1 Samuelsbok 21:11
Og tjenerne til Akisj sa til ham: Er ikke dette David, kongen av landet? Sang de ikke om ham i dansene sine og sa: Saul har slått sine tusener, og David sine titusener?
Og tjenerne til Akisj sa til ham: Er ikke dette David, kongen av landet? Sang de ikke om ham i dansene sine og sa: Saul har slått sine tusener, og David sine titusener?
Akis’ tjenere sa til ham: Er ikke dette David, kongen i landet? Var det ikke om ham de sang til hverandre i dansene: Saul har slått sine tusen, men David sine ti tusen?
Da brøt David opp og flyktet den dagen for Saul. Han kom til Akis, kongen i Gat.
Da sto David opp og flyktet den dagen for Saul; han kom til Akis, kongen i Gat.
David reiste seg og flyktet fra Saul den dagen, og han kom til Akisj, kongen i Gat.
Og Akisjs tjenere sa til ham: Er ikke dette David, kongen av landet? Sang de ikke til hverandre om ham i dansene, og sa: Saul har slått sine tusener, og David sine titusener?
Tjenestene til Akish sa til ham: «Er ikke dette David, kongen i landet? Har ikke folk sunget om ham i dansene og sagt: 'Saul har drept sine tusen, men David sine ti tusen'?»
Akis' tjenere sa til kongen: Er ikke dette David, landet konge? Sang de ikke om ham i dansene og sa: Saul har slått sine tusen, og David sine titusener?
David sto opp og flyktet den dagen fra Saul og kom til Akisj, kongen av Gat.
Tjenerne til Akis sa til ham: Er ikke dette David, kongen av landet? Sang de ikke til hverandre om ham i dans, og sa: Saul har slått sine tusener, og David sine titusener?
Achishs tjenere spurte ham: «Er ikke dette David, landets konge? Ble han ikke beundret med sanger og danser, der de sang: 'Saul har drept sine tusener, og David sine titusener'?»
Tjenerne til Akis sa til ham: Er ikke dette David, kongen av landet? Sang de ikke til hverandre om ham i dans, og sa: Saul har slått sine tusener, og David sine titusener?
David reiste seg og flyktet den dagen fra Saul, og kom til Akisj, kongen i Gat.
David got up and fled that day from Saul’s presence and went to Achish the king of Gath.
David reiste seg den dagen og flyktet fra Saul, og kom til Akisj, kongen i Gat.
Og Achis Tjenere sagde til ham: Er denne ikke David, Landets Konge? sang de ikke om denne mod hverandre i Dandsen og sagde: Saul har slaget sine Tusinde, og David sine Titusinde?
And the servants of Achish said unto him, Is not this David the king of the land? did they not sing one to another of him in dances, saying, Saul hath slain his thousands, and David his ten thousands?
Tjenerne til Akisj sa til ham: Er ikke dette David, kongen av landet? Var det ikke om ham de sang til hverandre under dansen: Saul har slått sine tusener, og David sine titusener?
And the servants of Achish said to him, Is this not David the king of the land? Did they not sing to one another of him in dances, saying, Saul has slain his thousands, and David his ten thousands?
And the servants of Achish said unto him, Is not this David the king of the land? did they not sing one to another of him in dances, saying, Saul hath slain his thousands, and David his ten thousands?
Akisjs tjenere sa til ham: Er ikke dette David, kongen av landet? Synger de ikke sanger til hverandre om ham i dans og sier: Saul har slått tusen, men David ti tusen?
Tjenerne til Akis sa til ham: «Er ikke dette David, kongen av landet? Er det ikke han de synger om i dansene: 'Saul har slått sine tusener, men David sine titusener?'»
Akisjs tjenere sa til ham: Er ikke dette David, kongen i landet? Sa de ikke i sine danser: Saul har slått tusener, og David titusener?
But Achis seruauntes sayde vnto him: This is Dauid the kynge of the londe, of whom they sunge in the daunse, and sayde: Saul hath smytten his thousande, but Dauid his ten thousande.
And the seruants of Achish said vnto him, Is not this Dauid the King of the land? did they not sing vnto him in daunces, saying, Saul hath slayne his thousand, and Dauid his ten thousande?
And the seruauntes of Achis sayde vnto him: Is not this Dauid the king of the land? Dyd they not sing vnto him in daunses, saying: Saul hath slayne his thousand, and Dauid his ten thousand?
