1 Mosebok 42:19
Hvis dere er ærlige menn, la én av deres brødre forbli fengslet i huset dere er holdt i, men dere andre kan dra og ta med korn til deres sultende hjem.
Hvis dere er ærlige menn, la én av deres brødre forbli fengslet i huset dere er holdt i, men dere andre kan dra og ta med korn til deres sultende hjem.
Hvis dere er ærlige menn, la én av brødrene deres være bundet i fengselet, men dere andre dra av sted og ta med korn for hungersnøden i husene deres.
Hvis dere er ærlige, skal én av brødrene deres holdes tilbake i deres fengsel. Dere andre kan dra av sted og bringe korn for sulten i husene deres.
Om dere er ærlige, skal én av brødrene deres bli tilbakeholdt i varetekt, mens dere andre drar av sted og bringer korn for å bøte på hungeren i husene deres.
Hvis dere er ærlige menn, la en av brødrene bli tilbake i fengsel, mens dere andre tar med korn for å stille sulten i hjemmet deres.
Hvis dere er oppriktige menn, la en av deres brødre bli værende bundet i huset hvor dere er innelåst; dere andre, gå, ta med korn for hungeren i deres hus.
Hvis dere er ekte menn, la en av brødrene deres være bundet i fengselet; gå dere, og ta med korn for hungersnøden til husene deres.
Hvis dere er hederlige, så la en av brødrene deres bli igjen i fangenskap her, mens resten av dere drar og bringer korn til familiene deres som hungersnøden har rammet.
19 Hvis dere er ærlige menn, la én av deres brødre bli i fengsel mens dere andre drar hjem med korn til sultne familier.
Hvis dere er ærlige mennesker, så la en av brødrene deres bli igjen i fengslet. Dere andre skal dra og bringe korn for hungersnøden i hjemmene deres.
Hvis dere er ærlige mennesker, så la en av brødrene deres bli igjen i fengslet. Dere andre skal dra og bringe korn for hungersnøden i hjemmene deres.
Hvis dere er ærlige, skal én av dere bli værende i forvaring, mens de andre kan dra hjem med korn til deres familier som sulter.
If you are honest men, let one of your brothers stay here in prison, while the rest of you go and take grain to relieve the hunger of your households.
Hvis dere er ærlige menn, la en av dere brødre bli værende fengslet i huset hvor dere har vært satt, og gå dere andre og bring mat for den hunger som er i deres hus.
Dersom I ere redelige, da lader een af eders Brødre bindes i eders Forvaringshuus; men farer I (andre) hen og fører (hjem) det, som I have kjøbt mod Hunger for eders Huse.
If ye be true men, let one of your brethren be bound in the house of your prison: go ye, carry corn for the famine of your houses:
Hvis dere er ærlige menn, la en av brødrene deres være igjen i fengselet, mens dere andre reiser hjem med korn for å stagge hungersnøden i deres hjem.
If you are honest men, let one of your brothers be bound in the house of your prison: go, carry grain for the famine of your houses:
If ye be true men, let one of your brethren be bound in the house of your prison: go ye, carry corn for the famine of your houses:
Hvis dere er ærlige menn, så la en av brødrene deres bli igjen som fange i deres fengsel; men gå dere, og ta med dere korn for hungersnøden i deres hjem.
Hvis dere er hederlige, la én av deres brødre bli frihetsberøvet der hvor dere er holdt i forvaring, mens dere drar og henter korn for hungersnøden hjemme.
Dersom dere er ærlige menn, la en av dere holdes i fengsel, mens dere andre drar for å ta korn til deres sultende familier;
Yf ye meane no hurte let one of youre brethern be bounde in the preason and goo ye and brynge the necessarie foode vnto youre housholdes
Yf ye be vnfayned, let one of youre brethren lye bounde in youre preson: but go ye youre waye, and cary home the necessary foode,
If ye be true men, let one of your brethren be bounde in your prison house, and goe ye, carie foode for the famine of your houses:
If ye be true men, let one of your brethren be bonde in the house of your pryson: and go ye, carry corne to put away the famine from your housholde.
If ye [be] true [men], let one of your brethren be bound in the house of your prison: go ye, carry corn for the famine of your houses:
If you are honest men, then let one of your brothers be bound in your prison-house; but you go, carry grain for the famine of your houses.
if ye `are' right men, let one of your brethren be bound in the house of your ward, and ye, go, carry in corn `for' the famine of your houses,
if ye be true men, let one of your brethren be bound in your prison-house; but go ye, carry grain for the famine of your houses:
If you are true men, let one of you be kept in prison, while you go and take grain for the needs of your families;
If you are honest men, then let one of your brothers be bound in your prison; but you go, carry grain for the famine of your houses.
If you are honest men, leave one of your brothers confined here in prison while the rest of you go and take grain back for your hungry families.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Og vi sa til ham: Vi er ærlige menn; vi er ikke spioner.
32Vi er tolv brødre, sønner av vår far; én er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.
33Og mannen, landets herre, sa til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige menn: La én av deres brødre bli hos meg, og ta korn til hungersnøden i deres hjem og dra av sted.
34Og bring deres yngste bror til meg, så skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige menn. Så vil jeg gi dere broren deres tilbake, og dere kan ferdes i landet.
