Han sa til meg: Menneskesønn, dette er stedet for min tronesete og stedet for mine føtters såle, hvor jeg vil bo blant Israels barn for evig. Ikke mer skal Israels folk vanhellige mitt hellige navn, de eller deres konger, ved sine utuktige handlinger og ved deres kongers døde kropper.
Han sa til meg: Menneskesønn, dette er stedet for min trone og stedet for mine fotsåler, der jeg vil bo midt iblant Israels barn for alltid. Mitt hellige navn skal Israels hus ikke lenger vanære, verken de eller kongene deres, med sin utroskap eller med likene av sine konger på sine offerhøyder.
Han sa til meg: Menneske! Dette er stedet for min trone og stedet der jeg setter mine føtters såler, hvor jeg skal bo blant Israels barn for alltid. Israelittene skal ikke lenger gjøre mitt hellige navn urent, verken de eller kongene deres, med sitt horeri og med kongenes lik på haugene deres.
Han sa til meg: Menneskesønn, dette er stedet for min trone og stedet der mine føtter står, der jeg vil bo blant Israels folk for alltid. Israels hus skal ikke lenger vanhellige mitt hellige navn, verken de eller kongene deres, ved sitt hor eller ved sine kongers lik på deres høyder.
Han sa til meg: 'Menneskesønn, dette er stedet for min trone og stedet for mine føtters såler. Her vil jeg bo blant Israels barn for evig. Israels hus skal ikke lenger vanhellige mitt hellige navn, verken de eller deres konger, med sine skittentanker og de døde kongene som de har ofret.'
Han sa til meg: Menneskesønn, dette er stedet for min trone og stedet for mine fotsåler, hvor jeg vil bo blant Israels barn for alltid. Israels hus og deres konger skal ikke mer vanhellige mitt hellige navn med deres hor og med likene av deres konger på sine høyder.
Han sa til meg: Menneskesønn, dette er stedet for min trone og der jeg hviler mine føtter. Her vil jeg bo blant Israels barn for alltid. Mitt hellige navn skal ikke lenger bli vanhelliget av Israels hus eller deres konger, verken gjennom utukt eller ved å offre sine konger på sine høyder.
Han sa til meg: Menneskesønn, dette er stedet for min trone og stedet for mine fotsåler, hvor jeg vil bo blant Israels barn for alltid. Israels hus skal ikke lenger vanhellige mitt hellige navn, verken de eller deres konger, ved sin utroskap og ved likene av sine dødde konger på sine offerhauger.
Han sa til meg: Menneskesønn, dette er stedet for min trone og stedet der mine føtter skal stå, hvor jeg vil bo blant Israels barn for alltid. Israels hus skal ikke lenger gjøre mitt hellige navn urent, verken de eller deres konger, ved deres hor og ved likene av sine konger på sine offerhauger.
Han sa til meg: Menneskesønn, dette er stedet for min trone og stedet for mine fotsåler, der jeg for alltid vil bo midt iblant Israels barn. Israels hus skal ikke lenger gjøre mitt hellige navn urent, de eller deres konger, ved sitt horeliv eller ved levningene av sine konger på sine høyder.
Han sa til meg: «Sønnen av menneske, stedet for min trone og der mine føtter står, der jeg vil bo midt i Israels folk for evig, og mitt hellige navn skal ikke lenger bli gjort urent av Israels hus, verken av dem eller av deres konger, gjennom deres utukt eller restene av deres konger på deres høysletter.»
Han sa til meg: Menneskesønn, dette er stedet for min trone og stedet for mine fotsåler, der jeg for alltid vil bo midt iblant Israels barn. Israels hus skal ikke lenger gjøre mitt hellige navn urent, de eller deres konger, ved sitt horeliv eller ved levningene av sine konger på sine høyder.
Og han sa til meg: Menneskebarn, dette er stedet for min trone og stedet for mine føtters såler, hvor jeg vil bo blant Israels barn for evig. Og Israels hus skal ikke mer gjøre mitt hellige navn urent, de og deres konger, ved sin utukt og ved likene av sine konger på deres høyder.
He said to me, 'Son of man, this is the place of my throne and the place where the soles of my feet will rest, where I will dwell among the people of Israel forever. The house of Israel will no longer defile my holy name, neither they nor their kings, by their prostitution or the corpses of their kings at their high places.'
Og han sa til meg: «Menneskesønn, dette er stedet for min trone og stedet for mine fotsåler, hvor jeg vil bo blant Israels barn til evig tid. Og Israels hus skal ikke lenger gjøre mitt hellige navn urent, hverken de eller deres konger, med sitt hor og ved deres kongers lik, på deres høyder.
