Verse 17

Und es geschah, als der Pharao das Volk ziehen ließ, dass Gott sie nicht den Weg durch das Land der Philister führte, obwohl dieser näher war; denn Gott sagte: Vielleicht wird das Volk bereuen, wenn sie Krieg sehen, und nach Ägypten zurückkehren.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien til filisternes land, selv om den var nær, for Gud sa: Kanskje folket vil ombestemme seg når de ser krig og vende tilbake til Egypt.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Og det skjedde, da Farao lot folket gå, at Gud ikke ledet dem ad veien gjennom filisternes land, selv om det var den nærmeste, for Gud sa: «Kanskje folket angrer når de ser krig, og så vender tilbake til Egypt.»

• Norsk King James

  Og det skjedde, da farao hadde latt folket gå, at Gud ledet dem ikke gjennom filisternes land, selv om det var nær; for Gud sa: Frykter folkene kanskje når de ser krig, og vender tilbake til Egypt.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Da farao slapp folket, ledet ikke Gud dem langs filistrenes vei, selv om den var kort. Gud sa: Kanskje folket angrer når de ser kamp, og de vender tilbake til Egypt.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Da farao lot folket gå, førte Gud dem ikke gjennom filisternes land, selv om det var nærmest. For Gud sa: ‘For at folket ikke skal angre når de ser krig og vende tilbake til Egypt,’

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Og det skjedde, da farao hadde latt folket dra, at Gud ikke førte dem gjennom filistrenes land, selv om det var nær, for Gud sa: Kanskje vil folket omvende seg hvis de ser krig, og vende tilbake til Egypt.

• o3-mini KJV Norsk

  Og da Farao lot folket gå, førte Gud dem ikke gjennom landet til filisterne, selv om det lå nært; for Gud sa: ‘Ellers kan det hende at folket, når de ser krig, angrer og vender tilbake til Egypt.’

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Og det skjedde, da farao hadde latt folket dra, at Gud ikke førte dem gjennom filistrenes land, selv om det var nær, for Gud sa: Kanskje vil folket omvende seg hvis de ser krig, og vende tilbake til Egypt.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om den var kortere. Gud sa: «Folket kan angre når de ser krig og vende tilbake til Egypt.»

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  When Pharaoh let the people go, God did not lead them along the road through the country of the Philistines, though it was shorter. For God said, 'If they face war, they might change their minds and return to Egypt.'

• biblecontext

  { "verseID": "Exodus.13.17", "source": "וַיְהִ֗י בְּשַׁלַּ֣ח פַּרְעֹה֮ אֶת־הָעָם֒ וְלֹא־נָחָ֣ם אֱלֹהִ֗ים דֶּ֚רֶךְ אֶ֣רֶץ פְּלִשְׁתִּ֔ים כִּ֥י קָר֖וֹב ה֑וּא כִּ֣י ׀ אָמַ֣ר אֱלֹהִ֗ים פֶּֽן־יִנָּחֵ֥ם הָעָ֛ם בִּרְאֹתָ֥ם מִלְחָמָ֖ה וְשָׁ֥בוּ מִצְרָֽיְמָה׃", "text": "And *wayəhî* in *bəshallach* *Par'ōh* *ʾet*-the *hāʿām*, *wə*-not-*nāchām* *ʾĕlōhîm* *derekh* *ʾerets* *Pəlishtîm* because *qārôb* *hûʾ*, because said *ʾĕlōhîm* lest-*yinnāchēm* the *hāʿām* in *birʾōtām* *milchāmāh* *wə*-*shābû* *Mitsrāyəmāh*.", "grammar": { "*wayəhî*": "conjunction + imperfect, 3rd masculine singular - and it was/happened", "*bəshallach*": "preposition + infinitive construct - in/when sending away", "*Par'ōh*": "proper noun - Pharaoh", "*ʾet*": "direct object marker", "*hāʿām*": "definite article + noun, masculine singular - the people", "*wə*": "conjunction - and", "*nāchām*": "perfect, 3rd masculine singular - led/guided", "*ʾĕlōhîm*": "noun, masculine plural (divine intensive) - God", "*derekh*": "noun, masculine singular construct - way/road/path of", "*ʾerets*": "noun, feminine singular construct - land of", "*Pəlishtîm*": "proper noun - Philistines", "*qārôb*": "adjective, masculine singular - near", "*hûʾ*": "pronoun, 3rd masculine singular - it", "*yinnāchēm*": "imperfect, 3rd masculine singular, niphal - would regret/change mind", "*birʾōtām*": "preposition + infinitive construct + pronominal suffix - in their seeing", "*milchāmāh*": "noun, feminine singular - war/battle", "*shābû*": "perfect, 3rd common plural - they would return", "*Mitsrāyəmāh*": "proper noun with directional *heh* - to Egypt" }, "variants": { "*wayəhî*": "and it came to pass/and it happened", "*bəshallach*": "when sending away/when letting go", "*nāchām*": "led/guided/brought", "*ʾĕlōhîm*": "God/gods (plural form with singular meaning)", "*derekh*": "way/road/path/journey", "*qārôb*": "near/close/at hand", "*yinnāchēm*": "regret/change mind/repent", "*milchāmāh*": "war/battle/fighting", "*shābû*": "return/turn back/go back" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Da Farao sendte folket bort, førte ikke Gud dem på veien gjennom filisternes land, selv om den var kortere. Gud sa: «Ellers kan folket angre seg når de ser krig, og de vende tilbake til Egypt.»

