Apostlenes gjerninger 26:30

Norsk oversettelse av ASV1901

Da reiste kongen seg, og landshøvdingen, Bernike og de som satt med dem:

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 18:15 : 15 Men hvis det dreier seg om ord og navn og deres egen lov, skal dere se til det selv; jeg vil ikke være dommer over slike saker.»
  • Apg 25:23 : 23 Så dagen etter, da Agrippa og Bernice kom med stor prakt, og de kom inn i salen med de øverste offiserene og de fremstående mennene i byen, på Festus' befaling ble Paulus ført inn.
  • Apg 28:22 : 22 Men vi ønsker å høre fra deg hva du mener, for vi vet at denne sekten blir motsagt overalt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    31og da de gikk til side, talte de med hverandre, og sa: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.

    32Og Agrippa sa til Festus: Denne mannen kunne ha blitt satt fri hvis han ikke hadde anket til Cæsar.

  • 79%

    23Så dagen etter, da Agrippa og Bernice kom med stor prakt, og de kom inn i salen med de øverste offiserene og de fremstående mennene i byen, på Festus' befaling ble Paulus ført inn.

    24Og Festus sa: «Kong Agrippa, og alle menn som er til stede her sammen med oss, dere ser denne mannen, om hvem hele mengden av jøder har anmodet meg, både i Jerusalem og her, og ropte at han ikke burde leve lenger.»

    25«Men jeg fant at han ikke hadde gjort noe som fortjener dødsstraff; og siden han selv anket til keiseren, bestemte jeg å sende ham.»

    26«Om hvem jeg ikke har noe bestemt å skrive til min herre. Derfor har jeg ført ham frem for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, for at jeg etter forhøret skal kunne ha noe å skrive.»

  • 78%

    12Da Festus hadde rådført seg med rådet, svarte han: «Du har anket til keiseren, til keiseren skal du gå.»

    13Etter noen dager kom kong Agrippa og Bernice til Cæsarea og hilste på Festus.

    14Mens de oppholdt seg der mange dager, la Festus fram Paulus' sak for kongen og sa: «Det er en mann som ble etterlatt som fange av Feliks;

    15da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og de eldste blant jødene til meg og ba om dom over ham.

  • 77%

    4Men Festus svarte at Paulus ble holdt i varetekt i Cæsarea, og at han selv snart skulle reise dit.

    5«La de som har myndighet blant dere bli med meg, og hvis det er noe galt med mannen, kan de anklage ham,» sa han.

    6Etter at han hadde oppholdt seg hos dem i ikke mer enn åtte eller ti dager, dro han ned til Cæsarea; og dagen etter satte han seg på dommersetet og befalte at Paulus skulle føres frem.

  • 29Paulus svarte: Jeg ber til Gud om at både med lite og mye, ikke bare du, men alle som hører meg i dag, kan bli som jeg er, bortsett fra disse lenkene.

  • 75%

    17«Da de derfor var kommet sammen her, nølte jeg ikke, men på neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle bringes frem.»

    18«Når anklagerne stod frem, fremsatte de ingen slik ondskap som jeg hadde antatt;

  • 75%

    29Da trakk straks de som skulle undersøke ham seg tilbake fra ham, og kommandanten ble også redd da han skjønte at han var en romer, og fordi han hadde bundet ham.

    30Men dagen etter, ønsket å få vite årsaken til at han ble anklaget av jødene, løste han ham og befalte at yppersteprestene og hele rådet skulle komme sammen, og han førte Paulus ned og stilte ham foran dem.

  • 33Da de kom til Cæsarea, overleverte de brevet til guvernøren og presenterte også Paulus for ham.

  • 74%

    25Men Paulus svarte: Jeg er ikke gal, høyt æret Festus, men taler sanne og fornuftige ord.

    26Kongen vet om disse tingene, derfor taler jeg åpent til ham. Jeg tror ikke noe av dette er skjult for ham, for dette har ikke skjedd i en kro.

  • 73%

    29Jeg fant at han ble anklaget for spørsmål om deres lov, men uten å ha gjort noe som fortjente dødsstraff eller lenker.