Og han sagde til mig: Du Menneskesøn! (dette) er min Thrones Sted og mine Fødders Saalers Sted, der hvor jeg vil boe midt iblandt Israels Børn evindeligen; og (de af) Israels Huus skulle ikke ydermere besmitte mit hellige Navn, de og deres Konger, med deres Horeri og med deres Kongers (døde) Kroppe paa deres Høie,
And he said unto me, Son of man, the place of my throne, and the place of the soles of my feet, where I will dwell in the midst of the children of Israel for ever, and my holy name, shall the house of Israel no more defile, neither they, nor their kings, by their whoredom, nor by the carcases of their kings in their high places.
Og han sa til meg: Menneskesønn, dette er stedet for min trone og stedet for mine føtters såler, der jeg vil bo blant Israels barn for alltid. Og Israels hus skal ikke mer vanhellige mitt hellige navn, verken de eller deres konger, med deres utukt eller med levningene av deres konger på deres høyder.
And he said to me, Son of man, this is the place of my throne and the place of the soles of my feet, where I will dwell in the midst of the children of Israel forever; and the house of Israel shall no longer defile my holy name, neither they nor their kings, by their harlotry or by the corpses of their kings on their high places.
And he said unto me, Son of man, the place of my throne, and the place of the soles of my feet, where I will dwell in the midst of the children of Israel for ever, and my holy name, shall the house of Israel no more defile, neither they, nor their kings, by their whoredom, nor by the carcases of their kings in their high places.
Han sa til meg: Menneskesønn, dette er stedet for min trone, og stedet for mine fotsåler, hvor jeg vil bo blant Israels barn for evig. Israels hus skal ikke lenger vanære mitt hellige navn, verken dem eller deres konger, gjennom sitt hor og likene av sine konger på sine høyder.
og han sa til meg: 'Menneskesønn, dette er stedet for min trone og stedet hvor mine føtter vil stå, der jeg skal bo blant Israels barn for alltid. Ikke mer skal Israels hus gjøre mitt hellige navn urent, de og deres konger, med deres utroskap og ved likene av deres konger, deres offerhøyder.
Og han sa til meg: Menneskesønn, dette er stedet for min trone, stedet for mine fotsåler, der jeg vil bo midt iblant Israels barn for alltid. Og Israels hus skal ikke mer vanhellige mitt hellige navn, de eller deres konger, med deres utroskap og likene av sine konger ved sine høye steder.
And he said unto me, Son of man, [this is] the place of my throne, and the place of the soles of my feet, where I will dwell in the midst of the children of Israel for ever. And the house of Israel shall no more defile my holy name, neither they, nor their kings, by their whoredom, and by the dead bodies of their kings [in] their high places;
And he said unto me, Son of man, the place of my throne, and the place of the soles of my feet, where I will dwell in the midst of the children of Israel for ever, and my holy name, shall the house of Israel no more defile, neither they, nor their kings, by their whoredom, nor by the carcases of their kings in their high places.
that sayde vnto me: O thou sonne of man, this rowme is my seate, and the place of my fotesteppes: where as I wil dwell amonge the children of Israel for euermore: so that the house of Israel shal nomore defyle my holy name: nether thei, ner their kinges, thorow their whordome, thorow their hie places, & thorow the deed bodies of their kinges:
Which saide vnto me, Sonne of man, this place is my throne, & the place of the soles of my feete, whereas I will dwell among the children of Israel for euer, & the house of Israel shal no more defile mine holy Name, neither they, nor their Kings by their fornication, nor by the carkeises of their Kings in their high places.
And he sayd vnto me: O thou sonne of man, this roome is my seate, & the place of my foote steppes, wheras I wil dwel among the children of Israel for euermore: so that the house of Israel shal no more defile my holy name, neither they nor their kinges thorowe their whordome, and thorowe the dead bodies of their kinges in their hye places.
¶ And he said unto me, Son of man, the place of my throne, and the place of the soles of my feet, where I will dwell in the midst of the children of Israel for ever, and my holy name, shall the house of Israel no more defile, [neither] they, nor their kings, by their whoredom, nor by the carcases of their kings in their high places.
He said to me, Son of man, [this is] the place of my throne, and the place of the soles of my feet, where I will dwell in the midst of the children of Israel forever. The house of Israel shall no more defile my holy name, neither they, nor their kings, by their prostitution, and by the dead bodies of their kings [in] their high places;
and He saith unto me: `Son of man, the place of My throne, And the place of the soles of My feet, Where I dwell in the midst of the sons of Israel to the age, Defile no more do the house of Israel My holy name, They, and their kings, by their whoredom, And by the carcases of their kings -- their high places.
