Når dette var gjort, kom lederne til meg og sa: Israels folk, prestene og levittene har ikke skilt seg fra folkene i landene, men fulgt deres avskyelige skikker, som kanaaneerne, hetittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene.

Now when these things were done, the princes drew near unto me, saying, The people of Israel, and the priests and the Levites, have not separated themselves from the peoples of the lands, `doing' according to their abominations, even of the Canaanites, the Hittites, the Perizzites, the Jebusites, the Ammonites, the Moabites, the Egyptians, and the Amorites.

For de har tatt deres døtre til koner for seg selv og sine sønner, slik at det hellige ætter er blandet med landenes folk; ja, lederne og høvdingene har vært de første i denne overtredelsen.

For they have taken of their daughters for themselves and for their sons, so that the holy seed have mingled themselves with the peoples of the lands: yea, the hand of the princes and rulers hath been chief in this trespass.

Da jeg hørte dette, rev jeg i stykker klærne og kappen min, riftet av håret i hodet og skjegget, og satt målløs.

And when I heard this thing, I rent my garment and my robe, and plucked off the hair of my head and of my beard, and sat down confounded.

Da samlet alle seg omkring meg som skalv for ordene til Israels Gud, på grunn av de landflyktiges overtredelse; og jeg satt målløs til aftenofferet.

Then were assembled unto me every one that trembled at the words of the God of Israel, because of the trespass of them of the captivity; and I sat confounded until the evening oblation.

Ved aftenofferet reiste jeg meg i ydmykhet, med klærne og kappen min revet i stykker; jeg falt på knærne, og strakte hendene ut mot Herren min Gud.

And at the evening oblation I arose up from my humiliation, even with my garment and my robe rent; and I fell upon my knees, and spread out my hands unto Jehovah my God;

Jeg sa: Å min Gud, jeg er skamfull og rødmer for å løfte ansiktet mot deg, min Gud; for våre misgjerninger er blitt mange over våre hoder, og vår skyld har vokst opp til himmelen.

and I said, O my God, I am ashamed and blush to lift up my face to thee, my God; for our iniquities are increased over our head, and our guiltiness is grown up unto the heavens.

Siden våre forfedres dager har vi vært skyldige inntil denne dag; og for våre misgjerninger er vi, våre konger og våre prester, blitt overgitt i hendene på landenes konger, til sverdet, til fangenskap, til plyndring og til skam, slik det er i dag.

Since the days of our fathers we have been exceeding guilty unto this day; and for our iniquities have we, our kings, and our priests, been delivered into the hand of the kings of the lands, to the sword, to captivity, and to plunder, and to confusion of face, as it is this day.

Men nå har Herren vår Gud vist oss nåde for en liten stund, for å la oss få en rest til å unnslippe, og for å gi oss en bolt i hans hellige sted, slik at vår Gud kan opplyse våre øyne og gi oss litt liv i vår trelldom.

And now for a little moment grace hath been showed from Jehovah our God, to leave us a remnant to escape, and to give us a nail in his holy place, that our God may lighten our eyes, and give us a little reviving in our bondage.

For vi er treller; men vår Gud har ikke forlatt oss i vår trelldom, men gitt oss kjærlighet i de persiske kongenes øyne, for å gi oss liv, oppreise Guds hus og reparere dets ruiner, og gi oss en mur i Juda og i Jerusalem.

For we are bondmen; yet our God hath not forsaken us in our bondage, but hath extended lovingkindness unto us in the sight of the kings of Persia, to give us a reviving, to set up the house of our God, and to repair the ruins thereof, and to give us a wall in Judah and in Jerusalem.

Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,

And now, O our God, what shall we say after this? for we have forsaken thy commandments,

som du har befalt ved dine tjenere profetene, og sagt: Landet som dere går for å eie, er urent på grunn av urenheten til folkene i landene, gjennom deres avskyeligheter, som har fylt det fra ende til annen med sin urenhet.

which thou hast commanded by thy servants the prophets, saying, The land, unto which ye go to possess it, is an unclean land through the uncleanness of the peoples of the lands, through their abominations, which have filled it from one end to another with their filthiness:

Gi derfor ikke deres døtre til deres sønner, og ta ikke deres døtre til deres sønner, søk heller ikke deres fred eller rikdom for alltid, for at dere skal være sterke, spise det gode av landet, og la det bli en arv til deres barn for alltid.

now therefore give not your daughters unto their sons, neither take their daughters unto your sons, nor seek their peace or their prosperity for ever; that ye may be strong, and eat the good of the land, and leave it for an inheritance to your children for ever.

Og etter alt som har kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld, siden du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjener, og gitt oss en rest som denne,

And after all that is come upon us for our evil deeds, and for our great guilt, seeing that thou our God hast punished us less than our iniquities deserve, and hast given us such a remnant,

skal vi da igjen bryte dine bud, og inngå fellesskap med folkene som gjør disse avskyeligettene? Vil du ikke bli vred på oss til du har utslettet oss, så det ikke blir noen rest eller noen til å unnslippe?

shall we again break thy commandments, and join in affinity with the peoples that do these abominations? wouldest not thou be angry with us till thou hadst consumed us, so that there should be no remnant, nor any to escape?

Å Herre, Israels Gud, du er rettferdig; for vi er en rest som har unnsluppet, slik det er denne dag; se, vi står for deg i vår skyld, for ingen kan stå for deg på grunn av dette.

O Jehovah, the God of Israel, thou art righteous; for we are left a remnant that is escaped, as it is this day: behold, we are before thee in our guiltiness; for none can stand before thee because of this.