• Original Norsk Bibel 1866

  Og det skede, der Pharao lod Folket fare, da førte Gud dem ikke paa de Philisters Landevei, enddog den var nær; thi Gud sagde: Maaskee det kunde fortryde Folket, naar de see Striden, og de kunde vende tilbage til Ægypten.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And it came to pass, when Pharaoh had let the people go, that God led them not through the way of the land of the Philistines, although that was near; for God said, Lest peradventure the people repent when they see war, and they return to Egypt:

• KJV 1769 norsk

  Og det skjedde, da farao lot folket gå, at Gud ikke førte dem gjennom filisternes land, selv om det var nær; for Gud sa: Hvis folket angrer når de ser krig, kan de vende tilbake til Egypt.

• KJV1611 – Modern English

  And it came to pass, when Pharaoh had let the people go, that God led them not through the way of the land of the Philistines, although that was near; for God said, Lest perhaps the people repent when they see war, and they return to Egypt:

• Norsk oversettelse av Webster

  Da det skjedde at farao lot folket dra, førte ikke Gud dem gjennom filisternes land, selv om det var kortere; for Gud sa: "Kanskje folket kunne angre seg når de ser krig, og vende tilbake til Egypt."

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Da Farao sendte folket bort, ledet Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om det var den nærmeste, for Gud sa: 'For at folket ikke skal angre når de ser krig, og vende tilbake til Egypt.'

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Og det skjedde, da Farao lot folket gå, at Gud ikke ledet dem gjennom filisternes land, selv om det var nært; for Gud sa, for at folket ikke skal angre når de ser krig, og vende tilbake til Egypt:

• Norsk oversettelse av BBE

  Da Farao hadde latt folket dra, førte ikke Gud dem gjennom filisternes land, selv om det var kortere, for Gud sa: Hvis folket ser krig, kan de angre og vende tilbake til Egypt.

• Tyndale Bible (1526/1534)

  when Pharao had let the people goo, God caried them not thorow the londe of the Philistines, though it were a nye waye. For God sayde: the people myghte happly repent when they se warre, and so turne agayne to Egipte:

• Coverdale Bible (1535)

  Now whan Pharao had let ye people go, God led them not the waye thorow the lode of the Philistynes, which was ye nexte: for he thoughte: The people might repet, wha they se warre, and so turne in agayne into Egipte.

• Geneva Bible (1560)

  Nowe when Pharaoh had let the people go, God caried them not by the way of the Philistims countrey, though it were neerer: (for God sayd, Lest the people repent whe they see warre, and turne againe to Egypt)

• Bishops' Bible (1568)

  It came to passe, that when Pharao had let the people go, God caryed them not through the way of the lande of the Philistines, which was the more nygh way. But God saide: lest peraduenture the people repent whe they see warre, and so turne agayne to Egypt.

