Jobs bok 37:4
Etter det høres en stemme, tordnende ut hans ords kraft; han holder ikke tilbake sine tordenglans; fra sin munn lyder hans stemme.
Etter det høres en stemme, tordnende ut hans ords kraft; han holder ikke tilbake sine tordenglans; fra sin munn lyder hans stemme.
Etter den brøler en røst; han tordner med sin høyhets røst, og han holder dem ikke tilbake når hans røst høres.
Etter den brøler en røst; han tordner med sin majestetiske røst. Han holder dem ikke tilbake når hans stemme høres.
Etter den brøler en røst; han tordner med sin majestetiske røst, og han holder dem ikke tilbake når hans stemme høres.
Umiddelbart etter det gir han sin mektige røst et drønn.
Etter det brøler en stemme; han tordner med sin storslagenhets stemme, og han stanser ikke dem når hans stemme høres.
Etter dette brøler en stemme; han tordner med sin storhet og stanser ikke når stemmen hans høres.
Så brøler han med sin stemme, han tordner med sin mektige røst, og når hans stemme lyder, holder han dem ikke tilbake.
Etter lyden runger hans mektige stemme. Han lar det tordne med sin majestetiske røst, og holder det ikke tilbake når hans stemme høres.
Etter det brøler en stemme: han tordner med sin majestetiske stemme, og han vil ikke holde dem tilbake når hans stemme høres.
Deretter brøler en røst; han tordner med sin storslåtte stemme, og han lar ingenting stå i ro når hans røst høres.
Etter det brøler en stemme: han tordner med sin majestetiske stemme, og han vil ikke holde dem tilbake når hans stemme høres.
Deretter brøler stemmen hans, han tordner med sin majestetiske røst. Og han holder dem ikke tilbake når hans stemme høres.
After it, His voice roars; He thunders with His majestic voice, and He does not hold them back when His voice is heard.
Etter det brøler hans røst; han tordner med sin majestetiske røst, og han sparer dem ikke når hans røst høres.
Derefter brøler han (med sin) Røst, han tordner med sin høie Røst, og naar hans Røst skal høres, da undertrykker han dem ikke.
After it a voice roareth: he thundereth with the voice of his excellency; and he will not stay them when his voice is heard.
Etter lynet brøler en stemme: han tordner med sin majestetiske stemme, og han holder dem ikke tilbake når hans stemme høres.
After it a voice roars: he thunders with the voice of his majesty; and he does not hold them back when his voice is heard.
After it a voice roareth: he thundereth with the voice of his excellency; and he will not stay them when his voice is heard.
Etter den brøler en stemme. Han tordner med sin majestets røst; han holder ikke tilbake noe når hans stemme høres.
Etter det kommer et brøl - Han tordner med sin herlige stemme, og Han holder dem ikke tilbake når Hans røst høres.
Etter det brøler en stemme; han tordner med sin majestetiske stemme; og han holder ikke lynene tilbake når hans stemme høres.
After it a voice roareth; He thundereth with the voice of his majesty; And he restraineth not [the lightnings] when his voice is heard.
After it a voice roareth: he thundereth with the voice of his excellency; and he will not stay them when his voice is heard.
A roaringe voyce foloweth him: for his glorious magesty geueth soch a thondre clappe, that (though a man heare it) yet maye he not perceaue it afterwarde. It geueth an horrible sownde,
After it a noyse soundeth: hee thundereth with the voyce of his maiestie, and hee will not stay them when his voyce is heard.
A roring voyce foloweth it: for his glorious maiestie geueth a thuder clappe, & he will not stay whe his voyce is heard.
After it a voice roareth: he thundereth with the voice of his excellency; and he will not stay them when his voice is heard.
After it a voice roars. He thunders with the voice of his majesty; He doesn't hold back anything when his voice is heard.
After it roar doth a voice -- He thundereth with the voice of His excellency, And He doth not hold them back, When His voice is heard.
After it a voice roareth; He thundereth with the voice of his majesty; And he restraineth not `the lightnings' when his voice is heard.
After it a voice roareth; He thundereth with the voice of his majesty; And he restraineth not [the lightnings] when his voice is heard.
After it a voice roars. He thunders with the voice of his majesty. He doesn't hold back anything when his voice is heard.
After that a voice roars; he thunders with an exalted voice, and he does not hold back his lightning bolts when his voice is heard.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Han gjør under, mer enn vi kan utforske; store ting vi ikke har kunnskap om;
6For han sier til snøen: Gjør jorden våt; og til regnværet: Kom ned.
2Lytt til den rullende lyden av hans stemme; til den hule lyden som kommer fra hans munn.
3Han sender den ut over hele himmelen, og hans tordenglans til jordens ender.
