Og når en slektning, selv den som skal brenne kroppen hans, løfter den for å bære ut beinene fra huset, og han sier til den som er innerst i huset: Er det ennå noen med deg? og han sier: Nei; da vil han si: Ti stille, for Herrens navn skal ikke nevnes.
Da skal den avdødes onkel løfte ham opp, sammen med den som brenner ham, for å bære knoklene ut av huset. Og han skal si til den som er i husets innerste: "Er det noen igjen hos deg?" Han svarer: "Nei." Da sier han: "Ti stille! For vi må ikke nevne Herrens navn."
Når hans onkel sammen med den som brenner ham kommer for å bære ut knoklene fra huset, og han sier til den som ennå er i husets innerste: "Er det ennå noen hos deg?", og han svarer: "Ingen.", da sier han: "Ti stille! For det er ikke til å nevne Herrens navn."
Da skal hans onkel og han som brenner ham, løfte ham opp for å bære ut knoklene fra huset. Han skal si til den som er i husets innerste: «Er det ennå noen hos deg?» Han skal svare: «Ingen.» Da sier han: «Hysj! Vi må ikke nevne Herrens navn.»
Og en slektning skal bære ut likene og brenne dem for å fjerne beinene fra huset. Han skal si til den som er innerst i huset: 'Er det noen med deg?' og han skal svare: 'Nei.' Da skal han si: 'Ti stille,' for Herren må ikke nevnes.
Hans onkel og den som brenner ham, skal løfte ham opp for å bære ut likene av huset, og skal si til den som er innerst i huset: Er det ennå noen hos deg? Og han skal svare: Nei. Da skal han si: Ti stille, for vi må ikke nevne Herrens navn.
Og en manns onkel skal ta ham opp, sammen med den som brenner ham, for å hente benene ut av huset, og han skal si til dem som står ved husveggen: Har du noen med deg? Og han skal svare: Nei. Da skal han si: Vær stille; for vi kan ikke si Herrens navn.
Og en slektning skal ta dem opp og brenne dem for å bringe benene ut av huset, og han skal si til den som er ved siden av huset: Er det flere med deg? Og han skal svare: Ingen. Da skal han si: Vær stille! For man vil ikke nevne Herrens navn.
Og en slektning og den som brenner likene skal bære dem ut av huset. Han skal si til den som er lengst inne i huset: 'Er det flere med deg?' Og han skal svare: 'Ingen.' Da skal han si: 'Ti stille, for vi må ikke nevne Herrens navn.'
Og en manns onkel skal ta ham opp, og den som brenner ham, skal ta ut beina av huset og spørre ham som er ved husets side: Er det noen igjen hos deg? Og han skal svare: Nei. Da skal han si: Vær stille, for vi må ikke nevne Herrens navn.
Og en manns onkel skal hente ham, og den som brenner ham opp, for å føre ut bena fra huset. Han skal spørre den som står ved huset: «Er det noen igjen med deg?» Og han skal svare: «Nei.» Da skal han si: «Vær stille, for vi kan ikke nevne Herrens navn.»
Og en manns onkel skal ta ham opp, og den som brenner ham, skal ta ut beina av huset og spørre ham som er ved husets side: Er det noen igjen hos deg? Og han skal svare: Nei. Da skal han si: Vær stille, for vi må ikke nevne Herrens navn.
Og når en slektning, han som brenner dem, bærer ut benene fra huset, og sier til en som er i husets innerste del: Er det noen hos deg? Og han svarer: Nei. Da skal han si: Tyst, for vi må ikke nevne Herrens navn.
And when a relative or the one who burns the bodies removes them from the house and says to someone in the inner recesses of the house, 'Are there any more with you?' and he answers, 'No,' then he will say, 'Hush! We must not mention the name of the LORD.'
Og når en slektning, en som brenner de døde, tar dem ut for å føre bein ut av huset, skal han si til den som er inne i huset: Er det noen flere hos deg? Og han svarer Nei, da skal han si: Vær stille! For vi må ikke nevne Herrens navn.
Og hans næste Slægt skal optage ham og opbrænde ham, at udbære Benene af Huset, og han skal sige til den, som er ved Siderne i Huset: Mon endnu (være Flere) hos dig? og han skal sige: Ingen; da skal han sige: Ti stille! thi man har ikke (villet lade sig) paaminde i Herrens Navn.
