1 Samuelsbok 14:26

Norsk oversettelse av BBE

Men ingen rakte hånden til munnen fordi de fryktet edsavleggelsen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Fork 9:2 : 2 For alle er det én begivenhet, for den rettferdige og den onde, for den rene og den urene, for den som ofrer og den som ikke ofrer; slik er det med den gode som med synderen; den som sverger, er som den som frykter å sverge.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    24Folket var med Saul, omtrent tjue tusen mann, og kampen spredte seg over hele Efraims fjellområder. Men Saul gjorde en stor feil den dagen ved å legge folket under ed: Forbannet er den som spiser før kvelden kommer og jeg har hevnet meg på fiendene mine. Så ingen smakte mat.

    25Hele folket gikk inn i et skogsområde, hvor det rant honning.

  • 88%

    27Men Jonathan hadde ikke hørt at faren hadde pålagt folket eden. Han rakte ut staven i hånden, dyppet spissen i honningkakene og førte hånden til munnen; da lyste øynene hans opp.

    28En av mennene sa: Din far la folket under en streng ed og sa: Forbannet er den som spiser mat i dag. Og folket var utmattet.

    29Da sa Jonathan: Min far har gjort stor skade for landet. Se hvordan øynene mine lyser etter at jeg har smakt litt honning!

    30Hvor mye bedre ville det ikke vært om folket hadde spist rikelig av byttet de tok fra fiendene; det ville ført til enda større nederlag for filisterne!

  • 43Saul sa til Jonathan: Fortell meg hva du har gjort. Jonathan svarte: Jeg smakte litt honning på enden av staven som jeg hadde i hånden. Og se, jeg må dø.

  • 74%

    8Etter en tid vendte han tilbake for å ta henne til kone. Han gikk av veien for å se på løvens døde kropp, og der var det en bisverm med honning i selve løven.

    9Han tok honningen i hånden og spiste mens han gikk videre; da han kom til sin far og mor, ga han dem også noe, men han sa ikke at han hadde tatt honningen fra løvens kropp.

  • 13Min sønn, ta honning, for det er godt; og den flytende honningen, som er søt for din smak:

  • 29og honning og smør og sauer og ost av kumelk for David og folket som var med ham; for de sa: Disse menneskene er i ødemarken, og de trenger mat, drikke og hvile.

  • 71%

    1En dag sa Jonathan, Sauls sønn, til sin unge våpenbærer: La oss gå over til filisternes vaktpost der borte. Men han sa ingenting til sin far.

    2Saul ventet fortsatt i utkanten av Geba, under granatepletreet i Migron. Det var omkring seks hundre mann med ham.

  • 70%

    11De gjorde seg synlige for filisternes vakt, og filisterne sa: Se, hebreerne kommer ut fra sine skjulesteder.

    12Vaktene ropte til Jonathan og hans våpenbærer: Kom opp til oss, så skal vi lære dere noe! Da sa Jonathan til sin våpenbærer: Følg meg, for Herren har gitt dem i Israels hender.

    13Jonathan klatret opp på hender og føtter, med sin våpenbærer bak seg. Filisterne falt for Jonathans angrep, og våpenbæreren hans drepte dem etter ham.

  • 22Så på dagen for kampen ved Mikmas, var det ikke et sverd eller et spyd å se i hendene på folket som var med Saul og Jonatan, bare Saul og hans sønn Jonatan hadde dem.

  • 18Og de to gjorde en avtale foran Herren. David ble i Horesh, mens Jonatan dro hjem igjen.

  • 68%

    8Jonathan sa da: Se, vi vil vise oss for disse mennene.

    9Hvis de sier til oss: Vent der til vi kommer ned til dere, så vil vi bli stående der vi er og ikke gå opp til dem.

  • 16Hvis du har honning, ta bare så mye som er nok for deg, for at du ikke, ved å spise for mye, skal kaste opp.

  • 6Jonathan sa til sin unge våpenbærer: La oss gå over til disse uomskårne mennene. Kanskje vil Herren hjelpe oss, for ingenting hindrer Herren i å gi seier, enten det er få eller mange.

  • 68%

    21Hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne og gått opp med dem til leiren, sluttet seg nå til israelittene som var med Saul og Jonathan.

    22Og alle israelsmenn som hadde gjemt seg i Efraims fjellområder, hørte at filisterne var på flukt, og de fulgte etter dem i kamp.

