Josva 2:15
Da lot hun dem komme ned med et tau ut av vinduet, for huset hennes lå ved siden av bymuren, og hun bodde ved muren.
Da lot hun dem komme ned med et tau ut av vinduet, for huset hennes lå ved siden av bymuren, og hun bodde ved muren.
Så lot hun dem fire seg ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes var på selve bymuren, og hun bodde på muren.
Så lot hun dem fire ned med et tau gjennom vinduet; for huset hennes var i bymuren, og i muren bodde hun.
Så firte hun dem ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå i bymuren, og i muren bodde hun.
Så lot hun dem fire seg ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå i bymuren, og hun bodde i selve muren.
Hun lot dem deretter gå ned med et tau gjennom vinduet, for hennes hus var på bymuren, og hun bodde på muren.
Da senket hun dem med et tau gjennom vinduet; for huset hennes var i bymuren, og hun bodde på muren.
Så lot hun dem fire ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå ved bymuren, og hun bodde i selve muren.
Så firte hun dem ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå i bymuren, og hun bodde i muren.
Så lot hun dem klatre ned med et tau gjennom vinduet, for hennes hus lå på bymuren, og hun bodde på muren.
Deretter førte hun dem ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå på bymuren, og hun bodde derpå muren.
Så lot hun dem klatre ned med et tau gjennom vinduet, for hennes hus lå på bymuren, og hun bodde på muren.
Hun lot dem da gå ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes var bygd i muren av byen, og hun bodde i muren.
Then she let them down by a rope through the window, for her house was part of the city wall, and she lived in the wall.
Deretter firte hun dem ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes var bygd inn i bymuren. Hun bodde i selve muren.
Saa lod hun dem ned ved et Reb igjennem Vinduet; thi hendes Huus var ved Stadens Muur, og hun boede ved Muren.
Then she let them down by a cord through the window: for her house was upon the town wall, and she dwelt upon the wall.
Da lot hun dem fire ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes lå på bymuren, og hun bodde på muren.
Then she let them down by a cord through the window: for her house was upon the town wall, and she dwelt upon the wall.
Then she let them down by a cord through the window: for her house was upon the town wall, and she dwelt upon the wall.
Så lot hun dem klatre ned med et tau gjennom vinduet, for hennes hus lå i muren, og hun bodde i muren.
Hun lot dem klatre ned gjennom et vindu med et tau, for huset hennes var bygd i bymuren, og hun bodde i muren.
Så lot hun dem fire seg ned fra vinduet med et tau, for huset hun bodde i, var på bymuren.
Then let she them downe thorow the wyndowe by a coarde: for hir house was in the wall of the cite, and in the wall was hir dwellynge.
Then she let them downe by a corde thorowe the windowe: for her house was vpon the towne wall, and she dwelt vpon the wall.
And then she let them downe by a corde through a wyndow: for her house was vpon the towne wall, & she dwelt vpon the towne wall.
Then she let them down by a cord through the window: for her house [was] upon the town wall, and she dwelt upon the wall.
Then she let them down by a cord through the window: for her house was on the side of the wall, and she lived on the wall.
And she causeth them to go down by a rope through the window, for her house `is' in the side of the wall, and in the wall she `is' dwelling;
Then she let them down by a cord through the window: for her house was upon the side of the wall, and she dwelt upon the wall.
Then she let them down from the window by a cord, for the house where she was living was on the town wall.
Then she let them down by a cord through the window; for her house was on the side of the wall, and she lived on the wall.
Then Rahab let them down by a rope through the window.(Her house was built as part of the city wall; she lived in the wall.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Hun sa til dem: Gå til fjellet, for at ikke forfølgerne skal finne dere, og gjem dere der i tre dager til de har vendt tilbake. Etterpå kan dere dra videre.
17Mennene sa til henne: Vi skal være uten skyld for denne eden du har latt oss sverge.
18Se, når vi kommer inn i landet, skal du binde denne skarlagensrøde snoren i vinduet som du lot oss komme ned etter, og samle til deg i huset din far, din mor, dine brødre og hele din fars husstand.
19Og den som går ut av dørene i huset ditt inn i gata, hans blod skal være på hans eget hode, og vi skal være uten skyld. Men den som blir hos deg i huset, hans blod skal være på vårt hode, hvis noen hånd rører ham.
20Men hvis du røper vår sak, skal vi være uten skyld for eden du har latt oss sverge.
21Hun sa: La det være som dere sier. Så sendte hun dem bort, og de dro av sted. Hun bandt den skarlagensrøde snoren i vinduet.