And a man's uncle shall take him up, and he that burneth him, to bring out the bones out of the house, and shall say unto him that is by the sides of the house, Is there yet any with thee? and he shall say, No. Then shall he say, Hold thy tongue: for we may not make mention of the ne of the LORD.
Og en manns onkel skal ta ham opp, sammen med den som brenner ham, for å bringe benene ut av huset, og skal si til den som er ved veggene i huset: Er det noen igjen hos deg? Og han skal svare: Nei. Da skal han si: Ti stille! For vi må ikke nevne Herrens navn.
And a man's uncle shall take him up, and he who burns him, to bring out the bones out of the house, and shall say to him that is by the sides of the house, Is there anyone with you? And he shall say, No. Then shall he say, Hold your tongue: for we must not mention the name of the LORD.
And a man's uncle shall take him up, and he that burneth him, to bring out the bones out of the house, and shall say unto him that is by the sides of the house, Is there yet any with thee? and he shall say, No. Then shall he say, Hold thy tongue: for we may not make mention of the name of the LORD.
"Når en manns slektning bærer ham, også han som brenner ham, for å føre kroppene ut av huset, og spør han som er i husets dypeste deler, 'Er det noen med deg?' Og han sier, 'Nei'; da vil han si, 'Stillhet! Vi må ikke nevne Yahwehs navn.'
Og hans nærmeste, selv hans brenner, skal løfte ham opp For å bringe ut benene fra huset, Og han sier til den som er lengst inne i huset: 'Er det noen igjen hos deg?' Og han svarer: 'Ingen,' da sier han: 'Vær stille! Ikke nevne Jahvehs navn!'
Når en manns onkel skal ta ham opp, han som brenner ham, for å bringe ut beina fra huset, og han skal si til den som er innestengt i husets innerste: Er det noen igjen hos deg? Og han skal svare: Nei. Da skal han si: Ti stille, for vi skal ikke nevne Jehovas navn.
And when a man's uncle shall take him up, even he that burneth him, to bring out the bones out of the house, and shall say unto him that is in the innermost parts of the house, Is there yet any with thee? and he shall say, No; then shall he say, Hold thy peace; for we may not make mention of the name of Jehovah.
And a man's uncle shall take him up, and he that burneth him, to bring out the bones out of the house, and shall say unto him that is by the sides of the house, Is there yet any with thee? and he shall say, No. Then shall he say, Hold thy tongue: for we may not make mention of the name of the LORD.
So their nexte kyn?folckes and the deed buriers shall take them, and cary awaye their bones, and saye vnto him, that is in the ynnermer house: is there yet eny mo by ye? And he shal answere: they are all gone, holde thy tunge (shall he saye) for they wolde not remembre the name of the LORDE.
And his vncle shall take him vp & burne him to cary out the bones out of the house, and shal say vnto him, that is by ye sides of the house, Is there yet any with thee? And he shal say, None. Then shal he say, Holde thy tongue: for we may not remember the Name of the Lord.
And his vncle shall take him vp, and burne him, to cary out the bones out of the house, & shall say vnto him that is by the sides of the house, Is there yet any with thee? And he shal say, None. Then shal he say, Hold thy tongue: for we may not remember the name of the Lorde.
And a man's uncle shall take him up, and he that burneth him, to bring out the bones out of the house, and shall say unto him that [is] by the sides of the house, [Is there] yet [any] with thee? and he shall say, No. Then shall he say, Hold thy tongue: for we may not make mention of the name of the LORD.
"When a man's relative carries him, even he who burns him, to bring bodies out of the house, and asks him who is in the innermost parts of the house, 'Is there yet any with you?' And he says, 'No;' then he will say, 'Hush! Indeed we must not mention the name of Yahweh.'
And lifted him up hath his loved one, even his burner, To bring forth the bones from the house, And he said to him who `is' in the sides of the house, `Is there yet with thee?' And he said, `None,' then he said, `Hush! Save to make mention of the name of Jehovah.'
And when a man's uncle shall take him up, even he that burneth him, to bring out the bones out of the house, and shall say unto him that is in the innermost parts of the house, Is there yet any with thee? and he shall say, No; then shall he say, Hold thy peace; for we may not make mention of the name of Jehovah.
