1 Samuelsbok 28:12
Da kvinnen så Samuel, ropte hun høyt og sa til Saul: Hvorfor har du narret meg? Du er jo Saul!
Da kvinnen så Samuel, ropte hun høyt og sa til Saul: Hvorfor har du narret meg? Du er jo Saul!
Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt og sa til Saul: Hvorfor har du lurt meg? Du er jo Saul.
Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt. Og kvinnen sa til Saul: Hvorfor har du lurt meg? Du er jo Saul!
Da kvinnen så Samuel, satte hun i et høyt skrik og sa til Saul: Hvorfor har du lurt meg? Du er jo Saul!
Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt og sa til Saul: 'Hvorfor har du lurt meg? Du er Saul!'
Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt og sa til Saul: Hvorfor har du lurt meg? Du er Saul!
Og da kvinnen så Samuel, ropte hun med høy stemme; og kvinnen sa til Saul: "Hvorfor har du bedratt meg? For du er Saul."
Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt og sa til Saul: Hvorfor har du lurt meg? Du er Saul!
Da kvinnen så Samuel, satte hun i et høyt skrik og sa til Saul: 'Hvorfor har du lurt meg? Du er jo Saul!'
Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt, og sa til Saul: Hvorfor har du narret meg? Du er Saul!
Da kvinnen fikk øye på Samuel, ropte hun med høy røst, og sa til Saul: 'Hvorfor lurte du meg? Du er jo Saul.'
Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt, og sa til Saul: Hvorfor har du narret meg? Du er Saul!
Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt og sa til Saul: "Hvorfor har du lurt meg? Du er Saul!"
When the woman saw Samuel, she cried out with a loud voice and said to Saul, "Why have you deceived me? You are Saul!"
Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt og sa til Saul: 'Hvorfor har du bedratt meg? Du er jo Saul!'
Der Qvinden saae Samuel, da raabte hun med stor Røst, og Qvinden sagde til Saul, sigende: Hvi haver du bedraget mig? thi du er Saul.
And when the woman saw Samuel, she cried with a loud voice: and the woman spake to Saul, saying, Why hast thou deceived me? for thou art Saul.
Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt og sa til Saul: Hvorfor har du lurt meg? Du er jo Saul.
When the woman saw Samuel, she cried with a loud voice, and the woman spoke to Saul, saying, Why have you deceived me? For you are Saul.
And when the woman saw Samuel, she cried with a loud voice: and the woman spake to Saul, saying, Why hast thou deceived me? for thou art Saul.
Da kvinnen så Samuel, skrek hun høyt, og hun sa til Saul: 'Hvorfor har du lurt meg? Du er Saul!'
Da kvinnen så Samuel, ropte hun høyt og sa til Saul: Hvorfor har du narret meg? Du er Saul!
Og da kvinnen så at det var Saul, skrek hun høyt og sa til Saul: Hvorfor har du brukt bedrag mot meg? For du er Saul.
Now whan ye woman sawe Samuel, she cryed loude, and sayde vnto Saul: Wherfore hast thou begyled me? Thou art Saul.
And when the woman sawe Samuel, she cryed with a loude voyce, and the woman spake to Saul, saying, Why hast thou deceiued me? for thou art Saul.
When the woman sawe Samuel, she cryed with a loude voyce, and spake to Saul, saying: Why hast thou deceaued me? for thou art Saul.
And when the woman saw Samuel, she cried with a loud voice: and the woman spake to Saul, saying, Why hast thou deceived me? for thou [art] Saul.
And the woman seeth Samuel, and crieth with a loud voice, and the woman speaketh unto Saul, saying, `Why hast thou deceived me -- and thou Saul?'
And when the woman saw Samuel, she cried with a loud voice; and the woman spake to Saul, saying, Why hast thou deceived me? for thou art Saul.
And when the woman saw Samuel, she cried with a loud voice; and the woman spake to Saul, saying, Why hast thou deceived me? for thou art Saul.
And the woman saw that it was Saul, and she gave a loud cry, and said to Saul, Why have you made use of deceit? for you are Saul.
