1 Samuelsbok 10:15

Norsk oversettelse av Webster

Sauls onkel sa: "Fortell meg hva Samuel sa til dere."

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    16Saul svarte sin onkel: "Han fortalte oss tydelig at eslenene var funnet." Men om kongeembedet, som Samuel hadde nevnt, sa han ingenting.

    17Samuel kalte folket sammen til Herren i Mispa.

  • 88%

    13Da han var ferdig med å profetere, gikk han opp til offerhaugen.

    14Sauls onkel spurte ham og hans tjener: "Hvor gikk dere hen?" Han svarte: "Vi lette etter eslenene, og da vi så at de ikke var å finne, kom vi til Samuel."

  • 77%

    12Samuel sto tidlig opp for å møte Saul om morgenen, og det ble fortalt Samuel: Saul har kommet til Karmel, og se, han har reist et monument for seg selv, og snudd og dro videre til Gilgal.

    13Samuel kom til Saul, og Saul sa til ham: Velsignet er du av Herren; jeg har utført Herrens befaling.

    14Samuel sa: Hva er da denne brekingen av sauer jeg hører, og lyden av storfeet jeg hører?

    15Saul sa: De har tatt dem fra Amalekittene, for folket sparte det beste av sauene og oksene for å ofre til Herren din Gud; resten har vi utslettet.

    16Da sa Samuel til Saul: Bli her, så skal jeg fortelle deg hva Herren har sagt til meg i natt. Han sa: Tal.

  • 75%

    18Saul nærmet seg Samuel i porten og sa: Vær så snill å fortelle meg hvor seerens hus er.

    19Samuel svarte Saul: Jeg er seeren. Gå opp foran meg til det høye stedet, for du skal spise med meg i dag, og i morgen tidlig vil jeg la deg gå og fortelle deg alt det som er i ditt hjerte.

  • 74%

    17Han sa: Hva er det Herren har sagt til deg? Jeg ber deg, skjul det ikke for meg. Gud handle slik med deg, og mer til, om du skjuler noe for meg av alt det han har sagt til deg.

    18Samuel fortalte ham alt og skjulte ingenting for ham. Han sa: Det er Herren; la ham gjøre det som er godt i hans øyne.

  • 74%

    14Han spurte: Hvordan ser han ut? Hun svarte: Det er en gammel mann som stiger opp, kledd i en kåpe. Saul forsto at det var Samuel, og han bøyde seg ned med ansiktet mot jorden og tilba.

    15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å kalle meg fram? Saul svarte: Jeg er i stor nød, for filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke mer, verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal fortelle meg hva jeg skal gjøre.

    16Samuel sa: Hvorfor spør du da meg, når Herren har vendt seg bort fra deg og blitt din motstander?

  • 10Da kom Herrens ord til Samuel, og det lød:

  • 15Herren hadde åpenbart dette til Samuel dagen før Saul kom, og sagt:

  • 5Da de kom til landet Zuf, sa Saul til sin tjener som var med ham: Kom, la oss vende tilbake, ellers glemmer min far eslene og blir bekymret for oss.

  • 1Samuel sa til Saul: Herren sendte meg for å salve deg til konge over sitt folk, over Israel. Nå må du lytte til Herrens ord.

  • 3Eselene til Kisj, Sauls far, hadde gått seg bort. Kisj sa til sin sønn Saul: Ta med deg en av tjenerne og stå opp, gå og let etter eslene.

  • 10Så talte Samuel alle Herrens ord til folket som ba om en konge.

  • 72%

    55Da Saul så David gå fram mot filisteren, sa han til Abner, hærføreren: Abner, hvem er sønnen til denne gutten? Abner svarte: Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke.

    56Kongen sa: Spør hvem denne unge mannens far er.

  • 27Da de gikk ned mot utkanten av byen, sa Samuel til Saul: La tjeneren gå foran oss (og han gikk foran), men stå du stille litt, så jeg kan la deg høre Guds ord.