  • 15Det oppstod stor frykt blant troppene, både i leiren og på marken, og vaktpostene skalv av angst; til og med jorden ristet, og det ble frykt fra Gud.

  • 7Han tok to okser, skar dem i stykker og sendte bitene rundt i Israel med budskapet: Den som ikke følger Saul og Samuel, vil få dette gjort med sine okser. Da kom frykten for Herren over folket, og de samlet seg som én mann.

  • 39Ved den levende Herren, Israels frelser, selv om det gjelder min sønn Jonathan, skal han dø. Men ikke en mann i folket svarte ham.

  • 15Og videre, jeg avla en ed til dem i ødemarken om at jeg ikke ville føre dem inn i landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, den vakreste av alle land,

  • 27De sa: Vi kom til det landet du sendte oss til, og det flyter virkelig av melk og honning; og her er noen av fruktene fra det.

  • 15Se ned fra din hellige bolig i himmelen og velsign ditt folk Israel og den jord du har gitt oss, slik du sverget til våre fedre, et land som flyter av melk og honning.

  • 7Den mette bryr seg ikke om honning, men for den som er sulten smaker selv det bitre søtt.

  • 67%

    8Hvis Herren har glede i oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter av melk og honning.

    9Bare vær ikke i strid med Herren og frykt ikke folket i landet, for de vil bli vårt brød; deres beskyttelse er tatt bort, og Herren er med oss. Vær ikke redd for dem.

  • 6For Israels barn vandret i ødemarken i førti år, til hele folket, det vil si alle stridsmennene, som hadde kommet ut av Egypt, var døde fordi de ikke hadde hørt på Herrens røst: til hvem Herren hadde sverget at han ikke ville la dem se landet som Herren med en ed hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter av melk og honning.

  • 16Sauls sønn Jonatan dro til David i Horesh og styrket hans hånd i Gud.

  • 17Da sa Saul til folket som var med ham: Tell folket og se hvem som har gått bort fra oss. Og da de hadde talt, så de at Jonathan og våpenbæreren hans ikke var der.

  • 22Fra de dødes blod, fra de mektiges fett, bøyde Jonatans bue seg aldri tilbake, Sauls sverd vendte aldri tilbake uten seier.

  • 6Og Saul lyttet til Jonatans stemme og sa med en ed: Ved den levende Herren, han skal ikke drepes.

  • 45Men folket sa til Saul: Skal Jonathan dø, han som har gitt denne store seieren til Israel? Det må ikke skje! Ved den levende Herren, ikke et hår på hans hode må falle til jorden, for han har samarbeidet med Gud i dag. Slik kjøpte folket Jonathan fri fra døden.

  • 18Så sa mennene i byen til ham på den syvende dagen før han gikk inn til bruden: Hva er søtere enn honning? Og hva er sterkere enn en løve? Da sa han til dem: Hadde dere ikke pløyd med min ku, hadde dere ikke funnet gåtens svar.

  • 5Når Herren bringer dere inn i landet til kanaanittene, hetittene, amorittene, hivittene og jebusittene, det landet han sverget til fedrene deres at han ville gi dere, et land som flyter av melk og honning, skal dere utføre denne handlingen i denne måneden.

  • 22Og de skal gi så mye melk at han kan spise smør. For smør og honning skal være maten til alle som er igjen i landet.

  • 35Folket kom for å få David til å spise mat mens det ennå var dag, men David sverget og sa: Måtte Guds straff komme over meg hvis jeg smaker brød eller noe annet før solen er gått ned!

  • 33Men mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tygget, ble Herrens vrede igjen tent mot folket, og han sendte en alvorlig plage over dem.

  • 9Han førte oss til dette stedet og ga oss dette landet, et land som flyter av melk og honning.

  • 32De kastet seg over byttet, tok sauer, okser og kalver, drepte dem på bakken og spiste kjøttet med blodet i.

  • 25De tok med seg noe av landets frukt, kom tilbake til oss og ga oss sin rapport, og sa: Det er et godt land som Herren vår Gud gir oss.

  • 15Da Israels barn så det, sa de til hverandre: Hva er det? For de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.

  • 10De er mer å begjære enn gull, ja, enn mye fint gull; de er søtere enn honning, den rene honning.

  • 22Og du har gitt dem dette landet, som du lovet deres fedre å gi dem, et land som flyter av melk og honning;