Lukas 24:5
Og mens de bøyde ansiktene mot jorden i frykt, sa disse til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
Og mens de bøyde ansiktene mot jorden i frykt, sa disse til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, men mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
Fylte av frykt bøyde de ansiktet mot jorden. Da sa mennene til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
Fulle av frykt og med ansiktet bøyd mot jorden sa de til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
Og da de ble redde og bøyde ansiktene sine mot jorden, sa de til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde?
Da de ble redde og bøyd ansiktet mot jorden, sa de til dem: "Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?"
Og da de ble redde og bøyde seg mot jorden, sa de: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, men mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
Og da de ble fylt med frykt og bøyde sine ansikter til jorden, sa de til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde?
De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, og mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
De var redde og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Men mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter de levende blant de døde?
Da de ble redde og bøyde hodene i bakken, sa de til dem: «Hvorfor søker dere den levende blant de døde?»
Og da kvinnene ble redde og bøyde ansiktene ned mot jorden, sa mennene til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
Og da kvinnene ble redde og bøyde ansiktene ned mot jorden, sa mennene til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
I frykt bøyde de ansiktet mot jorden, men mennene sa til dem: "Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
The women were terrified and bowed their faces to the ground, but the men said to them, "Why are you looking for the living one among the dead?"
I sin frykt bøyde de seg med ansiktet mot jorden, og mennene sa til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde?
Men der de bleve bange og bøiede Ansigtet til Jorden, sagde de til dem: Hvi lede I efter den Levende iblandt de Døde?
And as they were afraid, and bowed down their faces to the earth, they said unto them, Why seek ye the living among the dead?
De ble redde og bøyde ansiktene mot jorden, men mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
And as they were afraid and bowed their faces to the earth, they said to them, Why do you seek the living among the dead?
And as they were afraid, and bowed down their faces to the earth, they said unto them, Why seek ye the living among the dead?
De ble redde og bøyde ansiktene mot jorden. Deres sa til dem: "Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
De ble redde og bøyde ansiktet mot jorden, og mennene sa til dem: "Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
De ble forferdet og bøyde ansiktene mot jorden, og mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
And as they were a frayde and bowed doune their faces to the erth: they sayd to them: why seke ye the lyvinge amonge the deed?
And they were afrayed, and cast downe their faces to the earth. Then sayde they vnto the: What seke ye? the lyuynge amoge the deed?
And as they were afraide, & bowed downe their faces to the earth, they sayd to them, Why seeke ye him that liueth, among the dead?
And as they were afrayde, and bowed downe their faces to the earth, they said vnto them: Why seeke ye the lyuyng among the dead?
And as they were afraid, and bowed down [their] faces to the earth, they said unto them, Why seek ye the living among the dead?
Becoming terrified, they bowed their faces down to the earth. They said to them, "Why do you seek the living among the dead?
and on their having become afraid, and having inclined the face to the earth, they said to them, `Why do ye seek the living with the dead?
and as they were affrighted and bowed down their faces to the earth, they said unto them, Why seek ye the living among the dead?
and as they were affrighted and bowed down their faces to the earth, they said unto them, Why seek ye the living among the dead?
Becoming terrified, they bowed their faces down to the earth. They said to them, "Why do you seek the living among the dead?
The women were terribly frightened and bowed their faces to the ground, but the men said to them,“Why do you look for the living among the dead?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Men den første dagen i uken, ved daggry, kom de til stedet der hans kropp var blitt lagt, og tok med seg krydderiene de hadde gjort i stand.
2Og de så at steinen var rullet bort.
3Og de gikk inn, men Herrens Jesu kropp var ikke der.
4Mens de var i tvil om dette, så de to menn i skinnende klær ved siden av seg.
2Tidlig om morgenen den første dagen i uken, kom de til graven da solen gikk opp.
3De sa til hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen for oss?
4Men da de så opp, la de merke til at steinen var rullet bort, og den var veldig stor.
5Da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit kappe, og de ble fylt av undring.