When the woman saw Samuel, she cried with a loud voice; and the woman spoke to Saul, saying, "Why have you deceived me? For you are Saul!"
When the woman saw Samuel, she cried out loudly. The woman said to Saul,“Why have you deceived me? You are Saul!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Da sa Saul til tjenerne sine: Søk opp for meg en kvinne som har en åndemanerånd, så jeg kan gå til henne og spørre henne. Tjenerne svarte: Se, i En-Dor er det en kvinne som har en åndemanerånd.
8Saul forkledde seg og tok på andre klær, og han gikk av sted med to menn. De kom om natten til kvinnen, og han sa: Åndeman for meg, og kall fram den jeg nevner for deg.
9Kvinnen svarte ham: Se, du vet hva Saul har gjort, hvordan han har utryddet de som har åndemaning og trolldom fra landet. Hvorfor setter du da en felle for meg, så jeg skal dø?
10Saul sverget til henne ved Herren og sa: Så sant Herren lever, skal ingen straff ramme deg for dette.
11Da spurte kvinnen: Hvem skal jeg kalle fram for deg? Han svarte: Kall fram Samuel.
13Kongen sa til henne: Vær ikke redd! Hva ser du? Kvinnen sa til Saul: Jeg ser en guds-skikkelse stige opp fra jorden.
14Han spurte: Hvordan ser han ut? Hun svarte: Det er en gammel mann som stiger opp, kledd i en kåpe. Saul forsto at det var Samuel, og han bøyde seg ned med ansiktet mot jorden og tilba.
15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å kalle meg fram? Saul svarte: Jeg er i stor nød, for filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg bort fra meg og svarer meg ikke mer, verken gjennom profeter eller drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal fortelle meg hva jeg skal gjøre.
16Samuel sa: Hvorfor spør du da meg, når Herren har vendt seg bort fra deg og blitt din motstander?
17Herren har gjort med deg som han talte gjennom meg, og Herren har revet riket ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.
20Da falt Saul straks langflat på jorden og ble fylt av frykt over Samuels ord. Han hadde nemlig ikke spist noe hele dagen og natten, så han hadde ingen styrke igjen.
21Kvinnen kom til Saul, og da hun så at han var sterkt urolig, sa hun: Se, din tjenestekvinne har lyttet til din røst, jeg har satt mitt liv på spill og hørt på de ordene du talte til meg.
22Nå må du også lytte til din tjenestekvinnes røst, og la meg gi deg et stykke brød å spise, så du kan få styrke til å fortsette veien.
10Så snart han hadde ofret brennofferet, se, da kom Samuel. Saul gikk ut for å møte ham og velsigne ham.
11Samuel sa: Hva har du gjort? Saul svarte: Fordi jeg så at folket spredte seg fra meg, og at du ikke kom innen de fastsatte dagene, og at filisterne samlet seg i Mikmasj,
12så tenkte jeg: Nå kommer filisterne ned mot meg til Gilgal, og jeg har ikke formildet Herrens velvilje. Jeg tvang meg derfor og ofret brennofferet.
13Samuel sa til Saul: Du har handlet uklokt. Du har ikke holdt Herrens, din Guds, bud som han befalte deg. Ellers ville Herren ha grunnfestet ditt kongedømme over Israel for alltid.
17Da Samuel så Saul, sa Herren til ham: Se, her er mannen jeg talte om! Han skal styre over mitt folk.
18Saul nærmet seg Samuel i porten og sa: Vær så snill å fortelle meg hvor seerens hus er.
19Samuel svarte Saul: Jeg er seeren. Gå opp foran meg til det høye stedet, for du skal spise med meg i dag, og i morgen tidlig vil jeg la deg gå og fortelle deg alt det som er i ditt hjerte.
10Da kom Herrens ord til Samuel, og det lød:
11Jeg angrer at jeg satte Saul som konge, for han har vendt seg bort fra å følge meg og har ikke utført mine befalinger. Samuel ble sint, og han ropte til Herren hele natten.
12Samuel sto tidlig opp for å møte Saul om morgenen, og det ble fortalt Samuel: Saul har kommet til Karmel, og se, han har reist et monument for seg selv, og snudd og dro videre til Gilgal.
