1 Samuelsbok 26:14

Norsk oversettelse av ASV1901

og David ropte til folket og til Abner, Ners sønn, og sa: Svarer du ikke, Abner? Da svarte Abner og sa: Hvem er du som roper til kongen?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    15Og David sa til Abner: Er du ikke en tapper mann? Og hvem er lik deg i Israel? Hvorfor har du da ikke holdt vakt over din herre, kongen? For det har gått en av folket inn for å ødelegge kongen, din herre.

    16Dette du har gjort, er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, fordi dere ikke har holdt vakt over deres herre, Herrens salvede. Se nå hvor kongens spyd og vannkrukken som var ved hans hode er.

    17Og Saul kjente igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? Og David sa: Det er min stemme, herre, konge.

    18Og han sa: Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Og hva ondt har jeg i min hånd?

  • 76%

    55Da Saul så David gå ut mot filisteren, sa han til Abner, hærføreren: Abner, hvis sønn er denne unge mannen? Abner sa: Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke.

    56Kongen sa: Spør etter hvis sønn denne unggutten er.

    57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med seg og førte ham for Saul med filisterens hode i hånden.

    58Saul spurte ham: Hvem er du sønn av, unge mann? David svarte: Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.

  • 13Så gikk David over til den andre siden og stod på toppen av fjellet langt borte fra dem, med stor avstand mellom dem;

  • 73%

    31David sa til Joab og hele folket som var med ham: «Riv klærne deres, ta på dere sekkestrie, og sørg foran Abner.» Og kong David fulgte båren.

    32De begravde Abner i Hebron, og kongen hevet sin stemme, gråt ved Abners grav, og hele folket gråt.

    33Kongen klagde over Abner og sa: «Skulle Abner dø som en dåre dør?

    34Dine hender var ikke bundet, og dine føtter ble ikke lagt i lenker. Som en mann faller for ugjerningsmenns barn, slik falt du.» Og hele folket gråt igjen over ham.

  • 20Abner så seg tilbake og sa: Er det deg, Asael? Han svarte: Det er meg.

  • 73%

    13David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en fremmed, en amalekitt.

    14David sa til ham: Hvorfor fryktet du ikke å løfte hånden for å ødelegge Herrens salvede?

  • 73%

    5Så gikk David til stedet hvor Saul hadde slått leir. David så hvor Saul og Abner, Ners sønn, hærføreren hans, lå. Saul lå innenfor vognringen, og folket lå rundt ham.

    6Da spurte David Ahimelek, hetitten, og Abisjai, Serujas sønn, Joabs bror: Hvem vil gå ned til Saul med meg i leiren? Og Abisjai svarte: Jeg vil gå ned med deg.

  • 72%

    23Da Joab og hele hæren som var med ham kom, ble Joab fortalt om at Abner, Ners sønn, hadde vært hos kongen, og at han hadde sendt ham av sted i fred.

    24Joab kom da til kongen og sa: «Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg; hvorfor har du latt ham dra, slik at han er sluppet unna?»

    25«Du vet godt at Abner, Ners sønn, kom for å bedra deg, for å finne ut din turing og oppførsel, og for å vite alt du gjør.»

    26Da Joab dro fra David, sendte han budbringere etter Abner, og hentet ham tilbake fra Siras brønn, men David visste det ikke.

  • 72%

    11Og Ij-Bosjet kunne ikke svare Abner et ord, for han fryktet ham.

    12Abner sendte også budbringere til David på sine vegne og sa: «Hvem tilhører landet? Gjør en pakt med meg, så skal min hånd være med deg til å bringe hele Israel til deg.»

  • 14Da svarte Ahimelek kongen og sa: Og hvem blant alle dine tjenere er så trofast som David, som er kongens svigersønn, tatt opp i ditt råd, og er æret i ditt hus?

  • 10Men Nabal svarte Davids tjenere: Hvem er David? Og hvem er denne Isais sønn? Det er mange tjenere nå for tiden som bryter ut og rømmer fra sine herrer.

  • 10Absalom, som vi salvet over oss, er død i kamp. Hvorfor sier dere da ingenting om å bringe kongen tilbake?

  • 71%

    37Så forsto hele folket og hele Israel den dagen at det ikke var kongens vilje å drepe Abner, Ners sønn.

    38Kongen sa til sine tjenere: «Vet dere ikke at det er falt en fyrste og en stor mann i Israel i dag?

  • 16Da David hadde sagt disse ordene til Saul, sa Saul: Er dette din stemme, min sønn David? Og Saul løftet opp sin røst og gråt.

  • 71%

    8David reiste seg også opp deretter, gikk ut av hulen og ropte etter Saul, og sa: Min herre kongen. Og da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og bøyde seg for ham.

    9Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord som sier: Se, David søker å skade deg?

  • 17Abner hadde også samtaler med Israels eldste og sa: «Tidligere ønsket dere at David skulle være konge over dere.

  • 28Etterpå, da David hørte om det, sa han: «Jeg og mitt rike er uskyldige for alltid for Herren for Abner, Ners sønn, blod.

  • 22David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner, at dere i dag skal være fiender mot meg? Skal noen manndrap finne sted i dag i Israel? Vet jeg ikke at i dag er jeg konge over Israel?

  • 70%

    29David sa: Hva har jeg nå gjort? Er det ikke en årsak?

    30Og han vendte seg bort fra ham mot en annen og talte de samme ordene, og folket svarte ham igjen på samme måte.

  • 70%

    3David spurte ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har rømt fra Israels leir.

    4David sa til ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har rømt fra slaget, mange er falt og døde, og Saul og hans sønn Jonatan er også døde.

  • 70%

    9Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden få forbande min herre, kongen? La meg gå over og hogge hodet av ham.

    10Men kongen sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner? La ham bare forbanne, for dersom Herren har sagt til ham: Forbann David, hvem kan da si: Hvorfor har du gjort så?

  • 22Og David svarte og sa: Se, kongen sitt spyd! La en av den unge mennene komme over og hent det.

  • 70%

    7Da han snudde seg, så han meg og ropte på meg. Jeg svarte: Her er jeg.

    8Han spurte meg: Hvem er du? Jeg svarte: Jeg er en amalekitt.

  • 12Og Saul sa: Hør nå, du sønn av Ahitub! Og han svarte: Her er jeg, herre.

  • 9Men David sa til Abisjai: Ødelegg ham ikke! For hvem kan løfte sin hånd mot Herrens salvede og være skyldfri?

  • 32Absalom svarte Joab: «Se, jeg sendte bud til deg og sa: ‘Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å spørre: Hvorfor kom jeg hit fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg å være der ennå. La meg nå se kongens ansikt, og hvis det er urett i meg, så la ham drepe meg.’»

  • 14Men en av de unge mennene fortalte det til Abigail, Nabals kone, og sa: Se, David har sendt bud fra ørkenen for å hilse vår herre, men han svarte dem hardt.

  • 22Abner sa igjen til Asael: Vik bort fra å følge meg, hvorfor skal jeg slå deg til jorden? Hvordan skal jeg da se din bror Joab i ansiktet?

  • 4Kongen dekket ansiktet og ropte høyt: Min sønn Absalom, Absalom, min sønn, min sønn!