. Derfor kalte hun ham Levi. 35 Hun ble igjen gravid og fødte en sønn, og hun sa: Denne gangen vil jeg prise Herren. Derfor kalte hun ham Juda. Så sluttet hun å føde barn.
  • 1 Mos 30:6-9 : 6 Rakel sa: «Gud har dømt meg og hørt min stemme, og han har gitt meg en sønn.» Derfor kalte hun ham Dan. 7 Bilha, Rakels tjenestekvinne, ble gravid igjen og fødte Jakob en annen sønn. 8 Rakel sa: «Med store kamper har jeg kjempet med min søster og vunnet.» Og hun kalte ham Naftali. 9 Da Lea så at hun hadde sluttet å føde, tok hun sin tjenestekvinne Silpa og gav henne til Jakob som kone. 10 Silpa, Leas tjenestekvinne, fødte Jakob en sønn. 11 Lea sa: «For en lykke!» Og hun kalte ham Gad. 12 Silpa, Leas tjenestekvinne, fødte Jakob en annen sønn. 13 Lea sa: «Lykkelig er jeg, for døtrene vil kalle meg lykkelig.» Og hun kalte ham Asjer. 14 I hvetehøstens dager gikk Ruben ut og fant alruner på marken, og han brakte dem til sin mor Lea. Da sa Rakel til Lea: «Gi meg, jeg ber deg, av din sønns alruner.» 15 Hun svarte: «Er det en liten sak at du har tatt min mann? Vil du også ta min sønns alruner?» Rakel sa: «Så kan han ligge med deg i natt for din sønns alruner.» 16 Da Jakob kom fra marken om kvelden, gikk Lea ut for å møte ham og sa: «Du må komme inn til meg, for jeg har leiet deg for min sønns alruner.» Og han lå hos henne den natten. 17 Gud hørte Lea, og hun ble gravid og fødte Jakob en femte sønn. 18 Lea sa: «Gud har gitt meg min lønn, fordi jeg gav min tjenestekvinne til min mann.» Og hun kalte ham Issakar. 19 Lea ble gravid igjen og fødte Jakob en sjette sønn. 20 Lea sa: «Gud har skjenket meg en god gave. Nå vil min mann bo hos meg, for jeg har født ham seks sønner.» Og hun kalte ham Sebulon. 21 Deretter fødte hun en datter og kalte henne Dina.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    17Da sa Eli: Gå i fred, og må Israels Gud gi deg det du har bedt ham om.

    18Hun sa: Måtte din tjenestekvinne finne nåde for dine øyne. Så gikk kvinnen sin vei, og hun spiste, og hennes ansikt var ikke lenger trist.

    19De sto opp tidlig om morgenen, bøyde seg ned for Herren og vendte tilbake til huset sitt i Rama. Elkana kjente Hannas sin kone, og Herren husket henne.

  • 83%

    19Dessuten laget hans mor en liten kappe til ham og tok den med til ham hvert år når hun kom opp med sin mann for å ofre det årlige offer.

    20Og Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg avkom fra denne kvinnen, for bønnen som ble bedt til Herren. Og de dro hjem igjen.

    21Og Herren besøkte Hanna, og hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Og gutten Samuel vokste opp for Herren.

  • 80%

    26Hun sa: Å, min herre, så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som stod her ved deg og ba til Herren.

    27For dette barnet ba jeg, og Herren har gitt meg min bønn som jeg bad ham om.

    28Derfor vil jeg også gi ham til Herren; alle hans livsdager skal han være gitt til Herren. Og han tilba Herren der.

  • 78%

    21Elkana dro opp, sammen med hele sitt hus, for å ofre den årlige offergaven til Herren og sitt løfte.

    22Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: Jeg drar ikke før barnet er avvent; da vil jeg ta ham dit, så han kan vise seg for Herren og bli der for alltid.

    23Elkana, hennes mann, sa til henne: Gjør det som synes godt for deg; bli til du avvenner ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord! Så ble kvinnen hjemme og gav sin sønn bryst til hun avvent ham.

    24Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, sammen med tre okser, en efa mel og en flaske vin, og hun brakte ham til Herrens hus i Sjilo. Barnet var lite.

  • 77%

    4Når dagen kom for Elkana til å ofre, ga han gaver til Peninna, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre.

    5Men til Hanna ga han en dobbel porsjon, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde lukket hennes livmor.

    6Hennes rival, Peninna, provoserte henne hardt for å få henne til å føle seg ille, fordi Herren hadde lukket hennes livmor.