  • 5Da kom Saul, som kom etter oksene fra marken; og Saul sa: Hva lider folket siden de gråter? Og de fortalte ham ordene fra mennene i Jabesh.

  • 71%

    12Saul sa: «Hør nå, du Ahitubs sønn!» Han svarte: «Her er jeg, herre.»

    13Saul sa til ham: «Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, siden du har gitt ham brød og et sverd, og spurt Gud for ham, slik at han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, som i dag?»

  • 71%

    10Så snart han hadde ofret brennofferet, se, da kom Samuel. Saul gikk ut for å møte ham og velsigne ham.

    11Samuel sa: Hva har du gjort? Saul svarte: Fordi jeg så at folket spredte seg fra meg, og at du ikke kom innen de fastsatte dagene, og at filisterne samlet seg i Mikmasj,

  • 10Saul sa til sin tjener: Godt sagt; kom, la oss gå. Så dro de til byen der Guds mann var.

  • 71%

    2Samuel sa: Hvordan kan jeg gå? Hvis Saul hører det, vil han drepe meg. Herren sa: Ta med deg en kvige, og si: Jeg er kommet for å ofre til Herren.

    3Innby Isai til offeret, så skal jeg vise deg hva du skal gjøre. Du skal salve for meg den jeg sier til deg.

  • 2Når du drar fra meg i dag, vil du finne to menn ved Rakels grav, på grensen av Benjamin i Selsa. De vil si til deg: "Eslenene du dro for å lete etter, er funnet. Nå har din far sluttet å bry seg om eslenene, og er bekymret for deg og sier: Hva skal jeg gjøre for min sønn?"

  • 31Da de hørte de ordene David talte, fortalte de det for Saul, og han sendte bud etter ham.

  • 24Sauls tjenere fortalte ham, og sa: Slik talte David.

  • 37Saul spurte råd fra Gud: Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du overgi dem i Israels hånd? Men han svarte ham ikke den dagen.

  • 70%

    7Saul sa til tjeneren sin: Men se, hvis vi går, hva skal vi ta med til mannen? For brødet er oppbrukt i våre sekker, og vi har ingen gave å gi til Guds mann. Hva har vi?

    8Tjeneren svarte igjen og sa til Saul: Se, jeg har en fjerdedel av en sekel sølv; det vil jeg gi til Guds mann, så han kan fortelle oss veien.

  • 22Da dro han også til Rama, og kom til den store brønnen i Seku. Han spurte: Hvor er Samuel og David? En sa: Se, de er i Naiot i Rama.

  • 17Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, min herre, konge.

  • 69%

    11Da spurte kvinnen: Hvem skal jeg kalle fram for deg? Han svarte: Kall fram Samuel.

    12Da kvinnen så Samuel, ropte hun høyt og sa til Saul: Hvorfor har du narret meg? Du er jo Saul!

  • 19Hvorfor adlød du ikke Herrens stemme, men kastet deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne?"

  • 24Saul sa til Samuel: Jeg har syndet, for jeg har overtrådt Herrens befaling og dine ord, fordi jeg fryktet folket og adlød deres stemme.

  • 14Og han hadde ikke søkt Herren; derfor lot han ham dø, og overførte riket til David, sønn av Isai.

  • 11Vil mennene i Ke'ila overgi meg til hans hånd? Vil Saul komme ned, som din tjener har hørt? Herre, Israels Gud, jeg ber deg, fortell din tjener. Herren sa: Han vil komme ned.

  • 23Samuel sa til kokken: Bring hit det stykke jeg ga deg, det som jeg sa du skulle sette til side.

  • 10Da sa David til Jonatan: "Hvem skal fortelle meg hvis din far svarer deg strengt?"

  • 34Deretter dro Samuel til Rama, mens Saul gikk opp til sitt hus i Sauls Gibea.