22De dro av sted og kom til fjellet og ble der i tre dager til forfølgerne vendte tilbake. Forfølgerne lette etter dem på hele veien, men fant dem ikke.
23Deretter vendte de to mennene tilbake, gikk ned fra fjellet og krysset elven, og kom til Josva, sønn av Nun. De fortalte ham alt som hadde hendt dem.
13Redde livet til min far, min mor, mine brødre og søstre, og alt de har, og fri våre liv fra døden.
14Mennene sa til henne: Vårt liv for deres, hvis dere ikke røper vår sak. Og når Herren gir oss landet, vil vi handle vennlig og trofast mot deg.
1Josva, sønn av Nun, sendte hemmelig to menn fra Shittim som speidere, og sa: Gå og se på landet, spesielt Jeriko. De gikk og kom til huset til en kvinne ved navn Rahab, en skjøge, og ble der.
2Kongen i Jeriko fikk høre at det hadde kommet noen menn fra Israels barn denne natten for å utforske landet.
3Da sendte kongen av Jeriko beskjed til Rahab: Før frem mennene som er kommet til deg, de som har kommet inn i ditt hus, for de er kommet for å utforske hele landet.
4Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem. Hun sa: Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.
5Rett før porten skulle stenges i mørket, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere etter dem, så vil dere nå dem igjen.
6Men hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem under linstråene som hun hadde lagt ut der.
7Mennene dro av sted på veien mot Jordan til vadestedene, og straks etter dem hadde de kommet ut, ble porten lukket.
8Før mennene la seg til ro, kom hun opp til dem på taket
9og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss; alle innbyggerne i landet har mistet motet på grunn av dere.
22Josva sa til de to mennene som hadde spionert på landet: Gå inn i skjøgens hus, og før kvinnen og alle som tilhører henne ut, slik dere har sverget.
23Og de unge spionene gikk inn og førte ut Rahab, hennes far, hennes mor, hennes brødre og alt hun eide; også hele slekten hennes førte de ut, og de lot dem være utenfor Israels leir.
24Speiderne så en mann gå ut av byen og sa til ham: Vis oss inngangen til byen, så skal vi gjøre vel mot deg.
25Og han viste dem inngangen til byen, og de slo byen med sverdet, men lot mannen og hele hans familie gå.
14Hun lå ved føttene hans til morgen. Hun sto opp før det var lyst nok til å kjenne hverandre, for han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.
15Og han sa: Ta kappen du har på deg, og hold den; hun holdt den, og han målte seks mål med bygg og la det på henne. Så gikk han inn i byen.
20Så sa han til henne: Stå i døren til teltet, og hvis noen kommer og spør deg: Er det noen her?, skal du svare: Nei.
12Mikal hjalp David ned gjennom et vindu, og han flyktet og slapp unna.
25Men Rahab, skjøgen, og hennes fars husstand og alt hun hadde, lot Josva leve; og hun bodde blant Israel til denne dag, fordi hun skjulte sendebudene, som Josva hadde sendt for å spionere i Jeriko.
16De var som en mur omkring oss både dag og natt, så lenge vi var sammen med dem og gjette sauene.
18Hun sa: Drikk, herre. Og hun senket raskt krukken til hånden sin og ga ham å drikke.
15De kom og beleiret ham i Abel av Bet-Ma’aka. De bygget en voll mot byen som nådde opp til festningsmuren, og alt folket med Joab prøvde å bryte ned muren.
16Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør; si til Joab at han må komme hit, så jeg kan snakke med ham.
19Kvinnen tok og spredte et dekke over brønnens munning og strødde knust korn derpå; og ingenting ble oppdaget.
51Det var et sterkt tårn inne i byen, og alle mennene og kvinnene, hele byens innbyggere, flyktet dit, stengte dørene og gikk opp på taket av tårnet.
14kalte hun husets menn til seg og sa til dem: «Se, han har ført en hebreer hit til oss for å spotte oss! Han kom inn for å ligge med meg, men jeg ropte med høy røst.
17Byen og alt som er i den skal være viet til Herren; bare Rahab, skjøgen, skal leve, hun og alle som er med henne i huset, fordi hun skjulte sendebudene vi sendte.
10La oss lage et lite rom på taket med seng, bord, stol og lampe til ham, så kan han trekke seg tilbake dit når han kommer til oss.
26Da kom kvinnen i morgengryet til døren til mannens hus hvor hennes herre var, og hun lå der til det ble lyst.