    30Da det ble kjent for meg at det var en sammensvergelse mot mannen, sendte jeg ham straks til deg og beordret hans anklagere å tale mot ham foran deg.

  • 73%

    17Det skjedde at tre dager senere samlet han de ledende blant jødene, og da de var kommet sammen, sa han til dem: Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller fedrenes skikker, ble jeg overgitt som fange fra Jerusalem til romerne.

    18Da de hadde forhørt seg med meg, ønsket de å sette meg fri, fordi det ikke var noen dødsgrunn i meg.

  • 73%

    31Mens de forsøkte å drepe ham, kom det beskjed til kommandanten for vaktstyrken om at hele Jerusalem var i opprør.

    32Han tok straks med seg soldater og offiserer og løp ned til dem; da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.

    33Så kom kommandanten frem, grep ham og beordret at han skulle bindes med to lenker, og han spurte hvem han var, og hva han hadde gjort.

  • 73%

    1Da sa Agrippa til Paulus: Du har lov til å tale for din egen sak. Så strakte Paulus ut hånden og begynte sitt forsvar:

    2Jeg anser meg heldig, kong Agrippa, at jeg i dag kan forsvare meg foran deg om alt det jødene anklager meg for:

  • 10Da guvernøren ga tegn til Paulus om å tale, svarte Paulus: Da jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, framfører jeg med glede mitt forsvar.

  • 72%

    19som burde vært her foran deg og anklaget meg, hvis de har noe mot meg.

    20Eller la disse menn selv si hvilken urett de fant da jeg sto foran rådet,

    21bortsett fra denne ene uttalelsen, at jeg ropte stående blant dem: På grunn av oppstandelsen fra de døde blir jeg stående til retten foran dere i dag.

  • 72%

    8Mens Paulus forsvarte seg og sa: «Verken mot jødenes lov, eller mot tempelet, eller mot keiseren har jeg syndet i det hele tatt.»

    9Men Festus, som ønsket å gjøre jødene til lags, svarte Paulus: «Vil du reise opp til Jerusalem og bli dømt der om disse tingene for meg?»

    10Men Paulus sa: «Jeg står for keiserens domstol, hvor jeg bør bli dømt. Jødene har jeg ikke gjort noe galt mot, som du også godt vet.»

  • 33Så dro Paulus bort fra dem.

  • 35Da det ble dag, sendte magistratene vaktmenn og sa: La de menn gå fri.

  • 2Overprestene og de fremste blant jødene la fram anklager mot Paulus for ham, og de bønnfalt ham,

  • 21«Men da Paulus anket om å bli holdt i forvaring for at keiseren skulle avgjøre, befalte jeg at han skulle holdes til jeg kunne sende ham til keiseren.»

  • 21På en bestemt dag kledde Herodes seg i kongelige klær, satte seg på tronen og holdt en tale til dem.

  • 12Da Gallio var prokonsul i Akaia, reiste jødene seg i enighet mot Paulus og førte ham for domstolen,

  • 19Derfor, kong Agrippa, var jeg ikke ulydig mot den himmelske visjonen:

  • 27Men da to år var gått, ble Felix etterfulgt av Porcius Festus; og fordi han ønsket å vinne jødenes gunst, lot Felix Paulus bli sittende fanget.

  • 11Neste natt sto Herren ved ham og sa: Vær ved godt mot, for slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.

  • 19Kommandanten tok ham ved hånden, trakk seg tilbake og spurte privat: Hva er det du har å fortelle meg?

  • 35sa han: Jeg vil høre deg fullt ut når dine anklagere også har kommet, og han beordret at han skulle holdes i Herodes' palass.

  • 25Da han talte om rettferdighet, selvkontroll og den kommende dommen, ble Felix skremt og svarte: Gå din vei for denne gang; når jeg får tid, vil jeg kalle deg til meg igjen.

  • 26Og da centurionen hørte det, gikk han til kommandanten og sa: Hva er det du gjør? For denne mannen er en romer.