Lukas 7:41
En utlåner hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
En utlåner hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
En långiver hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
To menn stod i gjeld til en utlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
«To skyldnere stod i gjeld til en pengeutlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
Det var en viss kreditor som hadde to skyldnere: den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
Det var to gjeldsmenn som skyldte en pengeutlåner: den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
Det var en kreditor som hadde to skyldnere: den ene skyldte fem hundre penninger, og den andre femti.
Så sa Jesus: En pengelåner hadde to skyldnere: Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
En pengeutlåner hadde to skyldnere: en skyldte ham fem hundre denarer og den andre femti.
«To menn skyldte penger til en utlåner. Den ene skyldte fem hundre denarer og den andre femti.
Det var en pengeutlåner som hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
Det var en pengeutlåner som hadde to skyldnere; den ene skyldte ham fem hundre pens, og den andre femti.
Det var en pengeutlåner som hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
«To menn skyldte en pengeutlåner penger. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
'A certain creditor had two debtors. One owed him five hundred denarii, and the other fifty.
«To menn skyldte penger til en viss kreditor. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
(Jesus sagde:) En, som laante Penge ud, havde to Skyldnere; den ene var fem hundrede Penninge skyldig, men den anden halvtredsindstyve.
There was a certain creditor which had two debtors: the one owed five hundred pence, and the other fifty.
Det var en viss pengeutlåner som hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
There was a certain creditor who had two debtors: one owed five hundred denarii, and the other fifty.
There was a certain creditor which had two debtors: the one owed five hundred pence, and the other fifty.
"En vis mann, som lånte ut penger, hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
'To menn skyldte penger til en viss pengeutlåner; den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
To menn skyldte en viss pengeutlåner: den ene skyldte fem hundre denarer, og den andre femti.
There was a certayne lender which had two detters ye one ought five hondred pence and the other fyfty.
A certayne lender had two detters, the one ought fyue hundreth pens, the other fiftie:
There was a certaine lender which had two detters: the one ought fiue hundreth pence, and the other fiftie:
There was a certayne lender, which had two detters: The one ought fyue hundred pence, and the other fyftie.
‹There was a certain creditor which had two debtors: the one owed five hundred pence, and the other fifty.›
"A certain lender had two debtors. The one owed five hundred denarii, and the other fifty.
`Two debtors were to a certain creditor; the one was owing five hundred denaries, and the other fifty;
A certain lender had two debtors: the one owed five hundred shillings, and the other fifty.
And he said, Two men were in debt to a certain man of business: one had a debt of five hundred pence, and the other of fifty.
"A certain lender had two debtors. The one owed five hundred denarii, and the other fifty.
“A certain creditor had two debtors; one owed him five hundred silver coins, and the other fifty.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
42Da de ikke hadde noe å betale tilbake med, ettergav han begge gjelden. Hvem av dem vil elske ham mest?
43Simon svarte og sa: Jeg antar den som han ettergav mest. Han sa til ham: Du har dømt riktig.
44Og han vendte seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus. Du ga meg ikke vann til føttene mine, men hun har vætet mine føtter med sine tårer og tørket dem med sitt hår.
5Så kalte han til seg hver av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
6Han svarte: Hundre tønner olje. Da sa han: Ta gjeldsbrevet ditt, sett deg ned og skriv femti.
7Deretter sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Da sa han: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti.
39Da fariseeren som hadde innbudt ham så dette, sa han til seg selv: Hadde denne mannen vært en profet, ville han ha visst hvem og hva slags kvinne dette er som rører ved ham, at hun er en synderinne.
40Jesus svarte og sa til ham: Simon, jeg har noe å si deg. Og han sa: Mester, tal.
23Derfor er himmelriket å ligne med en konge som ville gjøre opp regnskap med tjenerne sine.
24Da han begynte oppgjøret, ble en ført fram for ham som skyldte ti tusen talenter.
25Fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte herren at han skulle selges, og hans kone og barn og alt han eide, og at gjelden skulle betales.
26Da kastet tjeneren seg ned for ham og sa: Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
27Herren hadde medynk med denne tjeneren, lot ham gå og etterga ham gjelden.
28Men denne tjeneren gikk ut og fant en av sine medtjenere som skyldte hundre denarer; han grep fatt i ham, tok kvelertak på ham og sa: Betal det du skylder!
29Da falt medtjeneren hans ned og ba: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg.
30Men han ville ikke; han gikk og kastet ham i fengsel til han hadde betalt det han skyldte.
31Da hans medtjenere så hva som skjedde, ble de svært sorgfulle og kom og fortalte herren sin alt som hadde hendt.
32Da kalte herren ham til seg og sa: Du onde tjener, jeg etterga deg all gjelden fordi du ba meg om det.
33Burde ikke du også hatt medlidenhet med din medtjener, slik som jeg hadde medlidenhet med deg?
34Og herren ble harm og overga ham til torturistene inntil han hadde betalt alt han skyldte.
35Neste morgen tok han frem to denarer, ga dem til verten og sa: Sørg for ham, og det du legger ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake.
36Hvem av disse tre synes du viste seg som en neste for ham som ble overfalt av røvere?
37Han sa: Den som viste ham barmhjertighet. Da sa Jesus til ham: Gå du og gjør likeså.
1Han sa også til disiplene: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å sløse bort rikmannens eiendeler.
2Da kalte han ham til seg og sa: Hva er dette jeg hører om deg? Gi regnskap for din forvaltning, for du kan ikke lenger være min forvalter.
34Og om dere låner til dem dere håper å få igjen fra, hvilken takk får dere for det? For selv syndere låner til syndere for å få like mye tilbake.
11Og han sa: En mann hadde to sønner.
47Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, for hun har elsket mye; men den som lite blir tilgitt, elsker lite.
48Så sa han til henne: Dine synder er tilgitt.
3Så fortalte han dem denne lignelsen:
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg kunne få dem tilbake med renter når jeg kom?
24Han sa til dem som sto der: Ta pundet fra ham og gi det til den som har ti pund.
25De sa til ham: Herre, han har ti pund.
41Han satte seg rett overfor tempelkisten og så hvordan folket la penger i kisten. Mange rike la mye.
42Så kom en fattig enke og la i to småmynter, som utgjør en kvadrans.
30Jesus svarte og sa: En mann var på vei ned fra Jerusalem til Jeriko og falt blant røvere. De rev av ham klærne og slo ham, så gikk de bort og lot ham ligge halvdød.
26Sannelig, jeg sier deg: Du skal ikke slippe ut derfra før du har betalt den siste øre.
59Jeg sier deg, du skal ikke komme ut derfra før du har betalt den aller siste øre.
13Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ingen urett; ble du ikke enig med meg om en denar?
5Han sa også til dem: Hvem av dere som har en venn, vil gå til ham ved midnatt og si til ham: Venn, lån meg tre brød,
13Ingen tjener kan tjene to herrer; for enten vil han hate den ene og elske den andre, eller han vil holde fast ved den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.
9Så fortalte han denne lignelsen til noen som stolte på at de selv var rettferdige og så ned på andre.
10To menn gikk opp til tempelet for å be, den ene en fariseer og den andre en toller.
42Gi til den som ber deg, og vend deg ikke bort fra den som vil låne av deg.
2Og så så han en fattig enke som la to småmynter der.
2Da han hadde avtalt med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem til vingården.
21Da kom Peter til ham og sa: Herre, hvor mange ganger skal min bror synde mot meg, og jeg tilgi ham? Inntil sju ganger?
2En viss høvedsmanns tjener, som var kjær for ham, var syk og lå for døden.
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer hjem fra marken: Kom straks og sett deg til bords;
19Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fin lin, og som levde i luksus hver dag.