And he said unto me, Son of man, `this is' the place of my throne, and the place of the soles of my feet, where I will dwell in the midst of the children of Israel for ever. And the house of Israel shall no more defile my holy name, neither they, nor their kings, by their whoredom, and by the dead bodies of their kings `in' their high places;
And he said unto me, Son of man, [this is] the place of my throne, and the place of the soles of my feet, where I will dwell in the midst of the children of Israel for ever. And the house of Israel shall no more defile my holy name, neither they, nor their kings, by their whoredom, and by the dead bodies of their kings [in] their high places;
He said to me, Son of man, [this is] the place of my throne, and the place of the soles of my feet, where I will dwell in the midst of the children of Israel forever. The house of Israel shall no more defile my holy name, neither they, nor their kings, by their prostitution, and by the dead bodies of their kings [in] their high places;
He said to me:“Son of man, this is the place of my throne and the place for the soles of my feet, where I will live among the people of Israel forever. The house of Israel will no longer profane my holy name, neither they nor their kings, by their spiritual prostitution or by the pillars of their kings set up when they die.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Ved å legge terskelen til deres hus ved min terskel og dørpost på dørposten min, var det bare en vegg mellom meg og dem; de vanhelliget mitt hellige navn ved de avskyelige tingene de gjorde, så i min vrede ødela jeg dem.
9Nå skal de holde sine utuktige handlinger og sine kongers døde kropper borte fra meg, så vil jeg bo blant dem for alltid.
10Du, menneskesønn, fortell Israels barn om dette huset, så de kan bli skamfulle over sine synder, og la dem se visjonen av dets form og bilde.
11De vil bli skamfulle over hva de har gjort; gi dem derfor kunnskap om husets form, dets struktur og utganger og innganger, og alle dets lover og regler, og skriv det ned for dem, så de kan holde alle dets lover og gjøre dem.
6En stemme inne fra huset talte til meg, og mannen sto ved siden av meg.
6Han sa til meg: Menneskesønn, ser du hva de gjør? Selv de mest motbydelige tingene som Israels barn gjør her, som får meg til å trekke meg bort fra mitt hellige sted? Men du skal få se enda mer avskyelige ting.
7Og han satte det bildet han hadde laget i Guds hus, huset som Gud hadde sagt til David og til hans sønn Salomo: I dette huset og i Jerusalem, byen som jeg har valgt ut av alle stammene i Israel, skal jeg sette mitt navn for alltid.
8Og aldri mer vil jeg la Israels føtter bli rykket opp fra landet jeg har gitt deres fedre, bare hvis de tar seg i vare for å gjøre etter alle mine befalinger, inkludert hele loven, budene og forskriftene gitt dem av Moses.
11Slik at Israels barn ikke lenger skal vandre bort fra meg, eller gjøre seg urene med all sin ugjerning; men de skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud, sier Herren.
12Og Herrens ord kom til meg og sa:
23De skal ikke mer gjøre seg urene med sine avguder, sine motbydelige ting eller noen av sine overtredelser. Jeg vil frelse dem fra alle deres bosetninger hvor de har syndet, og jeg vil rense dem. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
1Herren sier: Himmelen er tronen for min makt, og jorden er skammelen for mine føtter. Hva slags hus vil dere bygge for meg, og hvor skal mitt hvilested være?
16Da kom Herrens ord til meg, og det lød:
17Menneskesønn, da Israels barn bodde i sitt land, gjorde de det urent ved sine handlinger: deres veier for meg var som urenheten hos en kvinne ved menstruasjon.
26Jeg vil slutte en fredspakt med dem; den skal være en evig pakt med dem. Jeg vil velsigne dem og gjøre dem mange, og min helligdom vil være i deres midte for alltid.
27Mitt telt skal være hos dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
28Og folkeslagene skal vite at jeg, Herren, gjør Israel hellig, når min helligdom er i deres midte for alltid.
49Himmelen er min trone, og jorden er fotskammel for mine føtter; hva slags hus vil dere bygge for meg, sier Herren, eller hvor er mitt hvilested?
21Men jeg hadde medlidenhet med mitt hellige navn som Israels barn vanæret blant nasjonene, hvor de enn dro.
22Derfor, si til Israels barn: Så sier Herren Gud: Jeg gjør dette ikke for deres skyld, Israels barn, men for mitt hellige navn, som dere har vanæret blant nasjonene, hvor dere enn dro.
23Jeg vil hellige mitt store navn som er vanæret blant nasjonene, som dere har vanæret blant dem; og folket skal vite at jeg er Herren, sier Herren Gud, når jeg helliger meg blant dere for deres øyne.
13Og jeg vil alltid være blant Israels barn, og ikke forlate mitt folk.
18Han sa til meg: Menneskesønn, slik sier Herren Gud: Dette er reglene for alteret når det bygges, for å bære brennoffer på det og for å tømme ut blodet.
