2 Korinterbrev 7:12
Så selv om jeg skrev til dere, skrev jeg ikke for hans skyld som gjorde urett, eller for hans skyld som led urett, men for å avsløre deres iver for oss for Guds åsyn.
Så selv om jeg skrev til dere, skrev jeg ikke for hans skyld som gjorde urett, eller for hans skyld som led urett, men for å avsløre deres iver for oss for Guds åsyn.
Derfor, selv om jeg skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, heller ikke for den som led urett, men for at vår omsorg for dere for Guds ansikt skulle bli åpenbar for dere.
Så, om jeg også skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett og heller ikke for den som ble gjort urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbar hos dere, for Guds ansikt.
Så om jeg også skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, heller ikke for den som ble gjort urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbar for dere for Guds ansikt.
Derfor, selv om jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for hans skyld som hadde gjort urett, eller for hans skyld som hadde lidt urett, men for at vår omsorg for dere i Guds øyne skal bli åpenbart for dere.
Så derfor, selv om jeg skrev til dere, var det ikke for han som hadde gjort urett mot dere, eller for han som ble urettferdig behandlet, men for at dere skulle forstå hvor mye vi brenner for dere foran Gud.
Derfor, selv om jeg skrev til dere, var det ikke på grunn av ham som hadde gjort urett, eller for ham som led urett, men for at vår omsorg for dere i Guds nærvær skulle framstå for dere.
Derfor, da jeg skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, heller ikke for den som led urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbar for dere for Guds åsyn.
Derfor, selv om jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for hans skyld som hadde gjort den urett, heller ikke for hans skyld som hadde lidd uretten, men for å vise vår omsorg for dere for Gud.
Så om jeg også skrev til dere, var det ikke for hans skyld som gjorde urett, eller for hans skyld som led urett, men for å vise dere vår iver for dere i Guds nærvær.
Så selv om jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for hans skyld som hadde gjort urett, heller ikke for hans skyld som led urett, men for at vår omsorg for dere for Guds åsyn skulle bli åpenbar for dere.
Derfor, selv om jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for den skyld den som begikk urett, eller for den som led urett, men for at vår omsorg for dere for Gud skulle tydeliggjøres.
Selv om jeg skrev til dere, var det ikke på grunn av ham som hadde gjort urett, heller ikke på grunn av ham som ble rammet av uretten, men for at deres iver for oss skulle bli åpenbar for dere selv, for Guds ansikt.
Selv om jeg skrev til dere, var det ikke på grunn av ham som hadde gjort urett, heller ikke på grunn av ham som ble rammet av uretten, men for at deres iver for oss skulle bli åpenbar for dere selv, for Guds ansikt.
Så selv om jeg skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, og heller ikke for den som ble utsatt for urett, men for å åpenbare for dere vår iver for dere foran Gud.
So even though I wrote to you, it was not for the sake of the one who did the wrong or for the sake of the one who was wronged, but to reveal to you, in the sight of God, your earnestness on our behalf.
Derfor, selv om jeg skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, eller for den som led urett, men for å åpenbare for dere ivrigheten vår for dere for Guds åsyn.
Derfor, naar jeg og skrev eder til, saa var det ikke for dens Skyld, som gjorde Uret, ikke heller for dens Skyld, som led Uret, men paa det at vor Iver for eder skulde blive aabenbar hos eder for Guds Aasyn.
Wherefore, though I wrote unto you, I did it not for his cause that had done the wrong, nor for his cause that suffered wrong, but that our care for you in the sight of God might appear unto you.
Derfor, da jeg skrev til dere, gjorde jeg det ikke for den som hadde gjort urett, eller for den som hadde lidt urett, men for at vår omsorg for dere i Guds øyne skulle bli åpenbar for dere.
Therefore, though I wrote to you, I did not do it for the sake of him who had done the wrong, nor for the sake of him who suffered wrong, but that our care for you in the sight of God might appear to you.
Wherefore, though I wrote unto you, I did it not for his cause that had done the wrong, nor for his cause that suffered wrong, but that our care for you in the sight of God might appear unto you.
Om jeg så skrev til dere, var det ikke for hans skyld som gjorde urett, heller ikke for hans skyld som led urett, men for at vår iver for dere skulle bli åpenbart for dere for Guds åsyn.
Så selv om jeg skrev til dere, skrev jeg ikke for hans skyld som gjorde urett, eller for hans skyld som led urett, men for at dere kunne åpenbare deres iver for oss for Guds åsyn.
