2 Samuelsbok 14:22
Joab falt ned med ansiktet mot jorden, æret og velsignet kongen, og sa: I dag vet jeg at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, fordi du har oppfylt din tjeners bønn.
Joab falt ned med ansiktet mot jorden, æret og velsignet kongen, og sa: I dag vet jeg at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, fordi du har oppfylt din tjeners bønn.
Da kastet Joab seg ned til jorden på sitt ansikt, bøyde seg og takket kongen. Joab sa: I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, siden kongen har oppfylt sin tjeners bønn.
Da kastet Joab seg ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg og velsignet kongen. Joab sa: «I dag har din tjener forstått at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, siden kongen har gjort etter sin tjeners ord.»
Da kastet Joab seg ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg og velsignet kongen. Joab sa: «I dag vet din tjener at jeg har funnet velvilje i dine øyne, min herre konge, siden kongen har gjort etter sin tjeners ord.»
Da falt Joab på bakken med ansiktet mot jorden, bøyde seg dypt og velsignet kongen. Joab sa: «I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, for kongen har innfridd sin tjeners ønske.»
Da falt Joab ned på sitt ansikt til jorden, bukket seg, og priste kongen: Joab sa: I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, siden kongen har oppfylt sin tjeners bønn.
Og Joab falt til jorden på sitt ansikt, bøyde seg, og takket kongen: og Joab sa: "I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre, o konge, i og med at kongen har oppfylt ønsket fra sin tjener."
Joab kastet seg ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg og velsignet kongen. Joab sa: «I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde for dine øyne, min herre konge, ettersom kongen har oppfylt sin tjeners bønn.»
Joab falt med ansiktet til jorden, bøyde seg og velsignet kongen og sa: 'I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, siden kongen har utført din tjeners ønske.'
Og Joab kastet seg ned på sitt ansikt til jorden og bøyde seg og takket kongen; og Joab sa: I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, fordi kongen har oppfylt sin tjeners ønske.
Joab falt med ansiktet mot jorden, bøyde seg og takket kongen, og sa: 'I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre, o konge, for du har oppfylt din tjener sitt ønske.'
Og Joab kastet seg ned på sitt ansikt til jorden og bøyde seg og takket kongen; og Joab sa: I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, fordi kongen har oppfylt sin tjeners ønske.
Joab falt med ansiktet mot jorden, bøyde seg og velsignet kongen. Han sa: «I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre og konge, siden kongen har oppfylt sin tjeners bønn.»
Joab fell with his face to the ground in homage, and he blessed the king. Joab said, "Today your servant knows that I have found favor in your eyes, my lord the king, because the king has granted his servant’s request."
Joab falt med ansiktet til jorden og hyllet kongen og velsignet ham og sa: 'I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, fordi kongen har gjort etter din tjeners ord.'
Da faldt Joab paa sit Ansigt til Jorden og nedbøiede sig og velsignede Kongen, og Joab sagde: Idag fornemmer din Tjener, at jeg har fundet Naade for dine Øine, min Herre Konge! idet Kongen gjør efter sin Tjeners Ord.
And Joab fell to the ground on his face, and bowed himself, and thanked the king: and Joab said, To day thy servant knoweth that I have found grace in thy sight, my lord, O king, in that the king hath fulfilled the request of his servant.
Joab falt på bakken med ansiktet ned, bøyde seg og takket kongen. Joab sa: "I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i din øyne, min herre konge, for kongen har oppfylt ønsket til sin tjener."
And Joab fell to the ground on his face, and bowed himself, and thanked the king: and Joab said, Today your servant knows that I have found grace in your sight, my lord, O king, in that the king has fulfilled the request of his servant.
And Joab fell to the ground on his face, and bowed himself, and thanked the king: and Joab said, To day thy servant knoweth that I have found grace in thy sight, my lord, O king, in that the king hath fulfilled the request of his servant.
Joab falt på bakken på sitt ansikt og bøyde seg, og velsignet kongen; og Joab sa: I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, for kongen har oppfylt sin tjeners anmodning.
Joab falt på sitt ansikt til jorden, bøyet seg og velsignet kongen. Joab sa: 'I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, fordi kongen har gjort som hans tjener har bedt.'
Da kastet Joab seg ned med ansiktet mot bakken og tilba, og han velsignet kongen. Joab sa: «I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde hos deg, min herre konge, siden kongen har oppfylt sin tjeners ønske.»
Then fell Ioab vpon his face vnto the grounde, and worshipped, and thanked the kynge, and sayde: This daye doth thy seruaunt perceaue, that I haue founde grace in thy syghte my lorde the kynge, in that the kynge doth as his seruaunt hath sayde.
And Ioab fell to the grounde on his face, and bowed himselfe, & thanked the King. Then Ioab sayde, This day thy seruant knoweth, that I haue found grace in thy sight, my lord the King, in that the King hath fulfilled the request of his seruant.