10Og jeg vil sørge for et hvilested for mitt folk Israel og plante dem der, så de kan bo på sitt eget sted og aldri mer bli forstyrret; onde mennesker skal ikke plage dem mer som i tidligere dager,
16For jeg har valgt dette huset og helliget det, så mitt navn kan være der til evig tid; mine øyne og mitt hjerte vil være der hele tiden.
12Men gå nå til stedet mitt i Shiloh, hvor jeg satte mitt navn først, og se hva jeg gjorde med det på grunn av Israels folks ondskap.
7Da vil jeg la dere bo på dette stedet, i det landet jeg ga deres fedre for alltid.
13Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil gjøre hans kongedømmes trone fast for alltid.
43Der vil jeg møte Israels barn, og teltet vil bli helliget av min herlighet.
30For denne årsak, si til Israels barn: Dette sier Herren: Gjør dere dere urene som deres fedre gjorde? Er dere utro mot meg ved å følge deres avskyelige handlinger?
31Og når dere gir deres offergaver og lar deres sønner gå gjennom ild, gjør dere dere urene med alle deres avguder til denne dag; og kommer dere til meg for å få råd, Israels barn? Ved mitt liv, sier Herren, dere skal ikke få råd fra meg.
7Jeg vil gjøre mitt hellige navn kjent blant mitt folk Israel. Jeg vil ikke lenger tillate at mitt hellige navn blir vanhelliget, og folkene skal vite at jeg er Herren, den Hellige i Israel.
4Så førte han meg til nordporten foran huset. Da jeg så, var Herrens hus fylt av Herrens herlighet, og jeg falt ned på mitt ansikt.
5Herren sa til meg: Menneskesønn, legg merke til, la dine øyne se og dine ører høre alt jeg sier til deg om alle skikkene i Herrens hus og alle dets lover; og merk deg inngangen til huset og alle utgangene fra helligdommen.
7Han satte det bildet av Asjera som han hadde laget, i det huset som Herren hadde sagt til David og hans sønn Salomo: I dette huset, og i Jerusalem, byen som jeg har valgt ut blant alle Israels stammer, vil jeg sette mitt navn for alltid.
39Når det gjelder dere, Israels barn, sier Herren: La hver mann helt legge bort sine avguder og høre på meg, og la ikke mitt hellige navn lenger skjemmes av deres offergaver og deres avguder.
40For på mitt hellige fjell, på Israels høye fjell, sier Herren, der skal hele Israels folk, alle sammen, være mine tjenere i landet; der vil jeg ha behag i dem, og der vil jeg bli tilbedt med deres offergaver og førstegrøden av det dere gir, og med alle deres hellige ting.
4Og mannen sa til meg: Menneskesønn, se med øynene dine og hør med ørene dine, og legg deg på hjertet alt det som jeg vil vise deg; for du er kommet hit for at jeg skal vise deg dette. Fortell alt du ser til Israels barn.
27For denne årsak, menneskesønn, si til Israels barn: Dette sier Herren: På denne måte fornedret deres fedre mitt navn enda mer ved å gjøre ondt mot meg.
36Da sa Herren til meg: Menneskesønn, vil du dømme Oholiba? avslør så for henne de avskyelige tingene hun har gjort.
11Derfor, ved mitt liv, sier Herren, fordi du har gjort min helligdom uren med alle dine hatobjekter og avskyelige gjerninger, vil du bli avskyelig for meg; mitt øye vil ikke ha miskunn, og jeg vil ikke vise barmhjertighet.
9Og jeg vil gi mitt folk Israel et hvilested, og plante dem der, så de kan være på sitt eget sted og aldri mer bli forstyrret; og aldri mer skal onde menn gjøre dem til bytte, som de gjorde før,
13De skal ikke komme nær meg for å tjene som prester for meg, eller nærme seg noen av mine hellige ting, heller ikke de aller helligste; men de skal bære sin skam og sine avskyelige gjerninger.
14Dette er min hvile for alltid; her vil jeg bli, for det er min lyst.
7I alle de steder jeg har vandret med alle Israels barn, har jeg noensinne sagt til noen av Israels dommere, som jeg gav omsorger for mitt folk Israel: Hvorfor har dere ikke bygget meg et hus av sedertre?
34Gjør ikke det landet urent hvor dere bor og hvor mitt hus er: for jeg, Herren, er til stede blant Israels barn.
1Han sa til meg: Menneskesønn, reis deg opp, så jeg kan tale til deg.
12Han vil bygge mitt hus, og jeg vil gjøre hans kongestol fast for alltid.
12Han sa til meg: Menneskesønn, har du sett hva lederne for Israels barn gjør i mørket, hver i sitt rom fylt med bilder? For de sier: Herren ser oss ikke; Herren har forlatt landet.
5da vil jeg for evig stadfeste ditt kongedømme over Israel, slik jeg lovet din far David og sa: Du vil aldri mangle en mann som skal være konge i Israel.