And when a man's uncle shall take him up, even he that burneth him, to bring out the bones out of the house, and shall say unto him that is in the innermost parts of the house, Is there yet any with thee? and he shall say, No; then shall he say, Hold thy peace; for we may not make mention of the name of Jehovah.
"When a man's relative carries him, even he who burns him, to bring bodies out of the house, and asks him who is in the innermost parts of the house, 'Is there yet any with you?' And he says, 'No;' then he will say, 'Hush! Indeed we must not mention the name of Yahweh.'
When their close relatives, the ones who will burn the corpses, pick up their bodies to remove the bones from the house, they will say to anyone who is in the inner rooms of the house,“Is anyone else with you?” He will respond,“No one.” Then he will say,“Hush! Don’t invoke the LORD’s name!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Og det skal skje at dersom det ennå er ti menn i ett hus, skal døden ramme dem.
11For se, på Herrens befaling vil det store huset bli fullt av sprekker, og det lille huset bli ødelagt.
44skal presten komme og se det; hvis sykdommen har blitt større i huset, er det en virksom spedalskhet i huset; det er urent.
45Huset må rives; både steiner, treverk og mørtel, alt må fjernes til et urent sted utenfor byen.
46Alle som går inn i huset mens det er stengt, blir uren til kvelden.
47Og den som sover i huset, må vaske klærne sine; den som spiser i huset, må vaske klærne sine.
16Josjia så omkring og oppdaget gravstedene på fjellet og sendte og hentet bein fra gravene og brente dem på alteret, slik at han vanhelliget det, i tråd med Herrens ord som mannen fra Gud hadde sagt da Jeroboam sto ved alteret på høytidsdagen, og søkte hvilestedet til Guds mann som hadde forutsagt dette.
20Og hvis en mann har samkvem med sin fars brors kone, har han gjort skam på sin fars bror: deres synd skal være over dem; til deres død vil de ikke få barn.
18Da sa han: La det stå; ingen må flytte hans ben. Så lot de hans ben være sammen med profeten fra Samarias ben.
10Legg på mye ved, varm opp ilden, kok kjøttet godt, la suppen bli tykk, og la benene bli brent.
16Den som rører ved den som er drept med sverd på marken, eller død kropp, eller menneskeben, eller gravsted, skal være uren i sju dager.
46Den skal spises i ett og samme hus, du skal ikke ta kjøttet ut av huset, beinene må ikke brytes.
6Og Moses sa til Aron og til Eleazar og Itamar, hans sønner: Ikke la håret henge løst, og vis ingen tegn til sorg, så dere ikke dør, og hans vrede kommer over hele folket; men la deres brødre og hele Israels hus gråte over den brenningen som Herrens ild forårsaket.
10Det skal ikke bakes med surdeig. Jeg har gitt det til dem som deres del av ildofrene til meg; det er høyhellig, som syndofrene og uaktsomhetsofferet.
11Enhver mann blant Arons barn kan spise det; det er deres rett for alltid gjennom alle deres generasjoner, fra ildofrene til Herren: den som rører ved dem, blir hellig.
26Og dere må ikke ta en avskyelig ting inn i huset deres, og så bli forbannet med dens forbannelse: men hold dere fra det, vend dere fra det med frykt og hat, for det er en forbannet ting.
14De skal skille ut folk til å gå gjennom landet og begrave de likene som er igjen på jordens overflate for å rense det. Etter syv måneder skal de begynne søket.
15Når de går gjennom landet, dersom noen ser en manns bein, skal han sette opp et merketegn ved stedet til de som graver, har lagt det i Hamon-Gog-dalen.
11Den som rører ved en død kropp, skal være uren i sju dager.
5For slik har Herren sagt: Gå ikke inn i sorgens hus, gå ikke for å gråte eller synge sørgesanger for dem: for jeg har tatt bort min fred fra dette folk, sier Herren, også nåde og medlidenhet.
6Døden skal ramme både store og små i landet: deres kropper skal ikke legges i en grav, og ingen skal gråte for dem eller sår seg selv eller klippe håret for dem:
7Ingen skal lage gjestebud for dem i sorg, for å gi dem trøst for de døde, eller sette ved deres lepper trøstens beger på grunn av deres far eller mor.
35da skal eieren av huset komme og si til presten: Det ser ut som om det er en form for spedalskhet i huset.
36Og presten skal befale at alt blir tatt ut av huset før han går inn for å se sykdommen, så ikke alt i huset blir urent; deretter skal presten gå inn for å se på huset.