6Han sa til dem: Vær ikke bekymret. Dere leter etter Jesus fra Nasaret, han som ble korsfestet; han er stått opp; han er ikke her. Se, stedet hvor de la ham!
7Men gå og si til hans disipler og Peter: Han går foran dere til Galilea; der vil dere se ham, slik han har sagt dere.
8De gikk raskt ut fra graven, for de var grepet av frykt og stor undring. De sa ingenting til noen, for de var fylt av frykt.
1Sent på sabbaten, da det begynte å lysne mot den første dag i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se graven.
2Og se, det kom et stort jordskjelv; for en Herrens engel steg ned fra himmelen og rullet steinen bort, og satte seg på den.
3Hans utseende var som lynet, og hans klær hvite som snø.
4Vaktmennene skalv av frykt for ham, og ble som døde.
5Men engelen sa til kvinnene: Frykt ikke! Jeg vet at dere leter etter Jesus, som ble korsfestet.
6Han er ikke her, for han er stått opp, slik han sa. Kom og se stedet hvor han lå.
7Gå raskt og fortell hans disipler at han er stått opp fra de døde. Han går foran dere til Galilea, der skal dere se ham. Nå har jeg sagt dere det.
8De forlot graven raskt, fylt av frykt og stor glede, og løp for å gi disiplene beskjed.
9På veien møtte Jesus dem og sa: Vær glade! De gikk fram, grep føttene hans og tilba ham.
10Da sa Jesus til dem: Frykt ikke! Gå og si til mine brødre at de skal dra til Galilea; der skal de se meg.
11Mens de var på vei, kom noen av vaktmennene inn i byen og fortalte øversteprestene alt som hadde skjedd.
6Han er ikke her, han har stått opp igjen: husk hva han sa til dere da han fortsatt var i Galilea, og sa,
7Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender, og bli korsfestet, og den tredje dag skal han stå opp igjen.
8Og hans ord kom dem i hu.
9Og de forlot stedet og fortalte om alle disse tingene til de elleve disiplene og alle de andre.
36Og mens de talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere!
37Men de ble forferdet og redde, for de trodde de så en ånd.
38Og han sa til dem: Hvorfor er dere engstelige, og hvorfor er hjertene deres fulle av tvil?
22Og det var noen kvinner blant oss som forundret oss, for de gikk tidlig til graven,
23og hans kropp var ikke der; de kom og sa at de hadde sett et syn av engler som sa at han lever.
24Og noen av dem som var med oss dro til graven, og fant det slik kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.
25Og han sa til dem: O, uforstandige og treg til å tro på alt det profetene har sagt!
11Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg og så inn i graven.
12Hun så to hvitkledde engler sitte der Jesu kropp hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene.
13De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun svarte: Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
6Da de hørte dette, falt disiplene ned på ansiktene sine i stor frykt.
7Og Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reist dere og frykt ikke.
11Men disse ordene virket som tomme tales, og de trodde ikke på dem.
12Men Peter reiste seg og løp til graven, og da han bøyde seg inn så han kun linklærne, og gikk hjem, full av undring over det som hadde skjedd.
10De holdt dette for seg selv, mens de undret seg over hva det å stå opp fra de døde betydde.
15Jesus sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter? Hun trodde det var gartneren og sa til ham: Herre, hvis du har tatt ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så jeg kan hente ham.
33Og de reiste seg i samme time og vendte tilbake til Jerusalem, hvor de elleve og de som var med dem var samlet.
34Og disse sa: Herren er virkelig stått opp igjen, og Simon har sett ham.
9For de hadde ennå ikke forstått Skriften som sier at han måtte oppstå fra de døde.
5Han bøyde seg ned og så linteklærne ligge der, men gikk ikke inn.
13og sa: Si at hans disipler kom om natten og stjal ham mens vi sov.
17Og han sa til dem: Hva er det dere snakker om mens dere går?
53og de gikk ut av gravene etter hans oppstandelse, kom inn i den hellige by og ble sett av mange.
2Hun løp da til Simon Peter og den andre disippelen som Jesus elsket, og sa til dem: De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.