Josva 2:15

Norsk oversettelse av ASV1901

Da lot hun dem komme ned med et tau ut av vinduet, for huset hennes lå ved siden av bymuren, og hun bodde ved muren.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 9:25 : 25 Men disiplene hans tok ham om natten og firte ham ned gjennom muren i en kurv.
  • 2 Kor 11:33 : 33 og gjennom et vindu i en kurv ble jeg firt ned langs muren, og unnslapp hans hender.
  • Jos 6:20 : 20 Folket ropte, og prestene blåste i hornene; og da folket hørte lyden av hornene, ropte de høyt, og murene falt sammen, så folket gikk rett inn i byen, og de inntok byen.
  • 1 Sam 19:12-17 : 12 Mikal hjalp David ned gjennom et vindu, og han flyktet og slapp unna. 13 Mikal tok støttebildet, la det i sengen og la en pute av geitehår ved hodet på det og dekket det til med tøy. 14 Da Saul sendte folk for å hente David, sa hun: "Han er syk." 15 Saul sendte dem likevel tilbake for å se David, og sa: "Bring ham hit til meg i sengen, så jeg kan drepe ham." 16 Da folkene kom inn, så de at det var et støttebilde i sengen med en pute av geitehår ved hodet. 17 Saul sa til Mikal: "Hvorfor har du lurt meg sånn og latt fienden min slippe unna?" Mikal svarte: "Han sa til meg: 'La meg gå, ellers dreper jeg deg.'"

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    16Hun sa til dem: Gå til fjellet, for at ikke forfølgerne skal finne dere, og gjem dere der i tre dager til de har vendt tilbake. Etterpå kan dere dra videre.

    17Mennene sa til henne: Vi skal være uten skyld for denne eden du har latt oss sverge.

    18Se, når vi kommer inn i landet, skal du binde denne skarlagensrøde snoren i vinduet som du lot oss komme ned etter, og samle til deg i huset din far, din mor, dine brødre og hele din fars husstand.

    19Og den som går ut av dørene i huset ditt inn i gata, hans blod skal være på hans eget hode, og vi skal være uten skyld. Men den som blir hos deg i huset, hans blod skal være på vårt hode, hvis noen hånd rører ham.

    20Men hvis du røper vår sak, skal vi være uten skyld for eden du har latt oss sverge.

    21Hun sa: La det være som dere sier. Så sendte hun dem bort, og de dro av sted. Hun bandt den skarlagensrøde snoren i vinduet.

    22De dro av sted og kom til fjellet og ble der i tre dager til forfølgerne vendte tilbake. Forfølgerne lette etter dem på hele veien, men fant dem ikke.

    23Deretter vendte de to mennene tilbake, gikk ned fra fjellet og krysset elven, og kom til Josva, sønn av Nun. De fortalte ham alt som hadde hendt dem.

  • 82%

    13Redde livet til min far, min mor, mine brødre og søstre, og alt de har, og fri våre liv fra døden.

    14Mennene sa til henne: Vårt liv for deres, hvis dere ikke røper vår sak. Og når Herren gir oss landet, vil vi handle vennlig og trofast mot deg.

  • Jos 2:1-9
    9 vers
    81%

    1Josva, sønn av Nun, sendte hemmelig to menn fra Shittim som speidere, og sa: Gå og se på landet, spesielt Jeriko. De gikk og kom til huset til en kvinne ved navn Rahab, en skjøge, og ble der.

    2Kongen i Jeriko fikk høre at det hadde kommet noen menn fra Israels barn denne natten for å utforske landet.

    3Da sendte kongen av Jeriko beskjed til Rahab: Før frem mennene som er kommet til deg, de som har kommet inn i ditt hus, for de er kommet for å utforske hele landet.

    4Men kvinnen tok de to mennene og skjulte dem. Hun sa: Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.

    5Rett før porten skulle stenges i mørket, dro mennene ut. Jeg vet ikke hvor de gikk. Skynd dere etter dem, så vil dere nå dem igjen.

    6Men hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem under linstråene som hun hadde lagt ut der.

    7Mennene dro av sted på veien mot Jordan til vadestedene, og straks etter dem hadde de kommet ut, ble porten lukket.

    8Før mennene la seg til ro, kom hun opp til dem på taket

    9og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss; alle innbyggerne i landet har mistet motet på grunn av dere.

  • 73%

    22Josva sa til de to mennene som hadde spionert på landet: Gå inn i skjøgens hus, og før kvinnen og alle som tilhører henne ut, slik dere har sverget.

    23Og de unge spionene gikk inn og førte ut Rahab, hennes far, hennes mor, hennes brødre og alt hun eide; også hele slekten hennes førte de ut, og de lot dem være utenfor Israels leir.

  • 70%

    24Speiderne så en mann gå ut av byen og sa til ham: Vis oss inngangen til byen, så skal vi gjøre vel mot deg.

    25Og han viste dem inngangen til byen, og de slo byen med sverdet, men lot mannen og hele hans familie gå.

  • 70%

    14Hun lå ved føttene hans til morgen. Hun sto opp før det var lyst nok til å kjenne hverandre, for han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom til treskeplassen.

    15Og han sa: Ta kappen du har på deg, og hold den; hun holdt den, og han målte seks mål med bygg og la det på henne. Så gikk han inn i byen.

  • 20Så sa han til henne: Stå i døren til teltet, og hvis noen kommer og spør deg: Er det noen her?, skal du svare: Nei.

  • 12Mikal hjalp David ned gjennom et vindu, og han flyktet og slapp unna.

  • 25Men Rahab, skjøgen, og hennes fars husstand og alt hun hadde, lot Josva leve; og hun bodde blant Israel til denne dag, fordi hun skjulte sendebudene, som Josva hadde sendt for å spionere i Jeriko.

  • 16De var som en mur omkring oss både dag og natt, så lenge vi var sammen med dem og gjette sauene.

  • 18Hun sa: Drikk, herre. Og hun senket raskt krukken til hånden sin og ga ham å drikke.

  • 69%

    15De kom og beleiret ham i Abel av Bet-Ma’aka. De bygget en voll mot byen som nådde opp til festningsmuren, og alt folket med Joab prøvde å bryte ned muren.

    16Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør; si til Joab at han må komme hit, så jeg kan snakke med ham.

  • 19Kvinnen tok og spredte et dekke over brønnens munning og strødde knust korn derpå; og ingenting ble oppdaget.

  • 51Det var et sterkt tårn inne i byen, og alle mennene og kvinnene, hele byens innbyggere, flyktet dit, stengte dørene og gikk opp på taket av tårnet.

  • 14kalte hun husets menn til seg og sa til dem: «Se, han har ført en hebreer hit til oss for å spotte oss! Han kom inn for å ligge med meg, men jeg ropte med høy røst.

  • 17Byen og alt som er i den skal være viet til Herren; bare Rahab, skjøgen, skal leve, hun og alle som er med henne i huset, fordi hun skjulte sendebudene vi sendte.

  • 10La oss lage et lite rom på taket med seng, bord, stol og lampe til ham, så kan han trekke seg tilbake dit når han kommer til oss.

  • 26Da kom kvinnen i morgengryet til døren til mannens hus hvor hennes herre var, og hun lå der til det ble lyst.