    7Slik gjorde hun fra år til år, hver gang når de dro opp til Herrens hus; derfor gråt Hanna og spiste ikke.

    8Og Elkana, hennes mann, sa til henne: Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er hjertet ditt bedrøvet? Er ikke jeg bedre for deg enn ti sønner?

    9Da reiste Hanna seg etter å ha spist og drukket i Sjilo. Presten Eli satt på stolen ved dørstolpen til Herrens tempel.

    10Hun var dypt bedrøvet og ba til Herren mens hun gråt bittert.

    11Hun avla et løfte og sa: Herre, hærskarenes Gud, hvis du ser din tjenestekvinnes nød og husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans livsdager, og det skal ikke komme barberkniv over hans hode.

    12Mens hun holdt frem med å be til Herren, la Eli merke til munnen hennes.

    13Hanna ba i sitt hjerte; bare leppene hennes beveget seg, men stemmen hennes hørtes ikke. Derfor tenkte Eli at hun var full.

  • 76%

    15Samuel ble liggende til det ble morgen, og åpnet dørene til Herrens hus. Men Samuel fryktet for å fortelle Eli om synet.

    16Da kalte Eli på Samuel og sa: Samuel, min sønn! Og han svarte: Her er jeg!

  • 75%

    6Og Herren ropte igjen: Samuel! Og Samuel reiste seg og gikk til Eli og sa: Her er jeg, for du ropte på meg. Men han svarte: Jeg ropte ikke, min sønn; legg deg ned igjen.

    7Samuel kjente ennå ikke Herren, og Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.

    8Og Herren ropte igjen, for tredje gang, på Samuel. Og han reiste seg og gikk til Eli og sa: Her er jeg, for du ropte på meg. Da skjønte Eli at Herren hadde kalt gutten.

    9Så sa Eli til Samuel: Gå og legg deg. Hvis han roper på deg, si: Tal, Herre, for din tjener hører. Samuel gikk og la seg på sitt sted.

    10Da kom Herren og sto der, og ropte som de andre ganger: Samuel, Samuel! Da sa Samuel: Tal, for din tjener hører.

  • 24Kvinnen fødte en sønn og ga ham navnet Samson. Gutten vokste opp, og Herren velsignet ham.

  • 74%

    16Elisja sa: Neste år på denne tiden skal du ha en sønn i armene dine. Hun svarte: Nei, min herre, du Guds mann, ikke gi meg falske forhåpninger!

    17Men hun ble gravid og fødte en sønn på samme tid året etter, slik Elisja hadde sagt til henne.

  • 74%

    3og Guds lampe ennå ikke hadde sluknet, og Samuel lå i Herrens tempel, der hvor Guds ark var;

    4Da ropte Herren på Samuel, og han sa: Her er jeg.

  • 73%

    1Det var en mann fra Ramatajim, fra Suf-fjellet i Efraim, som het Elkana. Han var sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Suf, en efraimitt.

    2Han hadde to koner; den ene het Hanna, og den andre Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen.

  • 26Men gutten Samuel vokste opp og fikk nåde både hos Herren og med mennesker.

  • 11Så dro Elkana tilbake til sitt hus i Rama. Men gutten tjente Herren for Eli, presten.

  • 1Og gutten Samuel tjenestegjorde for Herren under Eli. Herrens ord var sjeldent i de dager; det var ikke ofte noen så visjoner.

  • 15Herren hadde åpenbart for Samuel dagen før Saul kom, og sagt:

  • 1Da Samuel ble gammel, utnevnte han sønnene sine til dommere over Israel.

  • 19Samuel vokste opp, og Herren var med ham og lot ikke et eneste av hans ord falle til jorden.

  • 9Samuel tok et diende lam og ofret det som brennoffer til Herren. Samuel ropte til Herren for Israel, og Herren svarte ham.

  • 5Samuel sa: «Samle hele Israel til Mispa, så vil jeg be for dere til Herren.»

  • 15Hanna svarte: Nei, min herre, jeg er en kvinne med en sorgfull ånd. Jeg har verken drukket vin eller sterk drikk, men jeg har utøst min sjel for Herren.

  • 21Og Herren viste seg igjen i Sjilo, for Herren hadde åpenbart seg for Samuel i Sjilo gjennom Herrens ord.

  • 10Så kom Herrens ord til Samuel:

  • 28Og Samuels sønner: den førstefødte Joel, og den andre Abia.

  • 21Samuel hørte alle folkets ord og fortalte dem til Herren.