1 Samuelsbok 27:12

Norsk oversettelse av Webster

Akisj trodde David og sa: «Han har gjort sitt folk Israel fullstendig avskydd hos dem; derfor skal han være min tjener for alltid.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 34:30 : 30 Jakob sa til Simeon og Levi: "Dere har brakt ulykke over meg, og gjort meg foraktet av landets innbyggere, blant kanaanittene og perisittene. Jeg er fåtallig. De vil samle seg mot meg og slå meg, og jeg og mitt hus vil bli ødelagt."
  • 1 Sam 13:4 : 4 Hele Israel hørte at Saul hadde slått den filistiske vaktposten, og også at Filisterne avskydde Israel. Folket samlet seg hos Saul i Gilgal.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    1I de dager skjedde det at filisterne samlet sine hærer for å føre krig mot Israel. Akisj sa til David: Du skal vite med sikkerhet at du skal følge med meg ut i hæren, du og dine menn.

    2David svarte Akisj: Da skal du få vite hva din tjener vil gjøre. Akisj sa til David: Derfor vil jeg gjøre deg til vokter av mitt hode for alltid.

  • 79%

    10David reiste seg og flyktet den dagen av frykt for Saul, og gikk til Akisj, kongen av Gat.

    11Akisjs tjenere sa til ham: Er ikke dette David, kongen av landet? Synger de ikke sanger til hverandre om ham i dans og sier: Saul har slått tusen, men David ti tusen?

    12David la disse ordene på hjertet og ble svært redd for Akisj, kongen av Gat.

    13Han endret sin oppførsel for dem og lot som om han var gal hos dem; han klorte på dørene og lot spyttet renne nedover skjegget.

    14Da sa Akisj til sine tjenere: Se, dere ser at mannen er gal; hvorfor har dere ført ham til meg?

  • 78%

    2Høvdingene av filisterne passerte i hundretall og tusentall, og David og hans menn fulgte etter sammen med Akisj.

    3Filisterhøvdingene spurte: Hva gjør disse hebreerne her? Akisj svarte: Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg i disse dagene, eller rettere sagt, i disse årene? Jeg har ikke funnet noe galt hos ham fra den dagen han kom til meg, til i dag.

    4Filisterhøvdingene ble sinte på ham og sa: Send mannen tilbake, så han kan dra til det stedet du har utpekt for ham. La ham ikke gå med oss i kamp, for hva om han vender seg mot oss midt i kampen? Hvordan skulle han da kunne forsone seg med sin herre om ikke med hodene til disse mennene?

  • 77%

    6Da kalte Akisj David og sa til ham: Så sant Herren lever, du har vært rettskaffen, og din ferd med meg i hæren er god i mine øyne; jeg har ikke funnet noe ondt hos deg siden den dagen du kom til meg til i dag. Men høvdingene liker deg ikke.

    7Så vend nå tilbake og dra i fred, så du ikke mishager filisternes herrer.

    8David sa til Akisj: Men hva har jeg gjort? Og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom fremfor deg til i dag, siden jeg ikke kan gå og kjempe mot min herre kongens fiender?

    9Akisj svarte David: Jeg vet at du er god i mine øyne, som en Guds engel; men filisterhøvdingene har sagt: Han skal ikke gå opp med oss til kampen.

  • 77%

    9David slo landet, og lot verken mann eller kvinne være i live, og han tok med seg sauene, oksene, eslene, kamelene og klærne; så vendte han tilbake og kom til Akisj.

    10Akisj sa: «Mot hvem har dere gjort et angrep i dag?» David sa: «Mot Sydlandet av Juda, Sydlandet av jerahme'elittene, og Sydlandet av kenittene.»

    11David lot verken mann eller kvinne bli i live for å føre dem til Gat, for han tenkte: «Lest de skulle fortelle om oss og si: Slik gjorde David, og slik har han gjort alle de dagene han bodde i Filisterland.»

  • 75%

    1David sa i sitt hjerte: «En dag vil jeg gå til grunne ved Sauls hånd. Det finnes ikke noe bedre for meg enn å flykte til Filisterland; da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels grenser, og jeg skal unnslippe hans hånd.»

    2David sto opp og dro over, han og de seks hundre mennene som var med ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen i Gat.