Så selv om jeg sendte dere et brev, var det ikke bare for den mannen som gjorde urett, eller for den som det ble gjort urett mot, men for at deres sanne omsorg for oss skulle bli klar for Gud.
Wherfore though I wrote vnto you I did it not for his cause that did hurte nether for his cause that was hurte: but that oure good mynde whych we have towarde you in the sight of god myght appere vnto you.
Wherfore though I wrote vnto you, yet is it not done for his cause that dyd hurte, nether for his cause that was hurte, but that youre diligence (which ye haue for vs in the sighte of God) mighte be manifest wt you.
Wherefore, though I wrote vnto you, I did not it for his cause that had done the wrong, neither for his cause that had the iniurie, but that our care toward you in the sight of God might appeare vnto you.
Wherefore, though I wrote vnto you, I dyd it not for his cause that had done the hurt, neither for his cause that was hurt: but that your good minde to vswarde myght appeare among you in the syght of God.
¶ Wherefore, though I wrote unto you, [I did it] not for his cause that had done the wrong, nor for his cause that suffered wrong, but that our care for you in the sight of God might appear unto you.
If, then, I also wrote to you -- not for his cause who did wrong, nor for his cause who did suffer wrong, but for our diligence in your behalf being manifested unto you before God --
So although I wrote unto you, I `wrote' not for his cause that did the wrong, nor for his cause that suffered the wrong, but that your earnest care for us might be made manifest unto you in the sight of God.
So although I wrote unto you, I [wrote] not for his cause that did the wrong, nor for his cause that suffered the wrong, but that your earnest care for us might be made manifest unto you in the sight of God.
So though I sent you a letter, it was not only because of the man who did the wrong, or because of him to whom the wrong was done, but so that your true care for us might be made clear in the eyes of God.
So although I wrote to you, I wrote not for his cause that did the wrong, nor for his cause that suffered the wrong, but that your earnest care for us might be revealed in you in the sight of God.
So then, even though I wrote to you, it was not on account of the one who did wrong, or on account of the one who was wronged, but to reveal to you your eagerness on our behalf before God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11For se, den samme gudfryktige sorgen, hvilken flid den har virket i dere, ja, hvilket forsvar, indignasjon, frykt, lengsel, iver og hevn! I alt har dere vist dere rene i denne sak.
13Hva er det hvor dere ble gjort underlegne de andre menighetene, unntatt at jeg selv ikke var en byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.
14Se, dette er tredje gang jeg er rede til å komme til dere, og jeg vil ikke være en byrde for dere; for jeg søker ikke deres eiendeler, men dere. For barna bør ikke spare opp for foreldrene, men foreldrene for barna.
7og ikke bare ved hans ankomst, men også ved den trøst han fikk hos dere, da han fortalte oss om deres lengsel, deres sorg og deres iver for meg, så jeg gledet meg enda mer.
8For om jeg gjorde dere sorgfulle med mitt brev, angrer jeg ikke, selv om jeg angret. For jeg ser at mitt brev gjorde dere sorgfulle, men bare for en stund.
9Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble sorgfulle, men fordi dere ble sorgfulle til omvendelse. For dere ble sorgfulle på en gudfryktig måte, for at dere ikke skulle lide tap ved oss i noe.
2For hvis jeg gjør dere triste, hvem vil gjøre meg glad, om ikke den som er gjort trist av meg?
3Og jeg skrev nettopp dette til dere, så jeg ikke skulle få sorg fra dem jeg burde glede meg over når jeg kom; da jeg hadde tillit til dere alle, at min glede ville deles av dere alle.
4For ut av mye nød og hjertets kval skrev jeg til dere med mange tårer, ikke for at dere skulle bli triste, men for at dere skulle vite hvor mye kjærlighet jeg har for dere.
5Men hvis noen har påført sorg, har han påført dette ikke meg, men delvis (for ikke å legge for mye press) dere alle.
13Derfor er vi blitt trøstet. I vår trøst gledet vi oss enda mer over Titus' glede, fordi hans ånd har blitt styrket av dere alle.
14For i alt jeg har rost meg av dere til ham, ble jeg ikke skuffet. Men slik vi talte alt sant til dere, slik var også vår rosing foran Titus sann.
15Hans hengivenhet er enda større overfor dere, når han husker all deres lydighet, hvordan dere med frykt og redsel tok imot ham.
16Jeg gleder meg over at jeg i alt har god mot hos dere.
2Åpne deres hjerter for oss. Vi har ikke gjort noen urett. Vi har ikke fordærvet noen. Vi har ikke utnyttet noen.
3Jeg sier dette ikke for å dømme dere, for jeg har sagt før at dere er i våre hjerter til å både dø og leve sammen med oss.