13Samuel kom til Saul, og Saul sa til ham: Velsignet er du av Herren; jeg har utført Herrens befaling.
14Samuel sa: Hva er da denne brekingen av sauer jeg hører, og lyden av storfeet jeg hører?
3Samuel var nå død, og hele Israel sørget over ham og begravde ham i Rama, hans egen by. Saul hadde jaget ut av landet de som drev med åndemaning og trolldom.
17Saul sa til Mikal: Hvorfor har du lurt meg slik og latt min fiende slippe unna, så han unnslapp? Mikal svarte Saul: Han sa til meg: La meg gå, ellers vil jeg drepe deg.
17Da kjente Saul igjen Davids stemme og sa: Er det din stemme, min sønn David? David svarte: Det er min stemme, min herre, konge.
14De gikk opp til byen, og da de kom inn i den, kom Samuel ut mot dem for å gå opp til det høye stedet.
15Herren hadde åpenbart dette til Samuel dagen før Saul kom, og sagt:
24Saul sa til Samuel: Jeg har syndet, for jeg har overtrådt Herrens befaling og dine ord, fordi jeg fryktet folket og adlød deres stemme.
1Samuel sa til Saul: Herren sendte meg for å salve deg til konge over sitt folk, over Israel. Nå må du lytte til Herrens ord.
16Det skjedde da David hadde talt disse ordene til Saul, at Saul sa: Er dette din stemme, min sønn David? Saul løftet opp sin røst og gråt.
26De sto opp tidlig, og mot morgengryet ropte Samuel til Saul på hustaket, og sa: Stå opp, så jeg kan sende deg av gårde. Saul sto opp, og de gikk ut, han og Samuel, ut på veien.
27Da de gikk ned mot utkanten av byen, sa Samuel til Saul: La tjeneren gå foran oss (og han gikk foran), men stå du stille litt, så jeg kan la deg høre Guds ord.
16Da sa Samuel til Saul: Bli her, så skal jeg fortelle deg hva Herren har sagt til meg i natt. Han sa: Tal.
28Hun sa: Bad jeg om en sønn av min herre? Sa jeg ikke: Ikke bedrag meg?
12Saul sa: «Hør nå, du Ahitubs sønn!» Han svarte: «Her er jeg, herre.»
13Saul sa til ham: «Hvorfor har dere sammensverget dere mot meg, du og Isais sønn, siden du har gitt ham brød og et sverd, og spurt Gud for ham, slik at han kunne reise seg mot meg og ligge i bakhold, som i dag?»
2Samuel sa: Hvordan kan jeg gå? Hvis Saul hører det, vil han drepe meg. Herren sa: Ta med deg en kvige, og si: Jeg er kommet for å ofre til Herren.
5Da kom Saul, som kom etter oksene fra marken; og Saul sa: Hva lider folket siden de gråter? Og de fortalte ham ordene fra mennene i Jabesh.
1Samuel sa til hele Israel: «Se, jeg har lyttet til deres stemme i alt dere sa til meg, og jeg har gjort en konge over dere.
34Deretter dro Samuel til Rama, mens Saul gikk opp til sitt hus i Sauls Gibea.
35Samuel så aldri mer Saul før den dagen han døde, for Samuel sørget over Saul. Og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
16Da kalte Eli på Samuel og sa: Samuel, min sønn. Han svarte: Her er jeg.
26Samuel sa til Saul: Jeg vil ikke vende tilbake med deg, for du har forkastet Herrens ord, og Herren har forkastet deg fra å være konge over Israel.
22Da dro han også til Rama, og kom til den store brønnen i Seku. Han spurte: Hvor er Samuel og David? En sa: Se, de er i Naiot i Rama.
10Herren kom og stilte seg der, og ropte som de andre gangene: Samuel, Samuel. Da sa Samuel: Tal, for din tjener hører.
31Da de hørte de ordene David talte, fortalte de det for Saul, og han sendte bud etter ham.
19Hvorfor adlød du ikke Herrens stemme, men kastet deg over byttet og gjorde det som var ondt i Herrens øyne?"