And the servants of Achish said unto him, [Is] not this David the king of the land? did they not sing one to another of him in dances, saying, Saul hath slain his thousands, and David his ten thousands?
The servants of Achish said to him, "Isn't this David the king of the land? Didn't they sing one to another about him in dances, saying, 'Saul has slain his thousands, David his ten thousands?'"
and the servants of Achish say unto him, `Is not this David king of the land? is it not of this one they sing in dances, saying, `Saul smote among his thousands, and David among his myriads?'
And the servants of Achish said unto him, Is not this David the king of the land? did they not sing one to another of him in dances, saying, Saul hath slain his thousands, And David his ten thousands?
And the servants of Achish said to him, Is not this David, the king of the land? did they not make songs about him in their dances, saying, Saul has put to death thousands, and David tens of thousands?
The servants of Achish said to him, "Isn't this David the king of the land? Didn't they sing one to another about him in dances, saying, 'Saul has slain his thousands, David his ten thousands?'"
The servants of Achish said to him,“Isn’t this David, the king of the land? Isn’t he the one that they sing about when they dance, saying,‘Saul struck down his thousands, But David his tens of thousands’?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Filisternes herrer marsjerte med hundre- og tusentall, og David og hans menn fulgte bak sammen med Akisj.
3Da sa filisternes fyrster: Hva gjør disse hebreerne her? Akisj svarte fyrsterne av filisterne: Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg i mange dager, enda flere år? Og jeg har ikke funnet noen feil hos ham siden han kom til meg.
4Men filisternes fyrster ble sinte på ham og sa: Send mannen tilbake, så han kan dra tilbake til det stedet du har gitt ham, og la ham ikke gå i krigen med oss; for i striden kan han kanskje bli vår fiende. Hvordan kan han ellers vinne sin herres gunst, om ikke med disse menns hoder?
5Er ikke dette David, som de sang om i sine danser, og sa: Saul har slått sine tusener, og David sine titusener?
6Da kalte Akisj David til seg og sa til ham: Så sant Herren lever, du har vært rettskaffen, og din opptreden med meg i hæren har vært god i mine øyne; for jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra dagen du kom til meg til denne dag, men filisternes herrer er ikke fornøyd med deg.
5Og David dro ut hvor enn Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt. Og Saul satte ham over krigsfolkene, og det var godt i alles øyne, også i Sauls tjeneres øyne.
6Og det skjedde da de kom, da David vendte tilbake etter å ha slått filisteren, at kvinnene kom ut fra alle Israels byer, syngende og dansende for å møte kong Saul med tamburiner, med glede og med musikkinstrumenter.
7Og kvinnene sang til hverandre mens de spilte, og sa: Saul har slått sine tusener, og David sine titusener.
8Og Saul ble meget vred, og disse ordene mishaget ham; og han sa: De har gitt David titusener, mens meg har de bare gitt tusener. Hva kan han ha mer enn kongedømmet?
10Og David stod opp og flyktet den dagen av frykt for Saul, og han dro til Akisj, kongen av Gat.
12Og David tok til seg disse ordene og ble svært redd for Akisj, kongen av Gat.
22Og Saul befalte sine tjenere og sa: Snakk med David i det skjulte og si: Se, kongen gleder seg over deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli nå kongens svigersønn.
23Og Sauls tjenere talte disse ordene i Davids ører. David sa: Synes dere det er en liten sak å bli kongens svigersønn, ettersom jeg er en fattig mann og høyt lavt?
24Og Sauls tjenere fortalte ham: Slik talte David.
25Og Saul sa: Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, men hundre filisteres forhud, for å hevne kongens fiender. Saul tenkte å få David til å falle for filisternes hånd.
11David lot ikke noen mann eller kvinne bli i live for å bringe dem til Gat. Han tenkte: De kunne få fortelle om oss og si: Slik gjorde David. Slik han alltid har gjort mens han bodde i filisternes land.
12Akisj trodde David og sa: Han har gjort folket Israel fullstendig avsky mot seg, derfor skal han være min tjener for alltid.
9Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord som sier: Se, David søker å skade deg?
17Og Saul kjente igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? Og David sa: Det er min stemme, herre, konge.
18Og han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Og hva ondt har jeg i min hånd?
1David sa til seg selv: En dag kommer jeg til å dø for Sauls hånd. Det er ingenting bedre for meg enn å flykte til filisternes land, så Saul gir opp å lete etter meg over hele Israels grense. Da vil jeg slippe fra hans hånd.