    3David bodde hos Akisj i Gat, han og hans menn, hver mann med sin husstand, David med sine to hustruer, Ahinoam fra Jisre'el og Abiga'il fra Karmel, Nabals hustru.

    4Det ble fortalt Saul at David hadde flyktet til Gat, og han lette ikke mer etter ham.

    5David sa til Akisj: «Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så la dem gi meg et sted i en av byene på landet, slik at jeg kan bo der. Hvorfor skulle din tjener bo i den kongelige byen sammen med deg?»

    6Samme dag ga Akisj ham Siklag. Derfor har Siklag tilhørt Judas konger til denne dag.

    7Tiden David oppholdt seg i Filisterland var en hel år og fire måneder.

  • 18Gjør det nå, for Herren har talt om David og sagt: ‘Ved min tjener Davids hånd vil jeg redde mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.’»

  • 72%

    29Saul ble enda mer redd for David, og Saul var Davids fiende hele tiden.

    30Da filisternes fyrster dro i krig, skjedde det hver gang de dro ut, at David oppførte seg klokere enn alle Sauls tjenere, slik at hans navn ble høyt ansett.

  • 10David sa: Å, Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul søker å komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.

  • 14Da svarte Ahimelek kongen og sa: «Hvem av alle dine tjenere er så trofast som David, som er kongens svigersønn, og er ansett i ditt råd og æret i ditt hus?

  • 9David sa til Saul: Hvorfor lytter du til folks ord som sier: Se, David søker å skade deg?

  • 15David sa til ham: Vil du føre meg ned til denne skaren? Han sa: Sverg for meg ved Gud at du verken vil drepe meg eller gi meg over i min herres hender, så skal jeg føre deg ned til dette troppen.

  • 12Da sa David: Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mine menn til Sauls hånd? Herren sa: De vil overgi deg.

  • 5David gikk hvor enn Saul sendte ham og oppførte seg klokt; og Saul satte ham over krigsfolket, og det var godt i folkets øyne og også i øynene til Sauls tjenere.

  • 71%

    24Sauls tjenere fortalte ham, og sa: Slik talte David.

    25Saul sa: Dette skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, bare hundre filisteres forhud, for å hevne seg på kongens fiender. Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.

  • 9Dersom han er i stand til å kjempe med meg og dreper meg, skal vi bli deres tjenere; men dersom jeg får overtaket og dreper ham, skal dere bli våre tjenere og tjene oss.

  • 22Saul befalte sine tjenere å snakke med David i hemmelighet og si: Se, kongen har behag i deg, og alle hans tjenere elsker deg. Bli derfor kongens svigersønn.

  • 12David forsto at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, og at han hadde opphøyd hans kongerike for sitt folk Israels skyld.

  • 57Da David vendte tilbake etter å ha felt filisteren, tok Abner ham med til Saul, mens han holdt filisterens hode i hånden.

  • 32David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av denne mannen; din tjener vil gå ut og kjempe med denne filisteren.

  • 21David hadde sagt: Sannelig, forgjeves har jeg voktet alt som denne mannen eide i ørkenen, slik at ingenting gikk tapt av alt som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.

  • 8For din tjener ga et løfte mens jeg bodde i Gesur i Syria, og sa: Hvis Herren virkelig fører meg tilbake til Jerusalem, vil jeg tjene Herren.

  • 13Han satte garnisoner i Edom; og alle edomittene ble tjenere for David. Herren ga David seier overalt hvor han dro.

  • 27Han har baktalt din tjener for min herre, kongen; men min herre kongen er som en Guds engel. Gjør derfor det som er godt i dine øyne.

  • 22David sverget for Saul. Saul dro hjem, men David og hans menn dro opp til festningen.

  • 15Da Saul så at han oppførte seg veldig klokt, ble han redd for ham.

  • 12Saul var redd for David, fordi Herren var med ham og hadde gått fra Saul.

  • 37David sa: Herren, som har reddet meg fra løvens klør og bjørnens klør, han vil også redde meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg.

  • 10David sa: Så sant Herren lever, Herren vil selv slå ham; eller dagen hans skal komme til å dø; eller han skal dra ut i strid og omkomme.

  • 23Bli hos meg, vær ikke redd; for den som står etter mitt liv, står etter ditt liv også. Du vil være trygg hos meg.»