Hosea 8:2
De skal rope til meg: Min Gud, vi Israel kjenner deg.
De skal rope til meg: Min Gud, vi Israel kjenner deg.
Israel skal rope til meg: Min Gud, vi kjenner deg.
Til meg roper de: "Min Gud, vi kjenner deg – vi, Israel."
Til meg roper de: «Min Gud, vi kjenner deg, vi i Israel!»
De roper til meg: 'Min Gud, svar oss! Vi trenger din hjelp, for våre rop når frem til deg, o Gud av Israel!'
Israel skal rope til meg: Min Gud, vi kjenner deg.
Israel skal rope til meg: Min Gud, vi kjenner deg bedre!
Da skal de rope til meg: Min Gud! Vi, Israel, kjenner deg.
De roper til meg: Min Gud, vi kjenner deg, Israel.
Israel skal rope til meg: Min Gud, vi kjenner deg.
Israel skal rope til meg: 'Min Gud, vi kjenner deg.'
Israel skal rope til meg: Min Gud, vi kjenner deg.
Til meg roper de: 'Min Gud, vi kjenner deg, Israel.'
They cry out to me, 'My God, we know you, O Israel!'
De roper til meg: 'Min Gud, vi i Israel kjenner deg.'
(Da) skulle de raabe til mig: Min Gud! vi, Israel, kjende dig.
Israel shall cry unto me, My God, we know thee.
Israel skal rope til meg: Min Gud, vi kjenner deg.
Israel shall cry to me, 'My God, we know you.'
Israel shall cry unto me, My God, we know thee.
De roper til meg: 'Min Gud, vi, Israel, anerkjenner deg!'
Til meg roper de: 'Min Gud, vi, Israel, kjenner Deg.'
De vil rope til meg om hjelp: Vi, Israel, har kjennskap til deg, Israels Gud.
Israel can saye vnto me: thou art my God, we knowe the:
Israel shall crie vnto me, My God, we know thee.
Israel shoulde haue sayde vnto me: Thou art my God, we knowe thee.
Israel shall cry unto me, My God, we know thee.
They cry to me, 'My God, we Israel acknowledge you!'
To Me they cry, `My God, we -- Israel -- have known Thee.'
They shall cry unto me, My God, we Israel know thee.
They will send up to me a cry for help: We, Israel, have knowledge of you, O God of Israel.
They cry to me, 'My God, we Israel acknowledge you!'
Israel cries out to me,“My God, we acknowledge you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Blås i trompeten! Som en ørn kommer han mot Herrens hus, fordi de har overtrådt min pakt og forbrutt seg mot min lov.
8Hør, mitt folk, og jeg vil vitne for deg; Å Israel, om du bare ville lytte til meg!
3Israel har forkastet det som er godt: fienden skal forfølge ham.
3Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe; men Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
10Da ropte israelittene til Herren og sa: Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og tjent Ba'alene.
21En stemme høres på de nakne høyder, gråt og forbønnene til Israels barn; fordi de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
22Vend tilbake, dere frafalne barn, jeg vil helbrede deres frafall. Se, vi kommer til deg; for du er Herren vår Gud.
22Den Mektige, Gud, Herren, den Mektige, Gud, Herren, han vet, og Israel vil vite: Hvis dette er i opprør, eller i overtredelse mot Herren, så frels oss ikke denne dag.
7Hør, mitt folk, og jeg vil tale; Israel, og jeg vil vitne mot deg: Jeg er Gud, din Gud.
1Å, Israel, vend tilbake til Herren din Gud, for du har falt på grunn av din ondskap.
1I Juda er Gud kjent: Hans navn er stort i Israel.
3Jeg kjenner Efraim, og Israel er ikke skjult for meg; for nå, Efraim, har du oppført deg som en skjøge, Israel er gjort uren.
5Jeg kjente deg i ørkenen, i det tørre land.
30De skal vite at jeg, Herren deres Gud, er med dem, og at de, Israels hus, er mitt folk, sier Herren Gud.
52Så dine øyne kan være åpne for din tjeners bønn og ditt folk Israels bønn, for å høre dem når som helst de roper til deg.
6Derfor skal mitt folk kjenne mitt navn; derfor skal de på den dagen vite at det er jeg som taler; se, det er jeg.
18Og Herren ga meg kunnskap om det, og jeg visste det: da viste du meg deres gjerninger.