And Ioab fell to the ground on his face, and bowed him selfe, and thanked the king: And Ioab sayd, Now thy seruaunt knoweth, that I haue founde grace in thy sight my lorde O king, in that the king hath fulfilled the request of his seruaunt.
And Joab fell to the ground on his face, and bowed himself, and thanked the king: and Joab said, To day thy servant knoweth that I have found grace in thy sight, my lord, O king, in that the king hath fulfilled the request of his servant.
Joab fell to the ground on his face, and did obeisance, and blessed the king: and Joab said, Today your servant knows that I have found favor in your sight, my lord, king, in that the king has performed the request of his servant.
And Joab falleth on his face to the earth, and doth obeisance, and blesseth the king, and Joab saith, `To-day hath thy servant known that I have found grace in thine eyes, my lord, O king, in that the king hath done the word of his servant.'
And Joab fell to the ground on his face, and did obeisance, and blessed the king: and Joab said, To-day thy servant knoweth that I have found favor in thy sight, my lord, O king, in that the king hath performed the request of his servant.
And Joab fell to the ground on his face, and did obeisance, and blessed the king: and Joab said, To-day thy servant knoweth that I have found favor in thy sight, my lord, O king, in that the king hath performed the request of his servant.
Joab fell to the ground on his face, and did obeisance, and blessed the king. Joab said, "Today your servant knows that I have found favor in your sight, my lord, king, in that the king has performed the request of his servant."
Then Joab bowed down with his face toward the ground and thanked the king. Joab said,“Today your servant knows that I have found favor in your sight, my lord the king, because the king has granted the request of your servant!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Da kom Joab til Absalom i huset hans og spurte: Hvorfor har tjenerne dine satt åkeren min i brann?
32Absalom svarte: Se, jeg sendte bud etter deg for å si: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen og si: Hvorfor har jeg kommet tilbake fra Gesur? Det ville vært bedre for meg å være der fortsatt. La meg nå få se kongens ansikt, og hvis det er noen synd hos meg, så la ham drepe meg.
33Joab gikk da til kongen og fortalte ham dette. Så sendte kongen etter Absalom. Han kom, falt ned med ansiktet mot jorden for kongen, og kongen kysset ham.
18Kongen sa til kvinnen: Gi meg et svar på spørsmålet jeg stiller deg; ikke hold noe tilbake. Kvinnen sa: La min herre kongen snakke.
19Kongen spurte: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, kan ingen avvike til høyre eller venstre fra det som min herre kongen sier: Det var din tjener Joab som gav meg dette oppdraget og la disse ordene i min munn.
20Dette gjorde han for å få en forandring i denne saken. Min herre er klok som Guds engel og vet alt som skjer på jorden.
21Kongen sa til Joab: Nå skal jeg gjøre dette, gå og hent den unge mannen Absalom hit.
23Så dro Joab til Gesur og kom tilbake til Jerusalem med Absalom.
28Ahima'az ropte til kongen: Alt er bra! Og han kastet seg ned foran kongen med ansiktet mot jorden og sa: Lovet være Herren din Gud, som har gitt de menn som gjorde opprør mot min herre, kongen, i dine hender!
29Kongen spurte: Går det bra med den unge mannen Absalom? Ahima'az svarte: Da Joab sendte meg, din tjener, så jeg en stor forstyrrelse, men jeg visste ikke hva det var.
5Joab kom inn til kongen og sa: I dag har du latt alle dine tjenere skamme seg, de som har reddet deg og dine sønner, døtre, koner og medhustruer fra døden.
6Det virker som om du elsker dem som hater deg, og hater dem som elsker deg. Du har vist at dine høvdinger og tjenere ikke betyr noe for deg. Nå ser vi at hvis Absalom hadde levd og vi alle hadde vært døde i dag, så ville det vært riktig i dine øyne.
4Kongen sa da til Siba: 'Alt som tilhørte Mefibosjet skal tilhøre deg.' Siba sa: 'Jeg gir ære til min herre, må jeg finne nåde i dine øyne, herre konge!'
1Det var tydelig for Joab, Serojas sønn, at kongens hjerte vendte seg mot Absalom.
32David sa til Abigail: Lovet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg til meg i dag.
4Kvinnen fra Tekoa gikk til kongen, falt ned med ansiktet mot jorden, ga ham ære og sa: Hjelp meg, konge!
38Og kongen sa til sine tjenere: Ser dere ikke at en leder og en stor mann har falt i dag i Israel?
20Din tjener er klar over sin synd, og derfor er jeg den første av Josefs slekt som er kommet for å møte min herre kongen i dag.
10Da bøyde hun seg ned med ansiktet mot jorden og sa til ham: Hvorfor har jeg funnet nåde for dine øyne, siden jeg er en fremmed?