2David sto opp, og han og de seks hundre mennene som var med ham, dro til Akisj, sønnen av Maok, kongen av Gat.
30Da dro filisternes fyrster ut, og det skjedde, så ofte de dro ut, at David oppførte seg klokere enn alle Sauls tjenere, så hans navn ble meget anerkjent.
31Da ordene David hadde talt, ble hørt, fortalte de dem til Saul, og han sendte bud etter ham.
8David sa til Akisj: Men hva har jeg gjort? Og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom til deg til denne dag, så jeg ikke kan gå og kjempe mot min herre kongens fiender?
9Akisj svarte og sa til David: Jeg vet at du er like god i mine øyne som en Guds engel, men filisternes fyrster har sagt at han ikke skal gå opp med oss i krigen.
7Israelittene ble slått der av Davids tjenere, og en stor slaktning fant sted der den dagen, med tjue tusen menn.
8Disse var etterkommere av kjempen i Gat; og de falt for Davids hånd og hans tjeneres hånd.
1Og det skjedde i de dager at filisterne samlet sine hærer for krig mot Israel. Og Akisj sa til David: Du skal vite at du og mennene dine skal dra med meg i hæren.
2Da sa David til Akisj: Nå skal du se hva din tjener vil gjøre. Og Akisj sa til David: Derfor vil jeg sette deg over mitt hode for alltid.
13Derfor fjernet Saul ham fra seg, og gjorde ham til leder over tusen; og han gikk ut og inn foran folket.
10Og David sa: «Herre, Israels Gud, din tjener har sikkert hørt at Saul vil komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.
7Og Saul sa til tjenerne sine som sto omkring ham: Hør nå, Benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle marker og vingårder? Vil han gjøre dere alle til høvedsmenn over tusen og over hundre,
1Og David talte til Herren ordene i denne sangen den dagen da Herren fridde ham fra alle hans fiender, og fra Sauls hånd:
1Saul snakket med Jonathan, sin sønn, og med alle tjenerne sine, om at de skulle drepe David. Men Jonathan, Sauls sønn, var svært glad i David.
14Da svarte Ahimelek kongen og sa: Og hvem blant alle dine tjenere er så trofast som David, som er kongens svigersønn, tatt opp i ditt råd, og er æret i ditt hus?
8Det ble igjen krig, og David dro ut og kjempet mot filisterne. Han felte dem med et stort nederlag, og de flyktet for ham.
22Disse fire var født av kjempen i Gat, og de falt for Davids hånd og av hans tjenere.
17David holdt denne klagesangen over Saul og over Jonatan, hans sønn.
57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med seg og førte ham for Saul med filisterens hode i hånden.
9David la landet under seg og lot verken mann eller kvinne bli i live. Han tok med seg sauer, okser, esler, kameler og klær, og vendte tilbake til Akisj.
18Da svarte en av de unge mennene og sa: Se, jeg har sett en sønn av Jesse fra Betlehem, som er flink til å spille, en modig mann og en kriger, klok i tale og pen å se til; og Herren er med ham.
14David sa til ham: Hvorfor fryktet du ikke å løfte hånden for å ødelegge Herrens salvede?
3Men Joab sa: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så mange som de er! Men, min herre kongen, er de ikke alle min herres tjenere? Hvorfor krever min herre dette? Hvorfor skal han bli en årsak til skyld for Israel?
5Og da syrerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadadeser, kongen av Soba, slo David tjue to tusen av dem.
13Så reiste David og mennene hans, omtrent seks hundre, opp og dro ut av Ke'ila og gikk hvor de kunne. Det ble fortalt Saul at David hadde rømt fra Ke'ila, og han oppgav å dra dit.
4Saul fikk høre at David hadde flyktet til Gat, og da søkte han ikke mer etter ham.
4David sa til ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har rømt fra slaget, mange er falt og døde, og Saul og hans sønn Jonatan er også døde.
18Alle hans tjenere passerte foran ham; og alle keretittene, peletittene og gittittene, seks hundre menn som fulgte ham fra Gat, gikk foran kongen.
17Kongen sa til vaktene som sto omkring ham: Gå frem og drep Herrens prester, for deres hånd er også med David, og fordi de visste at han flyktet og ikke fortalte meg det. Men kongens tjenere ville ikke legge hånd på Herrens prester for å drepe dem.