8Og dette huset vil bli en ruinhaug, og hver den som går forbi vil bli forundret over det og pipe; og de vil spørre: Hvorfor har Herren gjort dette mot dette landet og dette huset?
5Jeg vil legge Israels barns døde kropper foran deres avguder og spre deres knokler rundt alterene deres.
41Han skal få huset skrapet innvendig, og det som skrapes av skal kastes utenfor byen til et urent sted.
4Og jeg vil sende den ut, sier Herren over hærskarene, og den vil gå inn i tyvens hus og inn i huset til den som tar en falsk ed ved mitt navn, og den vil bli i hans hus og forårsake dets fullstendige ødeleggelse, med tømmerverk og steiner.
13Den som rører ved en død kropp og ikke renser seg, gjør Herrens bolig uren, og den mannen skal utryddes fra Israel. Fordi renselsesvannet ikke er blitt sprøytet på ham, er han uren; hans urenhet er fortsatt på ham.
14Dette er loven når en mann dør i et telt: Alle som kommer inn i teltet, og alle som er i teltet, skal være urene i sju dager.
6Søk Herren for hjelp, så dere kan få liv; for frykt om han kommer som en ild som brenner opp i Josefs hus, forårsaker ødeleggelse, og ingen vil kunne slukke den i Betel.
4Og igjen, ta noen av dem og kast dem i ilden, la dem brenne opp; og si til alle Israels barn,
19Han har ingen etterkommere eller slekt blant sitt folk, og i hans bosted finnes ingen med hans navn.
9og ikke bringer det til inngangen til møteteltet for å gi et offer til Herren, skal den mannen utryddes fra sitt folk.
22Menns kropper vil falle som avfall på de åpne markene, og som korn sluppet av kornsankeren, og ingen vil plukke dem opp.
1På den tiden, sier Herren, skal de ta knoklene av Judas konger, knoklene av deres fyrster, knoklene av prestene, knoklene av profetene og knoklene av folket i Jerusalem ut fra hvilestedene sine.
6Jeg hadde to sønner, og de to sloss på marken, og ingen var der for å skille dem. Den ene slo den andre i hjel.
7Nå har hele slekten vendt seg mot din tjener og sier: Gi oss ham som drepte broren sin, så vi kan drepe ham til gjengjeld for livet han tok, og utslette arvingen. Slik vil de slukke min siste glo, og min mann vil ikke ha noen navn eller etterkommere på jorden.
6Så lenge han er viet, skal han ikke komme nær noe lik.
33Men en mann i din slekt vil jeg ikke fjerne, han vil få tåkete syn og bære sorg i sitt hjerte; og alle dine slektninger vil dø for sverdet.
12alt av oksen skal han ta med utenfor leiren til et rent sted hvor avfallet brennes, og der skal det brennes på ved.
9Hærskarenes Gud har sagt til meg i hemmelighet: Sannelig, mange store og vakre hus vil stå tomme, uten noen som bor i dem.
11Om Juda konges hus. Lytt til Herrens ord;
4Og Moses kalte på Mishael og Elzafan, Uzziels sønner, Arons fars brødre, og sa til dem: Kom nær og før deres brødre bort fra helligdommen utenfor leiren.
6Av denne grunn, se, tiden kommer, sier Herren, når dette stedet ikke lenger skal kalles Tofet, eller Hinnoms sønns dal, men Dødens dal.
10Og det vil skje, når du sier alle disse ordene til folket, da vil de si til deg: Hvorfor har Herren gjort alt dette onde mot oss? Hva er vår urett og hva er vår synd som vi har gjort mot Herren vår Gud?
4Og dørstolpene skalv ved lyden av ropet, og huset ble fylt med røyk.
15Den mannen som blir tatt med den forbannede gjenstanden, skal bli brent med alt han eier, fordi han har brutt Herrens pakt og gjort noe skammelig i Israel.
18Så dette er hva Herren har sagt om Jojakim, sønn av Josjia, konge av Juda: Det vil ikke bli sørget over ham, siende: Å min bror! eller, Å min søster! det vil ikke bli sørget over ham, siende: Å herre! eller, Å hans ære!
12Herren vil skjære mannen som gjør dette, ut, både rot og gren fra Jakobs telt, også den som bringer et offer til hærskarenes Herre.