5Og David sendte bud til mennene i Jabesj-Gilead og sa til dem: Måtte Herren velsigne dere for denne gode gjerningen dere har gjort mot Herren deres herre ved å gi hans kropp hvile!
6Måtte Herren vise dere godhet og trofasthet: For min del skal jeg også belønne deres godhet, fordi dere har gjort dette.
30Benaja kom til Herrens telt og sa til ham: Kongen befaler at du kommer ut. Han svarte: Nei, men jeg vil dø her. Da gikk Benaja tilbake til kongen med Joabs svar.
31Og kongen sa: Gjør som han har sagt, angrip ham der, og gravlegg ham, så vil du fjerne blodet skyldig av Joab fra meg og mitt hus.
6Og Mefibosjet, sønn av Jonatan, kom til David, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og viste ham ære. David sa: Mefibosjet! Han svarte: Din tjener er her.
3Joab sa til kongen: Uansett hvor mange folket er, måtte Herren gjøre dem hundre ganger så mange, og måtte min herre kongens øyne se det. Men hvorfor vil min herre kongen gjøre dette?
16Og Batsjeba bøyde seg med ansiktet mot jorden for kongen for å gi ham ære. Og kongen sa: Hva ønsker du?
21Og da David kom, så Ornan, han, og kom ut fra treskeplassen og neide seg til jorden foran ham.
20Arauna så opp og så kongen og hans tjenere komme mot ham. Arauna gikk ut og falt på ansiktet mot jorden foran kongen.
24Så kom Joab til kongen og sa: Hva har du gjort? Da Abner kom til deg, hvorfor sendte du ham bort og lot ham dra?
7Etter fire år sa Absalom til kongen: La meg dra til Hebron for å oppfylle det løftet jeg ga Herren.
8For da jeg bodde i Gesur i Aram, gjorde din tjener et løfte og sa: Hvis Herren lar meg komme tilbake til Jerusalem, vil jeg tilbe ham i Hebron.
20Og David sa til hele folket: Lovsyng Herren deres Gud. Og hele folket lovpriste Herren, sine fedres Gud, med bøyd hode tilbedende Herren og kongen.
8Han kastet seg ned for kongen og sa: Hva er din tjener, at du legger merke til en død hund som meg?
31Så bøyde Batsjeba seg med ansiktet mot jorden for kongen, ga ham ære og sa: Måtte min herre kong David leve for alltid.
15Det er min frykt for folket som har fått meg til å si disse ordene til min herre kongen. Din tjener tenkte: Jeg vil legge saken min fram for kongen, kanskje han vil gjøre som jeg ber.
41Hun reiste seg, kastet seg ned for dem og sa: Se, jeg er klar til å være en tjenestejente og vaske føttene til min herres tjenere.
3Og Joab sa: Måtte Herren gjøre sitt folk hundre ganger så mange som de er; men, min herre konge, er de ikke alle din herres tjenere? Hvorfor ønsker min herre dette gjort? Hvorfor vil han bli en årsak til synd for Israel?
4Men kongens ord veide tyngre enn Joabs. Så Joab dro ut og reiste gjennom hele Israel og kom til Jerusalem.
18Han sa til David: Du har rett, og jeg tar feil: for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
19Du har vist meg i dag hvor god du har vært mot meg: for da Herren ga meg i dine hender, drepte du meg ikke.
11Joab sa til mannen som hadde fortalt dette: Hvorfor hogg du ikke ham ned der han hang? Jeg ville ha gitt deg ti sølvstykker og et belte.
5Og hvis noen kom nær ham for å vise ham ære, tok han personen i hånden og ga ham et kyss.
21Og Saul sa: Måtte Herren velsigne dere for at dere har vist omsorg for meg.
29Så sendte Absalom bud etter Joab for å sende ham til kongen, men han ville ikke komme til ham. Han sendte en gang til, men han kom fortsatt ikke.
5Nå vet du hva Joab, Serujas sønn, gjorde mot meg, hva han gjorde med de to hærførerne i Israel, Abner, Ners sønn, og Amasa, Jeters sønn, som han drepte. Han utøste krigsblod i fredstid og lot krigsblod komme på beltet om hoftene og på sandalene på føttene mine.
2På den tredje dagen kom en mann fra Sauls leir med klærne i uorden og jord på hodet. Da han kom til David, falt han ned på jorden for å vise ham ære.
23Da Abigail så David, steg hun raskt ned av eselet og kastet seg ned med ansiktet mot jorden for ham.
24Hun kastet seg ned ved hans føtter og sa: La skylden være på meg, herre, på meg alene. La din tjener få tale til deg, og lytt til din tjeners ord.
8Med disse ordene holdt David sine tjenere tilbake og lot dem ikke angripe Saul. Og Saul reiste seg og dro videre.
21Så sa Joab til kusjitten: Gå og fortell kongen hva du har sett. Kusjitten bøyde seg for Joab og løp av sted.