• Authorized King James Version (1611)

  ¶ And it came to pass, when Pharaoh had let the people go, that God led them not [through] the way of the land of the Philistines, although that [was] near; for God said, Lest peradventure the people repent when they see war, and they return to Egypt:

• Webster's Bible (1833)

  It happened, when Pharaoh had let the people go, that God didn't lead them by the way of the land of the Philistines, although that was near; for God said, "Lest perhaps the people change their minds when they see war, and they return to Egypt;"

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  And it cometh to pass in Pharaoh's sending the people away, that God hath not led them the way of the land of the Philistines, for it `is' near; for God said, `Lest the people repent in their seeing war, and have turned back towards Egypt;'

• American Standard Version (1901)

  And it came to pass, when Pharaoh had let the people go, that God led them not by the way of the land of the Philistines, although that was near; for God said, Lest peradventure the people repent when they see war, and they return to Egypt:

• Bible in Basic English (1941)

  Now after Pharaoh had let the people go, God did not take them through the land of the Philistines, though that was near: for God said, If the people see war, they may have a change of heart and go back to Egypt.

• World English Bible (2000)

  It happened, when Pharaoh had let the people go, that God didn't lead them by the way of the land of the Philistines, although that was near; for God said, "Lest perhaps the people change their minds when they see war, and they return to Egypt;"

• NET Bible® (New English Translation)

  The Leading of God When Pharaoh released the people, God did not lead them by the way to the land of the Philistines, although that was nearby, for God said,“Lest the people change their minds and return to Egypt when they experience war.”

Referenced Verses

• 4 Mo 14:1-4 : 1 Und die ganze Gemeinde erhob ihre Stimme und schrie; und das Volk weinte in jener Nacht. 2 Und alle Kinder Israels murrten gegen Mose und gegen Aaron, und die ganze Gemeinde sagte zu ihnen: Wäre es doch so, dass wir im Land Ägypten gestorben wären! Oder doch in dieser Wüste! 3 Warum hat uns der HERR in dieses Land gebracht, um durch das Schwert zu fallen, damit unsere Frauen und unsere Kinder zur Beute werden? Wäre es nicht besser für uns, nach Ägypten zurückzukehren? 4 Und sie sprachen zueinander: Lasst uns einen Anführer einsetzen und nach Ägypten zurückkehren!
• 5 Mo 17:16 : 16 Doch er soll sich nicht viele Pferde anschaffen, noch das Volk wieder nach Ägypten führen, um viele Pferde anzuschaffen; denn der HERR hat euch gesagt: Ihr sollt diesen Weg nicht mehr gehen.
• 2 Mo 14:11-12 : 11 Und sie sagten zu Mose: Waren nicht Gräber in Ägypten, dass du uns weggenommen hast, um in der Wüste zu sterben? Warum hast du uns so behandelt, dass du uns aus Ägypten hinausgeführt hast? 12 Ist dies nicht das Wort, das wir dir in Ägypten gesagt haben: Lass uns in Ruhe, dass wir den Ägyptern dienen? Denn es wäre besser für uns gewesen, den Ägyptern zu dienen, als in der Wüste zu sterben.
• Neh 9:17 : 17 Und sie weigerten sich, zu gehorchen, und erinnerten sich nicht an deine Wunder, die du unter ihnen verrichtet hattest; sondern sie verhärteten ihren Nacken und setzten sich einen Anführer, um in ihre Knechtschaft zurückzukehren: aber du bist ein Gott, der bereit ist zu vergeben, gnädig und barmherzig, langsam zum Zorn und von großer Gnade, und verließest sie nicht.
• 2 Mo 16:2-3 : 2 Und die ganze Gemeinde der Kinder Israel murrte gegen Mose und Aaron in der Wüste. 3 Und die Kinder Israel sprachen zu ihnen: Wären wir doch durch die Hand des Herrn im Land Ägypten gestorben, als wir bei den Fleischtöpfen saßen und Brot die Fülle hatten! Denn ihr habt uns in diese Wüste geführt, um diese ganze Versammlung durch Hunger sterben zu lassen.
• 5 Mo 20:8 : 8 Und die Offiziere sollen weiter zu dem Volk sprechen und sagen: Wer ist der Mann, der furchtsam und verzagt ist? Er gehe und kehre in sein Haus zurück, damit das Herz seiner Brüder nicht wie sein Herz verzagt werde.
• Ri 7:3 : 3 So geh nun hin und verkünde den Ohren des Volkes: Wer ängstlich und furchtsam ist, der kehre um und gehe früh vom Berg Gilead weg. Da kehrten von dem Volk zweiundzwanzigtausend um, und zehntausend blieben übrig.
• 1 Kön 8:47 : 47 Wenn sie dann zur Besinnung kommen im Land, in das sie gefangen geführt wurden, und umkehren und in dem Land, das sie gefangen nimmt, zu dir flehen und sagen: Wir haben gesündigt und Unrecht getan, wir haben Böses begangen;