17Skyene sendte ut vann; himmelen ga fra seg en lyd; virkelig, dine piler fór vidt og bredt.
18Lyden av din torden rullet videre; verden flammet med vårt lysets storm; jorden rystet.
3Herrens røst er over vannene; ærens Gud tordner, Herren er over de store vann.
4Herrens røst er full av kraft; Herrens røst er mektig.
16Ved lyden av hans røst samles vannene i himlene, og han lar dampen stige fra jordens ender; han lager lyn for regnet og sender ut vinden fra sine lagerrom.
13Ved lyden av hans stemme samles vannene i himmelen, og han lar tåken stige opp fra jordens ender; han lager tordenflammene for regnet og sender vinden ut av sine forrådshus.
14Herren tordnet fra himmelen, og Den Høyestes røst runget ut.
15Og han sendte sine piler, drev dem i alle retninger; ved hans ildsluer ble de forvirret.
14Se, dette er bare utkantene av hans veier; og hvor liten er den delen som kommer til våre ører om ham! Men torden fra hans makt er utenfor all kunnskap.
4Hans lysende flammer gir lys til verden; jorden så det og skjelvde.
32Han tar lyset i sine hender og sender det mot målet.
33Tordenen gjør hans lidenskap klar, og stormen gir nyheter om hans vrede.
22Et klart lys kommer fra nord; Guds herlighet er virkelig ærefryktinngytende.
23Det er ingen grense for den Allmektiges makt: hans styrke og dom er stor; han er full av rettferdighet, gjør ingen urett.
26Da han la en lov for regnet, og en vei for tordenflammene;
7Ved lyden av ditt ord flyktet de; ved din torden skyndte de seg bort.
12Foran hans strålende lys forsvant de mørke skyene, med haggel og ild.
13Herren tordnet i himmelen, og Den Høyestes stemme lød: Haggel og ildkraft.
29Og hvem har kunnskap om hvordan skyene strekkes ut, eller tordenværet fra hans telt?
34Hever du din stemme til skyene, så de dekker deg med mengden av vann?
35Sender du ut tordenild, så de drar av sted og sier til deg, Her er vi?
7Han lar tåker stige opp fra jordens ender; han lager lynene til regnet; han sender ut vinden fra sine lagerrom.
30Og Herren vil sende ut lyden av sin mektige stemme, og de skal se hans arm utstrakt, med varmen av hans vrede, og flammen av en brennende ild; med et skybrudd, storm og haglregn.
9Da vil jeg gi deg ros, og si at din høyre hånd kan gi deg frelse.
8Ved ham er vannene lukket inne i hans tette skyer, og skyen gir ikke etter under dem.
9Ved ham er hans tronhimmels ansikt tilslørt, og hans sky er bredt ut over den.
3Han ropte med høy røst, som en løve som brøler, og da han ropte, lot de syv tordener høre sine røster.
4Da de syv tordener hadde talt, var jeg i ferd med å skrive, men jeg hørte en stemme fra himmelen som sa: Hold hemmelig det de syv tordener har sagt, og skriv det ikke ned.
8Ild og hagl, snø og tåke; stormvind som gjør hans ord:
14Lytt til dette, Job, og hold deg stille på ditt sted; og merk deg de underverkene Gud utfører.
15Har du kunnskap om Guds orden i hans gjerninger, hvordan han lar skyens lys være synlig?
7Herrens røst slår med flammende ild.
25Hvem har gravd veien for regnets strøm, og for tordenens flamme,
25For han reiser stormvinden, som løfter bølgene høyt.
11Den tykke skyen er fylt med tordenglans, og skyen sender ut sitt lys;
12Og den går hit og dit, rundt omkring, snur seg etter hans veiledning, for å gjøre hva han befaler, over hans verden av mennesker,
11Himmelens pilarer skjelver og blir overvunnet av hans skarpe ord.
12Ved hans kraft ble havet gjort stille; og ved hans visdom ble Rahab såret.
15Sannelig, han holder igjen vannet, og de tørker ut; han sender det ut, og jorden blir snudd opp ned.
33Til ham som rir på himmelens skyer, himmelen som var fra eldgammel tid; han sender ut sin sterke røst.
27For han tar opp dråpene fra havet; han sender dem gjennom sin tåke som regn,
6Hvem kan stå seg mot hans vrede? og hvem kan utholde gløden av hans harme? Hans vrede slippes løs som ild, og klippene sprenges av ham.
3Herren er sen til vrede og stor i kraft, og han lar ikke synderen slippe ustraffet: Herrens vei er i storm og uvær, og skyene er støvet på hans føtter.
7Du stilner havets brøl, og lyden av bølgene gjør du taus.