35Og da de tømte sine sekker, se, hver manns pengepose var i sekken hans; og da de og deres far så pengeposene, ble de redde.
13De sa: Vi, dine tjenere, er tolv brødre, sønner av én mann i Kanaans land; og se, den yngste er i dag hos vår far, og én er ikke mer.
14Da sa Josef til dem: Det er som jeg har sagt til dere: Dere er spioner.
15Ved dette skal dere prøves: Ved faraos liv skal dere ikke forlate stedet før deres yngste bror kommer hit.
16Send én av dere og hent broren deres, mens dere andre skal holdes fanget, så deres ord kan testes, om det er sannhet i dere; ellers, ved faraos liv, er dere visselig spioner.
17Og han satte dem alle i forvaring i tre dager.
18På den tredje dagen sa Josef til dem: Gjør dette, så skal dere leve, for jeg frykter Gud.
20Og bring deres yngste bror til meg, så skal deres ord verifiseres, og dere skal ikke dø. Og dette gjorde de.
21Og de sa til hverandre: Vi er skyldige med tanke på vår bror, for vi så hans sjels nød da han bønnfalt oss, men vi ville ikke høre. Derfor har denne nøden kommet over oss.
2Og han sa: Se, jeg har hørt at det er korn i Egypt. Dra dit ned og kjøp for oss derfra, så vi kan leve og ikke dø.
3Og ti av Josefs brødre dro ned for å kjøpe korn i Egypt.
17Mannen gjorde som Josef sa, og han førte mennene til Josefs hus.
18Mennene ble redde da de ble ført til Josefs hus og sa: Det er på grunn av de pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre forrige gang, at vi er blitt brakt hit. Han vil finne en anledning mot oss, falle over oss, gjøre oss til slaver og ta våre esler.
25Så befalte Josef om å fylle deres sekker med korn og å legge hver manns penger tilbake i hans sekk og gi dem proviant til reisen. Og slik ble det gjort for dem.
2Da de hadde spist opp kornet de hadde hentet fra Egypt, sa deres far til dem: Gå tilbake og kjøp litt mat til oss.
3Da sa Juda til ham: Mannen advarte oss sterkt og sa: Dere skal ikke få se mitt ansikt hvis ikke deres bror er med.
4Hvis du lar vår bror dra med oss, skal vi gå ned og kjøpe mat til deg.
5Men hvis du ikke lar ham dra, går vi ikke ned; for mannen sa til oss: Dere skal ikke få se mitt ansikt hvis ikke deres bror er med.
1Så befalte han forvalteren i sitt hus og sa: Fyll mennenes sekker med mat, så mye de kan bære, og legg hver manns penger i munningen av hans sekk.
2Og legg min kopp, sølvkopp, i munningen av den yngstes sekk, sammen med pengene hans for kornet. Og forvalteren gjorde som Josef hadde sagt.
10De sa til ham: Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
11Vi er alle sønner av én mann; vi er ærlige menn, dine tjenere er ikke spioner.
17Farao sa til Josef: Si til dine brødre: Slik gjør dere: Laste dyrene deres og dra til Kanaans land.
23Og du sa til dine tjenere: Hvis deres yngste bror ikke kommer ned med dere, skal dere ikke se mitt ansikt igjen.
7De svarte: Mannen spurte nøye om oss og vårt folk og sa: Lever deres far fortsatt? Har dere en bror? Vi svarte etter hva han spurte om. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Ta med deres bror ned hit?
15Josef sa til dem: Hva er dette dere har gjort? Vet dere ikke at en mann som jeg kan spå?
4Josef sa til brødrene sine: Kom nærmere til meg, jeg ber dere. Så kom de nærmere. Og han sa: Jeg er Josef, broren deres, som dere solgte til Egypt.
13Ta også med dere broren deres og dra tilbake til mannen.
14Må Gud, Den Allmektige, gi dere barmhjertighet foran mannen, så han lar deres andre bror og Benjamin få dra. Hvis jeg må miste barna mine, så får jeg miste dem.
11Der vil jeg sørge for deg, for det er ennå fem år med hungersnød, så du ikke skal lide nød, verken du, ditt hus eller alt du har.
3Han satte dem i varetekt i huset til høvdingen for livvakten, i fengselet der Josef var.
5Og Israels sønner kom for å kjøpe blant dem som kom, for hungersnød var i Kanaans land.
55Og da hele Egypt sultet, ropte folket til farao etter brød: og farao sa til alle egypterene: Gå til Josef; det han sier til dere, gjør det.
7Da Josef så sine brødre, kjente han dem igjen, men han gjorde seg fremmed for dem og snakket strengt til dem. Og han sa til dem: Hvor kommer dere fra? De sa: Fra Kanaans land for å kjøpe mat.
8Se, pengene som vi fant i munningen av sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan kunne vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
10Han svarte: La det være som dere har sagt: Den som det finnes hos, skal bli min tjener, og dere andre skal være skyldfri.
17Så skal dere si til Josef: Tilgi dine brøders overtredelse og synd, for det onde de har gjort mot deg. Vi ber deg nå om å tilgi dine fars Guds tjenere. Da de talte til ham, gråt Josef.