Som hjorten lengter etter bekker med vann, slik lengter min sjel etter deg, Gud.

As the hart panteth after the water brooks, So panteth my soul after thee, O God.

Min sjel tørster etter Gud, den levende Gud. Når kan jeg komme og tre frem for Gud?

My soul thirsteth for God, for the living God: When shall I come and appear before God?

Mine tårer har vært min mat dag og natt, mens de stadig spør meg: Hvor er din Gud?

My tears have been my food day and night, While they continually say unto me, Where is thy God?

Dette minnes jeg når jeg utøser min sjel: hvordan jeg gikk i toget og førte folket til Guds hus med jubel og lovsang, en folkemengde som feiret høytid.

These things I remember, and pour out my soul within me, How I went with the throng, and led them to the house of God, With the voice of joy and praise, a multitude keeping holyday.

Hvorfor er du nedtrykt, min sjel, og urolig i meg? Sett ditt håp til Gud, for jeg skal ennå prise ham for hans frelse.

Why art thou cast down, O my soul? And `why' art thou disquieted within me? Hope thou in God; for I shall yet praise him `For' the help of his countenance.

Min Gud, min sjel er nedtrykt i meg. Derfor minnes jeg deg fra Jordans land, fra Hermons fjell, fra fjellet Mizar.

O my God, my soul is cast down within me: Therefore do I remember thee from the land of the Jordan, And the Hermons, from the hill Mizar.

Dyp kaller på dyp ved lyden av dine fossefall, alle dine brenninger og bølger skyller over meg.

Deep calleth unto deep at the noise of thy waterfalls: All thy waves and thy billows are gone over me.

Likevel vil Herren pålegge sin nåde om dagen, og om natten vil hans sang være med meg, en bønn til min livs Gud.

`Yet' Jehovah will command his lovingkindness in the day-time; And in the night his song shall be with me, `Even' a prayer unto the God of my life.

Jeg vil si til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor går jeg sørgende på grunn av fiendens undertrykkelse?

I will say unto God my rock, Why hast thou forgotten me? Why go I mourning because of the oppression of the enemy?

Som et stikk i mine bein håner mine fiender meg, mens de stadig spør meg: Hvor er din Gud?

As with a sword in my bones, mine adversaries reproach me, While they continually say unto me, Where is thy God?

Hvorfor er du nedtrykt, min sjel? Hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud, for jeg skal ennå prise ham, min frelses Gud og min frelse.

Why art thou cast down, O my soul? And why art thou disquieted within me? Hope thou in God; for I shall yet praise him, `Who is' the help of my countenance, and my God.