4Stor er min frimodighet overfor dere. Stor er min ros av dere. Jeg er full av trøst. Jeg flyter over med glede i alle våre trengsler.
7Så dere burde heller tilgi ham og trøste ham, så han ikke blir overveldet av for mye sorg.
8Derfor ber jeg dere bekrefte kjærligheten deres mot ham.
9For jeg skrev også med dette i tankene, for å vite om dere er lydige i alle ting.
10Nå tilgir jeg også hvem som helst dere tilgir noe. For hvis jeg har tilgitt noe, har jeg tilgitt det for deres skyld i Kristi nærvær,
17Utnyttet jeg dere ved noen av dem jeg sendte til dere?
18Jeg oppfordret Titus, og jeg sendte broren med ham. Utnyttet Titus dere på noen måte? Vandre vi ikke i samme ånd? Gikk vi ikke i samme skritt?
19Tror dere igjen at vi unnskylder oss overfor dere? For Guds øyne taler vi i Kristus. Men alt dette, elskede, er for å bygge dere opp.
12Vi roser oss ikke selv for dere igjen, men gir dere en anledning til å rose dere av oss, så dere kan svare dem som roser seg av det ytre, og ikke av hjertet.
7For vi har mye glede og trøst i din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt oppfrisket gjennom deg, bror.
8Derfor, selv om jeg har stor frimodighet i Kristus til å påby deg det som er passende,
10Av denne grunn skriver jeg dette mens jeg er borte, for at jeg ikke skal bruke strenghet når jeg er hos dere, i henhold til den autoritet Herren ga meg for å bygge opp og ikke for å rive ned.
12For vår ros er dette: vårt moralske vitnesbyrd, at vi i renhet og gudsfrykt, ikke i kjødelig visdom men i Guds nåde, levde i verden, og særlig hos dere.
13Dette er ikke for at andre skal lettes og dere tynges,
7Eller gjorde jeg en synd ved å ydmyke meg selv for at dere skulle bli opphøyet, fordi jeg forkynte Guds evangelium for dere uten kostnad?
11Hvorfor? Fordi jeg ikke elsker dere? Gud vet.
12Men det jeg gjør, vil jeg fortsette å gjøre, for å kutte av anledningen for dem som ønsker en anledning, slik at de kan bli funnet lik oss i det de skryter av.
8Selv om jeg skulle rose meg noe mer av den autoriteten Herren har gitt oss, til å bygge opp og ikke rive ned, vil jeg ikke bli skuffet,
9for at ikke jeg skal fremstå som om jeg ønsker å skremme dere med brevene mine.
20Vi unngår dette at noen skal klandre oss for denne rikelighet som administreres av oss.
21Med hensikt å ha omsorg for det som er hederlig, ikke bare i Herrens øyne, men også i menneskers øyne.
7derfor, brødre, ble vi trøstet over dere i all vår nød og prøvelse gjennom deres tro.
24Så vis dem beviset på deres kjærlighet for ansiktet til menighetene, og vår rosende på vegne av dere.
18Men hvis han har gjort deg urett eller skylder deg noe, før det opp på min regning.
7Derfor er det allerede en svakhet hos dere at dere har rettssaker mot hverandre. Hvorfor heller ikke lide urett? Hvorfor heller ikke bli bedratt?
10Jeg har tillit til dere i Herren at dere vil mene intet annet. Men den som forstyrrer dere, skal bære sin dom, hvem han enn er.
23Men jeg kaller Gud til vitne for min sjel, at jeg ikke kom til Korint for å spare dere.
1Det er virkelig unødvendig for meg å skrive til dere om tjenesten for de hellige,
7Nå ber jeg Gud om at dere ikke gjør noe ondt; ikke for at vi skal fremstå som godkjente, men for at dere skal gjøre det som er godt, selv om vi framstår som forkastet.
8Jeg taler ikke som en befaling, men for å prøve gjennom andres iver, alvorligheten i deres kjærlighet.
7Det er rett for meg å tenke slik om dere alle, fordi jeg har dere i mitt hjerte, siden dere alle i min fengsling, i forsvaret og stadfestelsen av evangeliet, er delaktige med meg i nåde.
10Men jeg gleder meg stort i Herren over at dere nå har tenkt på meg igjen; dere har jo alltid tenkt på meg, men manglet tidligere anledning.
9ikke fordi vi ikke har rett til det, men for å gi dere et eksempel, slik at dere kan etterligne oss.
16Men takk til Gud, som har lagt samme omsorg for dere i Titus' hjerte.