10Og Israels stolthet vitner mot ham selv: likevel har de ikke vendt tilbake til Herren sin Gud, eller søkt ham på tross av alt dette.
1Hør dette ordet som jeg tar opp som en klagesang over dere, Israels hus.
8Du, Israels håp, dens Frelser i nødens tid, hvorfor skulle du være som en fremmed i landet, som en reisende som bare blir en natt?
1Hør dette, du Jakobs hus, som kalles ved Israels navn og er kommet fra Judas kilde; dere som sverger ved Herrens navn og nevner Israels Gud, men ikke i sannhet eller rettferdighet.
12Derfor vil jeg gjøre dette mot deg, Israel; og fordi jeg vil gjøre dette mot deg, forbered deg på å møte din Gud, Israel.
10De som kjenner ditt navn, stoler på deg, for du, Jehova, har ikke forlatt dem som søker deg.
1Rop høyt, spar ikke, løft din stemme som en trompet og forkynn for mitt folk deres overtredelser, og for Jakobs hus deres synder.
2Likevel søker de meg daglig og gleder seg over å kjenne mine veier, som et folk som handler rettferdig og ikke forlater sin Guds lover. De spør meg om rettferdige dommer, og de gleder seg over å komme nær Gud.
1Hør Herrens ord, dere Israels barn; for Herren har en strid med dem som bor i landet, fordi det ikke finnes sannhet, ingen godhet, og ingen kunnskap om Gud i landet.
27Og dere skal vite at jeg er midt blant Israel, og at jeg er Jehova deres Gud, og ingen andre; og mitt folk skal aldri bli til skamme.
1Hør Herrens ord som han taler til dere, Israels hus:
33Når ditt folk Israel blir slått ned av fienden, fordi de har syndet mot deg; hvis de vender tilbake til deg og viser at de kjenner ditt navn, og ber og anmoder deg i dette huset,
8Israels barn sa til Samuel: «Stans ikke med å rope til Herren vår Gud for oss, slik at han frelser oss fra filistrenes hånd.»
6Vend tilbake til ham som dere har gjort et dypt opprør mot, Israels barn.
1Hør dette ordet som Herren har talt mot dere, Israels barn, mot hele familien som jeg førte opp fra landet Egypt, og sa,
11Men mitt folk hørte ikke min røst; Og Israel ville ikke ha med meg å gjøre.
7Mitt folk er bestemt på å vende seg bort fra meg; selv om de kaller til ham som er i det høye, er det ingen som vil opphøye ham.
18Derfor, hør, nasjoner, og vit, o forsamling, hva som er blant dem.
60slik at alle jordens folk kan vite at Herren, han er Gud; det er ingen annen.
22Så skal Israels hus vite at jeg er Herren deres Gud, fra den dagen og framover.
31Å, slekt, se Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Eller et land med tett mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er fri; vi vil ikke komme til deg mer?
17La prestene, Jehovas tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og si: Spar ditt folk, Jehova, og gi ikke din arv til vanære, så folkene skal herske over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
27Hvorfor sier du, Jakob, og hvorfor taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett forbigås av min Gud?
1Da Israel var ung, elsket jeg ham og kalte min sønn ut fra Egypt.
5Se, du skal kalle på et folk du ikke kjenner, og et folk som ikke kjenner deg skal løpe til deg på grunn av Herren din Gud og Israels Hellige; for han har herliggjort deg.
6For det skal komme en dag da vokterne på Efraims åser skal rope: Stå opp, la oss dra opp til Sion til Herren vår Gud.
37Svar meg, Herre, svar meg, så dette folket kan vite at du, Herre, er Gud, og at du har vendt deres hjerte tilbake.
11Derfor sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dem, som de ikke vil kunne unnslippe; og de skal rope til meg, men jeg vil ikke høre dem.
9Så skal mine fiender vende tilbake den dagen jeg roper. Dette vet jeg, at Gud er for meg.
6Jeg sa til Herren: Du er min Gud; lytt til min bønns stemme, Herre.
4I de dager og på den tiden, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen; de skal gå gråtende på sin vei og søke Herren sin Gud.
22Likevel har du ikke påkalt meg, Jakob; men du har blitt trett av meg, Israel.
8Jeg ropte til deg, Herre; til Herren bad jeg inderlig: