Josva 9:21

Norsk oversettelse av ASV1901

Lederne sa til dem: La dem leve; så ble de vedkappere og vannbærere for hele menigheten, slik lederne hadde sagt til dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 29:11 : 11 de små barna deres, konene deres, og de fremmede som er midt iblant leirene deres, fra den som hugger ved til den som bærer vann,
  • Jos 9:23 : 23 Derfor er dere nå forbannet, og hos dere skal det aldri mangle tjenere, vedkappere og vannbærere for min Guds hus.
  • Jos 9:27 : 27 Den dagen gjorde Josva dem til vedkappere og vannbærere for menigheten og for Herrens alter, til denne dag, på stedet som han skulle velge.
  • 2 Krøn 2:17-18 : 17 Og Salomo talte opp alle utlendingene som var i Israels land, etter den opptegnelsen som David hans far hadde gjort, og de ble funnet å være hundre og femtitusen tre tusen seks hundre. 18 Og han satte sytti tusen av dem til å bære byrder, og åtti tusen som var steinhoggere i fjellene, og tre tusen seks hundre arbeidsledere til å sette folket i arbeid.
  • Jos 9:15 : 15 Josva inngikk fred med dem og inngikk en pakt med dem om at de skulle få leve, og menighetens ledere sverget en ed til dem.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    18Israelittene angrep dem ikke, fordi menighetens ledere hadde sverget en ed til dem ved Herren, Israels Gud. Men hele menigheten murret mot lederne.

    19Men alle lederne sa til hele menigheten: Vi har sverget en ed til dem ved Herren, Israels Gud. Derfor kan vi ikke skade dem.

    20Dette vil vi gjøre med dem: la dem leve, for at vrede ikke skal komme over oss på grunn av eden vi sverget til dem.

  • 79%

    22Josva kalte dem til seg og sa: Hvorfor har dere bedratt oss ved å si: Vi er langt borte fra dere, når dere bor blant oss?

    23Derfor er dere nå forbannet, og hos dere skal det aldri mangle tjenere, vedkappere og vannbærere for min Guds hus.

    24De svarte Josva: Det var fordi det ble klart for oss, hvordan Herren din Gud hadde befalt sin tjener Moses å gi dere hele landet og ødelegge alle innbyggerne i landet foran dere; derfor fryktet vi meget for våre liv på grunn av dere, og vi gjorde dette.

    25Nå er vi i din hånd; gjør med oss det som du synes er godt og rett.

    26Og det gjorde han, og reddet dem fra hendene til Israels barn så de ikke drepte dem.

    27Den dagen gjorde Josva dem til vedkappere og vannbærere for menigheten og for Herrens alter, til denne dag, på stedet som han skulle velge.

  • 78%

    15Josva inngikk fred med dem og inngikk en pakt med dem om at de skulle få leve, og menighetens ledere sverget en ed til dem.

    16Men tre dager etter at de hadde inngått pakten med dem, hørte de at de var deres naboer og bodde blant dem.

  • 11Og våre eldste og alle innbyggerne i landet vårt sa til oss: Ta med proviant til reisen, gå for å møte dem og si: Vi er deres tjenere, inngå derfor en pakt med oss.

  • 69%

    13Redde livet til min far, min mor, mine brødre og søstre, og alt de har, og fri våre liv fra døden.

    14Mennene sa til henne: Vårt liv for deres, hvis dere ikke røper vår sak. Og når Herren gir oss landet, vil vi handle vennlig og trofast mot deg.

  • Jos 9:6-8
    3 vers
    67%

    6De dro til Josva, til leiren i Gilgal, og sa til ham og Israels menn: Vi kommer fra et land langt borte, inngå derfor en pakt med oss.

    7Israels menn sa til hivittene: Kanskje bor dere blant oss; hvordan kan vi da inngå en pakt med dere?

    8De svarte Josva: Vi er dine tjenere. Og Josva sa til dem: Hvem er dere, og hvor kommer dere fra?

  • 11de små barna deres, konene deres, og de fremmede som er midt iblant leirene deres, fra den som hugger ved til den som bærer vann,

  • 12Da sa de: Vi vil gi dem tilbake, og vil ikke kreve noe mer av dem; slik skal vi gjøre som du sier. Så kalte jeg prestene og tok ed av dem at de skulle gjøre etter dette løftet.

  • 18Brønnen som høvdingene gravde, som folkets edle hogget ut med septer og staver. Derfra dro de til Mattana,

  • 14Så de væpnede mennene forlot fangene og byttet foran høvdingene og hele forsamlingen.

  • 16De svarte Josva og sa: Alt du har befalt oss, vil vi gjøre, og hvor enn du sender oss, vil vi gå.

  • 9Ta derfor vare på ordene i denne pakten og gjør dem, for at dere skal ha framgang i alt dere gjør.

  • 21Folket sa til Josva: Nei, vi vil tjene Herren.

  • 66%

    1Da kom lederne for levittenes familier frem til Eleasar presten, til Josva, Nuns sønn, og til lederne for israelittenes stammer.

    2De talte til dem i Sjiloh i Kanaans land og sa: Herren befalte Moses å gi oss byer å bo i, med beitemarker for buskapen vår.

  • 21Da svarte Rubens barn, Gads barn og halve Manasses stamme, og sa til høvdingene for Israels tusener:

  • 65%

    21«Disse mennene er fredelige med oss; la dem bo i landet og handle der, for se, landet er stort nok for dem; la oss ta deres døtre til koner, og la oss gi dem våre døtre.»

    22«Kun på denne betingelse vil mennene samtykke til å bo hos oss og bli ett folk, hvis hver av oss menn blir omskåret, slik de er omskåret.»

  • 5De sa til kongen: Den mannen som utslettet oss, og som planla å ødelegge oss fra å bli værende i noen av Israels grenser,

  • 7Hvordan skal vi skaffe koner til dem som er igjen, siden vi har sverget ved Herren å ikke gi dem noen av våre døtre til koner?

  • 21og de sa til dem: Måtte Herren se på dere og dømme, for dere har gjort oss avskyelige i faraos og hans tjeneres øyne, og gitt dem et sverd i hånden til å drepe oss.

  • 17Mennene sa til henne: Vi skal være uten skyld for denne eden du har latt oss sverge.

  • 1Da kalte Josva på rubenittene, gadittene og halve Manasses stamme,

  • 1Når dette var gjort, kom lederne til meg og sa: Israels folk, prestene og levittene har ikke skilt seg fra folkene i landene, men fulgt deres avskyelige skikker, som kanaaneerne, hetittene, perisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene.

  • 15Og Moses sa til dem: Har dere latt alle kvinnene leve?

  • 22Og når deres fedre eller deres brødre kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: Unn dem vennlig til oss, for vi tok ikke en kone til hver mann under krigen, og dere ga dem ikke til dem, ellers ville dere nå bli skyldige.

  • 19fyrstene i Juda, fyrstene i Jerusalem, hoffmennene, prestene, og hele folkets land, som gikk mellom de delte delene av kalven,

  • 21Gi derfor deres barn til hungersnød, overgi dem til sverdets makt; la deres koner bli barnløse og enker; la deres menn bli slått i hjel, og deres unge menn treffes av sverdet i kamp.

  • 28så landet hvorfra du førte oss ut ikke sier: 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem inn i landet som han lovte dem, og fordi han hatet dem, har han ført dem ut for å drepe dem i ørkenen.'

  • 15Og de kom til Rubens barn, Gads barn og halve Manasses stamme i Gileads land, og talte med dem og sa:

  • 25De sa: Du har reddet våre liv; la oss finne nåde for din herre, så skal vi være faraos tjenere.

  • 9Når lederne er ferdige med å tale til folket, skal de sette ledere over hæren.

  • 21så vil jeg ikke lenger drive bort noen av de folkeslagene som Josva etterlot da han døde;

  • 10La oss være kloke og hindre dem i å vokse, ellers kommer de til å bli så mange at de vil hjelpe våre fiender i krig og forlate landet.

  • 22La oss få dra gjennom ditt land. Vi skal ikke svinge av til mark eller vingård, og vi skal ikke drikke av brønnene. Vi vil følge kongens vei til vi har krysset din grense.